IFK Edebäck-Uddeholm - Nordvärmland FF 0-1

Jeg hadde lenge tenkt meg på en liten overnattingstur til Sverige i starten av denne helga, men verken hvor jeg skulle se kamp fredag eller overnatte natt til lørdag var klart før fredag formiddag. Da jeg var ferdig med dagens jobbing ble derfor kursen satt østover, og etter en liten pitstop i Torsby fant jeg fram til en fin liten idrettsplass litt utafor Hagfors hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom IFK Edebäck-Uddeholm og Nordvärmland FF.

Etter å ha parkert betalte jeg meg inn, og kjente den liflige duften av en kullgrill hvor det ble gjort klart for tilberedning av hamburgere. Dette må ha vært en lidelse for spillerne på begge lag, som fikk siste taktikkprat før kampen utendørs, da garderobebygget ikke akkurat var kjempestort. Det kom en jevn strøm av publikum, og i tillegg til noen benker på begge sider av banen besto tribunefasilitetene av et skur med noen stabler med plaststoler, som de som ønsket det kunne ta med dit de ville sitte.

Da kampen ble sparket i gang hadde det blåhvite vertskapet en ganske frisk start, men i en av sine første angrepsbølger fikk gjestene et hjørnespark der ballen gikk i armen på en av motstanderne, så dommeren dømte straffe. (Men var ikke ballen egentlig over streken før det ble blåst?)

Hjemmelagets målvakt (mer om ham senere) gikk i riktig retning, men straffen snek seg inn, og dermed sto det 0-1 like før det var spilt ti minutter.

De for anledningen gulkledde, som så sent som i 2023 spilte på nivå 4 i det svenske seriesystemet, men etter å ha rykket ned den sesongen hadde avsluttet satsingen og restartet mange divisjoner ned tok mer over etter scoringen. Laget kjemper i toppen av divisjonen, med et mål om igjen å etablere seg på et høyere nivå, men flere scoringer så de kunne senke skuldrene litt lot vente på seg.

Det sto fortsatt 0-1 da lagene etter et par minutters overtid gikk til pause, og jeg rakk akkurat å kjøpe meg en av de tidligere nevnte hamburgerne før dommeren blåste i gang andre omgang. Igjen startet hjemmelaget bra, men snart overtok NVFF mer og mer ute på gressmatta foran omlag 70 frammøtte tilskuere, som nok i hovedsak holdt med IFK-erne.

Også i andre omgang lot noen flere mål vente på seg, og det begynte nok å bre seg noe frustrasjon i begge lag etter hvert. Noen litt småhissige hendelser fikk vi, men stort sett var det grei stemning mellom de involverte. Stemningen rundt meg ble derimot dårligere og dårligere ettersom en stadig dalende kveldssol lokket fram fler og fler små blodsugere som tross litt myggspraybruk gjorde det ganske utrivelig å se siste del av kampen.

Drøye fem minutter før full tid klarte en av hjemmelagets spillere å pådra seg et rødt kort etter en håpløs takling omtrent på midtbanen, og hadde det ikke sett tungt ut fra før å skulle slå tilbake, så så det iallfall enda verre ut nå.

Et minutt inn i overtiden kom så en ny hands foran hjemmelagets mål. Keeper Mike Faddoul, som jeg før kampen hadde blitt gjort oppmerksom på at er litt av en lokalkjendis, med nesten 30 000 følgere på Instagram, gjorde seg klar mellom stengene, og denne gangen lyktes han med å bokse ballen ut til et hjørnespark!

Ikke lenge etter fikk de blåhvite en siste sjanse til utligning da samme mann gikk fram til midtstreken og lempet et frispark inn i feltet foran motstandernes mål, men det ville seg ikke for IFK Edebäck-Uddeholm i kveld, og fire minutter på overtid blåste dommeren av kampen. Det hadde endt 0-1, og Nordvärmlands håp om en retur oppover i divisjonssystemet lever videre.

Jeg tok den korte turen gjennom sentrum av Hagfors, og oppover bakkene til Geijersholm, hvor jeg etter å ha hilst på en elg som krysset veien like foran meg kom fram til nattens overnattingssted. Grunnen til at jeg hadde valgt å sove her i stedet for å dra hjemover var at lørdagen var satt av til en tur nordover til Tylldal, for endelig å få krysset ut banen der.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.