Kolstad - NTNUI 1-2

For en god stund siden ble det snakk i noe sosiale medier om at vi måtte se å få Terje til å dra til Mo i Rana og få krysset av Sagbakken, et av de siste stadionene han manglet i andredivisjon. Etter hvert utkrystalliserte det seg en plan for en helg hvor det gikk an å gjøre både det og andre ting i tillegg, men like før tiden var inne kom det noen skjær i sjøen. Første kamp var likevel uberørt av begivenhetene, så fredag kveld var vi seks spente banehoppere som møttes på banen sør i Trondheim hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Kolstad og NTNUI.

I tillegg til oss seks var også de to Fulham-supporterne Ludvig og William på plass, samt de to Bryne-musketerer Cathrine og Tomas. Det var også flere lokale storheter som hadde tatt turen, men den som glimret med sitt fravær var Martin som også skulle være med på resten av helgas hendelser. Han hadde pga jobb måttet reise for sent til å få med seg denne kampen, og hadde derfor tatt ansvar for å handle inn litt flytende proviant til ferden med en niseters bil jeg hadde leid for å få Terje, Martin, André, Andreas, Sören, Vegard og meg selv trygt videre.

Nok om det, vi hadde altså kommet oss til Saupstad like ved Heimdal, hvor altså Kolstads hjemmebane ligger. Her lå et flott klubbhus med en liten betongtribune langs nordenden av den ene langsida, og en noe større en i sørenden av samme langside. Mellom publikumsområdet og kunstgressmatta sto et litt shabby gjerde, mens det rundt de tre andre sidene av banen var et riktig så fint tregjerde.

Etter innmarsj ble det foretatt et høyt myntkast, og så var det klart for kamp. Ut fra tabellsituasjonen framsto nok gjestene som er serieledere som favoritter, men lenge var det ikke lett å se det ute på banen. Det var hjemmelaget som hadde ballen mest, men det ble lenge skapt ufattelig få sjanser i kampen.

Jeg hadde likevel lite tro på at kampen skulle ende målløst, og denne frykta ble enda mindre da det var spilt 35 minutter. NTNUI var i ferd med å storme framover, og det så virkelig ut som om en av grønntrøyene skulle klare å komme alene med keeper. En av Kolstad-spillerne fikk nå panikk, og rev ham overende. Klink rødt kort, og det ventet nå 55 minutter med en mann mindre på banen for de rødkledte.

Tross overtallet, det sto fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg tuslet inn i klubbhuset for å kjøpe meg en vaffel før flere av de vel 100 frammøtte skulle komme og lage kø.

Etter pause ble det snart klart at det lille overtaket hjemmelaget lenge hadde sett ut til å ha hadde forsvunnet sammen med han som ble utvist. Det meste handlet nå om studentlagets spillere, og et drøyt kvarter inn i andre omgang kunne endelig hun som heiet på dem juble. Det var dømt straffespark, og denne ble satt sikkert i nettet til 1-0.

NTNUI kunne nå feste grepet om kampen enda mer, men igjen måtte vi vente en god stund før det ble scoring. I det 82. spillemintt kom målet, og med 0-2 på stadionuret var vi nok mange som trodde dette var opp og avgjort nå.

Neida, tre minutter senere smalt det igjen, men denne gangen i motsatt ende av banen. Et virkelig perleskudd gikk inn til 1-2, og noen svært spennende sluttminutter vente.

Tross at Kolstad presset som gale, noe som også skapte rom for NTNUI å jobbe i, flere mål ble det ikke denne fredagskvelden, så da dommeren blåste av var det gjestene som kunne juble for tre poeng! Selv fikk jeg med meg følget mitt, vi plukket opp Martin, og satte så kursen østover for en overnatting i Östersund, og et par kamper i nabolaget der dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Malvik/Hommelvik - Kolstad 1-4

Etter å ha spilt i rask rekkefølge med Oslo Postorkester (fredag kveld), Mo Hornmusikk (lørdag formiddag) og Rælingen Musikklag (lørdag ettermiddag) forlot jeg i høy hastighet NM Janitsjar med kurs østover etter å ha pakket sammen trombonen. Etter å ha havnet i et mildt sagt utfordrende trafikkbilde på grunn av stengt E6 og omkjøringer fikk jeg akkurat parkert bilen i tide til å få starta stoppeklokka i det dommeren blåste i gang fjerdedivisjonskampen mellom Malvik/Hommelvik og Kolstad.

Viksletta var et riktig så fint anlegg, og det som umiddelbart imponerte meg mest her var at man i skråninga ved banen ikke bare hadde etablert ei lita tribune, men faktisk også bygd et tak over den som i tillegg fungerte som en utkikksplattform med plass hvis noen ville filme kampen. I dag var det faktisk i bruk til akkurat dette, da lokalavisa hadde startet en satsing med overføring av kampene.

På forhånd var det et visst favorittstempel på de rødkledte fra Trondheims sørvestkant, og innledningsvis levde de også opp til dette. Det aller meste foregikk foran hjemmelagets mål, og når vertskapet endelig fikk yppet seg litt etter knappe tjue minutter endte det med at de måtte bytte ut en spiller pga skade.

Tross dette tilbakeslaget, så kom de helsvarte straks på banen igjen, og i det 24. minutt fikk vi kampens første scoring. Et innkast overrumplet Kolstad-forsvaret og gjorde at ballen endte i mål. Stor jubel blant hjemmefansen, mens de få tilreisende så noe mer betenkte ut over at det hadde blitt 1-0.

Etter å ha tatt ledelsen fikk så Malvik/Hommelvik (Som altså er de to samarbeidende klubbenes førstelag, andrelaget heter også dette, mens tredjelaget heter Hommelvik/Malvik). en svært god periode. Spesielt på sin venstreside skapte de stadig problemer for Kolstad, uten at de lyktes med å få ballen i mål flere ganger.

Det sto dermed fortsatt 1-0 da det ble pause, og jeg tuslet opp til kameraplattformen for en liten prat med lokalavisas utskremte medarbeider. Det ble også tid til å få en vaffel servert av ranværingen som var kampvert og bemannet kiosken før andre omgang ble sparket i gang i et stadig kaldere vær, og med skumle regnskyer som truet uti fjorden.

Det var tydelig at Kolstad hadde bestemt seg for at de ikke skulle gå på noe poengtap mot et nyopprykket lag, og det tok bare fem minutter fra pause til ballen lå i målet bak hjemmelagets målvakt. 1-1, og gjestene hadde fått ferten av blod!

I det 59. minutt fikk så rødtrøyene tildelt et frispark fra en litt skummel posisjon. Jeg tok opp mobilen for å filme, og fikk se keeper gi en retur som ble stupheadet i mål til 1-2!

Etter dette så Kolstad seg aldri tilbake. Litt før det var spilt tjue minutter av andre omgang kom 1-3 etter et mønsterangrep, før det bare to minutter senere igjen ble mål og 1-4.

I sluttminuttene klarte Malvik/Hommelvik å komme seg til et par sjanser, men dette skyldtes nok mer at motstanderne satte seg på sparebluss enn at de selv presterte så veldig. Det ble uansett aldri virkelig farlig, og kampen endte dermed 1-4, og jeg kunne sette kursen tilbake til min søsters bopel for et bedre måltid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Levanger 2 - Kolstad (3-1)

Etter en finfin ferie nordpå var jeg igjen på tur sørover, og la da inn en pitstop på Levanger for å endelig få sett en kamp i Norges sist forsvunne fylke, Nord-Trøndelag, og dermed ha sett kamper i alle de 19 «gamle» fylkene.

Kom fram i god tid etter kjøreturen gjennom Helgelands og Namdalens dype skoger, og fant meg en skyggefull trapp å sitte i fram til avspark nærmet seg. Det virket som de fleste andre hadde tatt varmen på alvor, og planla å komme i siste liten, så mens det knapt var 20 stk på tribunene et par minutter før avspark var det da dommeren blåste i fløyta langt fler, og da hjemmelaget etter 24 minutter satte inn en velfortjent ledelsesscoring kan det ikke ha vært langt unna 100 personer tilstede.

Første omgang var hundre prosent styrt av hjemmelaget, og da et frispark fra spiss vinkel litt etter halvtimen aldri ble klarert sto det 2-0.

Da lagene gikk til pause konkluderte jeg med at Kolstad faktisk ikke hadde hatt en eneste avslutning, og at dette kunne bli en traurig andreomgang. Heldigvis hadde gjestene fra fylkeshovedstaden bestemt seg for å skape ny spenning, og alt halvanna minutt etter pause kom reduseringen til 2-1!

Kolstad fortsatte å produsere mer eller mindre gode sjanser utover i omgangen, men lufta  gikk mer eller mindre ut av ballongen da 3-1 kom et drøyt kvarter etter pausen, også dette på en dødball.

Resten av kampen prøvde Kolstad forgjeves å score på nytt, og da kampen ebbet ut med 3-1 på tavla kunne nok ingen hevde at det var en ufortjent hjemmeseier.

Flere bilder fra kampen ser du på facebook.