Vaaler - Grinder 5-2

For å få sett mitt kjære TIL denne helga hadde jeg lagt opp en noe alternativ reiserute til Trondheim, så fredag ettermiddag satte jeg kursen ut av Oslo med Glåmdalen som destinasjon. Var tidlig ute, så la inn noen omveier hvor jeg blant annet møtte en flokk Hereford-kveg på utmarksbeite.

Vel framme i Våler i Solør fant jeg et fantastisk vakkert anlegg, men en bane som lå litt nedsenket i forhold til terrenget rundt, så man hadde høyde rundt hele. Det var snakk om å skifte til kunstgress, men heldigvis har ikke klubben økonomi til den investeringa nå. Håper naturgresset får være der i mange år, selv om det kanskje ikke var Wembley-kvalitet på matta. Dagens motstander var Grinder, fra litt lenger ned i dalen, og det var et på papiret rått parti som ventet gjestene. Ikke nok med at de bare har tatt tre poeng til nå denne sesongen, til dagens kamp kom de helt uten innbyttere!

Etter å ha hørt klubbsangen (Som var over middels lik sangen til et annet VIF) på repeat i over en time startet endelig kampen, og det skulle bare ta tre minutter før hjemmelaget tok ledelsen, og en kjepphøy publikummer utbasunerte «Det blir mer!»

Før ti minutter var spilt fikk en av de hvitkledde en stygg smell i ankelen. Normalt ville han nok blitt byttet ut der og da, men siden de ikke hadde noen innbyttere med seg haltet han videre. Ugunstig!

Hjemmelaget fortsatte å dominere ute på banen, og det var svært fortjent da 2-0 kom etter 21 minutter.

Grinder kom etter hvert også til noen sjanser, og Vaalers keeper gjorde en svært god prestasjon da det som så ut som et dårlig innlegg viste seg å være en veldig god lobb. Han rakk akkurat å rygge bak i tide til å få fingertuppene på ballen og vippe den over tverra til corner.

Etter en kort drikkepause (Noe som forundra meg litt, ettersom det ikke var spesielt varmt, og sola også hadde forsvunnet bak en sky) gikk det svært kort tid før vi igjen fikk scoring til hjemmelaget. 3-0, og jeg begynte å skjønne at det ikke var snakk OM det ble seier, men hvor stor den ville bli.

Jeg hadde knapt rukket å tenke dette, før Grinder fikk frispark et stykke inn på Vaalers banehalvdel. Frisparket ble fint slått inn, tatt ned, vendt rundt, og skutt i mål! 3-1 og nytt liv i kampen.

Etter 42 minutter kom så 3-2, og denne gangen var det et straffespark som ga gjestene mål. Ei dame på tribuna ropte «Kom igjen, nå går vi for 3-3 til pause!».

På overtid av første omgang fikk vi faktisk den sjette scoringa, og nå var det fortjent nok hjemmelaget som økte til 4-2, da et frimark ble lobbet inn i feltet og satt i mål. 4-2 i målprotokollen, og kanskje 12-2 i sjanseprotokollen (Og da har jeg ikke regnet med straffesparket!).

Etter å ha fått påspandert en svært god vaffel i kiosken var det med store forventninger jeg tok plass for å se andre omgang. Ville vi få like mye liv som i første?

Spoiler alert: Det fikk vi ikke. Han som fikk seg en smell i ankelen stilte ikke på banen etter pause, så gjestene var dermed redusert til ti mann, og dermed ble den lilla dominansen enda større enn den hadde vært før hvilen. At det ikke kom flere scoringer på lang lang tid skyldes dels et greit Grinder-forsvar, og dels et ineffektivt og litt giddalaust Vaaler-angrep.

Det eneste av betydning som skjedde de første 35 minuttene av andre omgang var at det ble mer og mer mygg, samt at det kom et par regndråper, men heldigvis ikke mer enn at jeg ikke trengte å hente paraplyen som jeg for en gangs skyld hadde latt ligge i bilen. Det jeg derimot må huske til neste breddekamp er å kjøpe mer myggspray, for det ble jeg nesten tom for.

Mot slutten av kampen ble det mer og mer slurv på banen, og etter 83 minutter pådro Grinder seg et straffespark etter et av de utallige hjørnesparkene hjemmelaget fikk.

Vaalers eksekutør gjorde ingen feil, og hamret straffen inn til 5-2.

Slurvet fortsatte, og for en av Grinders spillere ble det etter 90 minutter nok. Han sa til dommeren at nå kunne han like godt blåse av hvis han ikke skulle blåse på sånne taklinger, og da det umiddelbart kom nok en ny sen takling det ikke ble blåst for forlot han banen i protest.

Det ble ikke flere scoringer, Grinder står fortsatt med 3 poeng, og jeg satte turen videre nordover Østerdalen, før jeg dagen etter fortsatte til Trondheim.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.