Etter en begivenhetsløs kjøretur sørover langs Øyerens østbredd ankom jeg Askim, og oppdaget at også dette stadionet hadde tribuner som var bygd helt uten omtanke for publikum. Siden tordenet hadde tatt en annen vei var det sånn at man måtte velge mellom sitteplass, eller det å se hva som skjedde på banen, for om man tok plass på tribunen, da ville man ikke se annet enn den lave kveldssola rett imot. Utrolig mange stadioner har publikumsplassene denne veien, noe jeg virkelig ikke kan skjønne hensikten med!
Jeg fant ut at jeg ikke skulle være på tribuna i dag, og etter å ha spist en svært god vaffel i kiosken (Som var på motsatt side fra tribuna, noe som umulig kan være bra for omsetninga) stilte jeg meg bak det ene målet. Her hilste Rakkestad-keeper Grabowski på meg, så han huska tydeligvis vår lille Mo i Rana-samtale etter sist jeg var og så laget hans spille.
Bortelaget kom som ventet best i gang, og det hadde ikke gått mer enn syv minutter da kveldens første mål kom. Veteranen Fredrik Nøkleby fikk ballen i feltet, og tok den vakkert ned og vendte seg i rett retning og skjøt. Askims keeper burde nok tatt den, men den spratt forbi ham, og etter et nervepirrende sekund fortsatte den inn i mål.
Rakkestad fortsatte å ha et grep om det som skjedde på banen i 10-15 minutter til, men så slappet de av litt, og dermed kom Askim mer og mer inn i kampen. Etter 35 minutter kom det en stor sjanse til de blåkledde, og Grabowski kunne prise seg lykkelig for at en av medspillerne hans rakk fram og fikk avvrget målet.
Tre minutter senere var det derimot ingen som kunne avverge målet. En corner ble perfekt plassert i feltet, og Arber Rexhaj kunne lekkert heade inn utligningen.
1-1 sto seg til pause, noe som ikke var helt ufortjent slik omgangen hadde utviklet seg. Lagene gikk i gardroben, mens jeg utnyttet muligheten til å ta en vaffel til for å teste om det at den før kampen var så god bare var flaks. (Det var det ikke. Askim bød helt klart på årsbeste på vafler.)
Da dommertrioen etterhvert dukket opp igjen (Lagene hadde da alt stått klare i flere minutter) og andre omgang startet var det tydelig at jeg ikke var den eneste som hadde sett at Rakkestad bare kunne skylde på seg selv for at det var uavgjort. De rødkledde var tilbake i samme sporet de hadde vært første del av første omgang, og virket å ha mer eller mindre full kontroll på det som skjedde på banen.
Tross kontroll lot scoringene vente på seg, og vi som så på måtte ta til takke med litt håndgemeng for å få litt action. Ca halvveis ut i omgangen smalt det i en duell, og han som ble klipt ned var ikke spesielt fornøyd da han kom seg på bena igjen. Det ble heldigvis ikke noe mer alvorlig enn litt knuffing (Mye takket være medspillere som klarte å roe ned situasjonen), men det endte likevel med gult kort til begge de involverte.
Så, litt over halvtimen ut i omgangen kom scoringen de tilreisende, som utgjorde en betydelig del av de oppunder hundre tilskuerne, hadde ventet på. Et skudd som keeper burde hatt en grei jobb med å holde smatt ut av hendene hans og trillet videre, og en Rakkestad-spiller fikk en lett jobb med å sette inn 1-2-målet.
Resten av kampen holdt Rakkestad ballen mye i laget, og klarte effektivt å nøytralisere Askims forsøk på å utligne igjen, og det hele ebbet ut med tre poeng til bortelaget, og ingen til hjemmelaget. Alt i alt var dette nok ikke et ufortjent resultat, men jeg mistenker at Askim-keeperen neppe sover veldig godt i natt.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar