Lys til sinns etter gårdagens eliteserie sto jeg tidlig opp søndag, og oppdaget at værgudene må være LSK-supportere. Dette stoppet meg dog ikke fra å hoppe inn i bilen, tanke opp, og sette kursen sørover mot Bohuslän i Sverige, der jeg hadde sett meg ut ei rute med hele tre kamper i løpet av dagen. Ankom etter et par timers kjøring Fjällbackas idrettsplass, fikk låne et do, og kunne deretter ta anlegget nærmere i øyensyn.
En nydelig gressmatte omgitt av rester av friidrettsfasiliteter, et flott og moderne klubb- og garderobehus, noe jeg tipper er det gamle garderobebygget, en liten gressbane hvor det ble spilt noe knøttefotball, og en alt for trang parkeringsplass. Breddefotball på sitt absolutt beste! Anlegget var sjarmerende omkranset av skog og nakne knauser av den typen man så ofte finner i skjærgården.
To av bortelagets spillere måtte rett før avspark løpe opp og flytte sine feilparkerte biler, men så ble det foretatt myntkast, og så var kampen i gang. Ved kampstart var det ikke spesielt mange utenom foreldrene til ungene som spilte på nabobanen tilstede, men det var et jevnt tilsig, så etter hvert var vi nok nærmere femti stykker som så nabooppgjøret på nivå åtte i det svenske seriesystemet utspille seg.
Innledningsvis følte lagene hverandre litt på tennene, men jeg hadde et inntrykk av at hjemmelaget var et hakk kvassere, så da 0-1 kom etter vel 18 minutter føltes det som om det var litt mot spillets gang.
Hjemmelaget ga likevel ikke opp, og etter ytterligere 10 minutter klarte de å få kranglet ballen inn i mål etter det som må kunne sies å ha vært en aldri så liten keepertabbe.
Det hadde ikke vært så innmari mye derbystemning i størstedelen av omgangen, men at det var litt ekstra på spill fikk vi se helt på tampen av omgangen, da det tok veldig lang tid å få unnagjort et hjørnespark pga knuffing i feltet foran mål. Corneren kunne til slutt tas uten resultat, og dommeren sendte lagene i garderoben for å hente nye krefter med 1-1 på blokka.
Jeg benyttet anledningen i pausen til å gjennomsøke bilen, hvor jeg til slutt fant en svensk tjuekrone jeg trodde jeg husket at lå der. Det ble dermed litt breddesnadder av erkesvensk type i dag også, siden behovet for dobesøk gjorde at jeg ikke rakk å ta ut penger før kampen. (Dersom noen som leser dette jobber i Vipps: Dere må få samordnet dere med svenske Swish så man kan betale på tvers av grensene!)
I likhet med i lavere divisjoner i Norge ble kampen dømt uten assistentdommere, og han som dømte kom til tider med noen merkelige avgjørelser på offsidefronten, men de fleste av dem ble motvillig akseptert av de involverte. Det som derimot ble akseptert uten noen nevneverdige protester var det andre gule kortet til en av Tanums spillere, som dermed måtte tusle tidlig mot garderoben og lagkameratene hans måtte fullføre oppgjøret med ti mann.
Mot slutten av kampen var det veldig mange tungpustete spillere, og det som kunne foretas av bytter ble gjort. Dette ga nok hjemmelaget som fortsatt var 11 mann en liten fordel, og knappe fem minutter før kampen var over lyktes de endelig med å overliste Tanums keeper igjen. 2-1 og stor jubel!
Tanum prøvde nå desperat å få foretatt en utligning, men det ville seg ikke for de svarte og hvite fra kommunesenteret, noe de ble veldig frustrerte over. Det hele toppet seg da dommeren blåste av kampen til hjemmeseier, og det på ny ble tumulter i feltet. Gemyttene så heldigvis ut til å roe seg da jeg hastet opp bakken mot parkeringa for å komme meg videre til dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar