Etter å ha åpnet studieåret ved UiO sammen med USO hadde jeg mandag kveld avtalt en svipptur til en bane Ole Jakob manglet som ikke var altfor langt unna. Etter litt forviklinger rundt møtested fant vi hverandre, og jeg satte kursen oppover Romerike, og vi fant etterhvert fram til fotballbanen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Sørumsand og Eidsvold IF.
Siden sist jeg var her hadde den nordligste av de to kunstgressbanene fått nytt dekke, og følgelig var kampene flyttet tilbake hit (Hvor det også ble spilt første gang jeg besøkte anlegget). Jeg fant ut at i dag orka jeg ikke å traske rundt nede ved banen, men tok plass på tribuna hvor jeg skjønte at fotografering kom til å bli nokså utfordrende på grunn av sterk motsol.
Litt av grunnen til at vi hadde endt her var at foruten at OJ manglet å ha besøkt banen her, så var oppgjøret også sportslig ganske spennende, med et hjemmelag som absolutt bør ta flere poeng for å komme seg vekk fra bunnstriden i divisjonen og et tilreisende lag som med seier i dag fortsatt ville være i posisjon til å kjempe i toppen utover høsten. Da kampen kom i gang var det vertskapet som først kunne juble, da ballen alt etter halvannet minutt gikk i mål, men til skuffelse for storparten av de fremmøtte hadde assistentdommeren hevet flagget for offside, men det skulle ikke gå lang tid før Stomperuds sambygdinger igjen kunne juble, da dommeren i det 8. spilleminutt ga rødtrøyene et straffespark. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og dermed sto det med 8:05 på stadionuret 1-0.
Gjestene slo raskt tilbake, og vartet tre minutter senere opp med det som kanskje var kampens fineste angrep. Ballen gikk kjapt fram og tilbake, og lå til slutt i nettet bak Sørumsand-keeperen til 1-1. Hjemmelaget ga likevel ikke opp, og fem minutter etter dette hadde de igjen tatt ledelsen, denne gangen etter at en uheldig Eidsvold-forsvarer satte ballen i eget mål til 2-1.
Det så egentlig ut som om vi skulle gå til pause med ledelse til EIF, men halvanna minutt på overtid fikk de for anledningen sortkledde et hjørnespark som ble ekspedert i mål til 2-2, og dette ble dermed også pausestillinga.
Etter at OJ hadde skaffet seg en vaffel fikk vi og de andre rundt 125 frammøtte igjen se to lag som tydelig viste at dette var en kamp som betød mye for begge. Tenningsnivået var skyhøyt,og jeg mistenkte at når spillerne begynte å bli slitne mot slutten av kampen kunne det fort bli veldig hett ute på matta. Før vi kom så langt tok hjemmelaget igjen ledelsen, og ca 6 minutter inn i andre omgang sto det 3-2.
I det 69. minutt kom så 3-3, og jeg lurte virkelig på hvor dette skulle ende. Begge lag kom seg til flere muligheter til å få det forløsende vinnermålet, og nærmest var det nok hjemmelaget som kom da ballen så ut til å gå inn men i stedet smalt i stolpen.
Som ventet ble det ganske hett mot slutten, selv om lufttemperaturen ikke var allverden å skryte av etter at sola hadde forsvunnet, og både spillere og trenere pådro seg gule kort før kampen var over. Tross heltente aktører på banen, da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-3, et resultat begge lag nok var nokså mellomfornøyde med. Før jeg forlot stadion så jeg for øvrig at Sørumsands trenerapparat sto i en hektisk passiar med dommertrioen, sannsynligvis for å diskutere hendelsen som endte med at treneren fikk gult kort mot slutten av kampen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar