Tistedalen 2 - Selbak 2 (1-3)

Etter å ha hatt en kamp i Vestfold denne tirsdagskvelden på blokka ei stund innså jeg at det ble en roligere aften om jeg istedet dro sørover langs østsida av Oslofjorden. Jeg la inn en liten shoppetur over grensa, og satte deretter kursen rett øst for Halden, hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom andrelagene til Tistedalen TIF og Selbak TIF.

Jeg hadde jo tidligere besøkt Tistedalen og sett kamp på gressbanen der, men nå i høstmørket var det kunstgressbanen, som heldigvis ligger som eget anlegg i Futbology-appen som skulle til pers. Banen ligger usannsynlig idyllisk til ved bredden av Femsjøen, og jeg merket raskt at det ikke bare var gjess som forberedte høsttrekket som holdt til i sjøen. Det var over middels mye mygg på plass, men heldigvis hadde jeg forberedt meg med en boks myggspray i lomma som ble flittig brukt utover kvelden.

Rett før avspark dukket også den lokale banehopperen og Kvik Halden-supporteren André opp, så da var jeg sikra selskap gjennom nitti småkjølige minutter. Det ble raskt klart at det ble mindre selskap enn forventet, da en noe overivrig kampvert hadde bestemt seg for at sjettedivisjon måtte ha minst samme standard på arrangementet som det langt høyere divisjoner har, og bryskt kommanderte min sidemann bak gjerdet, mens jeg under tvil fikk bevege meg langs banekanten for å få fotografert litt.

Ute på lappeteppet av en kunstgressmatte var det gjestene fra Glommas østbredd som kom best i gang, og det var langtfra ufortjent da de i det tiende minutt gikk opp i 0-1. Det ble ved scoringen raskt klart at flesteparten av de 25-30 frammøtte var hjemmesupportere, men et par stykker klappet fra tribuneplass.

Videre utover i omgangen fortsatte grønntrøyene å føre an, men lenge så det ut til at det mest dramatiske som skulle skje var at dommeren pådro seg krampe eller noe lignende. Etter litt bøy og tøy med fæle grimaser involvert bet han likevel tennene sammen og fortsatte.

Vi nærmet oss nå pause, og tross flere muligheter til både økt ledelse og utligning sto det fortsatt 0-1 da en av tistedølene var uheldig og handset i eget felt. Dommeren var ikke i tvil og dømte straffe, og i det klokka mi viste 42:45 (Det gjorde forresten stadionuret også) gikk gjestene opp i 0-2.

0-2 holdt seg til pause, og etter noen minutters hvil var det klart for å fortsette. Det var bare spilt et par minutter da vi igjen fikk en straffesituasjon, og hadde det vært ganske greit med straffen før pause, så var det definitivt ikke greit nå. Det haglet med protester og beskyldninger, men dommeren sto på sitt, og da ting roet seg ned ble ballen skutt i mål til 1-2.

Ikke lenge etter reduseringen kom Østfolds «rossoneri» til en enorm mulighet til å utligne, men da denne ble misbrukt mistet hjemmelaget litt momentum igjen. De var likevel mer med på notene enn de hadde vært før pause, men et lite kvarter inn i andre omgang fikk de seg et skudd for baugen da en av dem klarte å bli utvist. Med ti mann på banen tydet det meste på at det ville bli en tung prosess å skulle få med seg noe i dette viktige bunnoppgjøret.

Resten av kampen fikk vi se begge lag komme til noen store sjanser, og spesielt gjestene blåste noen muligheter som nok ville gjort eksekutørene søvnløse dersom hjemmelaget hadde klart å utligne. Så skjedde derimot ikke, og et halvt minutt inn i overtiden kunne de tilreisende igjen juble da de endelig lyktes i å punktere kampen og sette inn 1-3.

Det ble spilt litt til, men med tomålsledelse så ikke dommeren noen grunn til å legge til allverdens med tid, og da han til slutt blåste av sto det fortsatt 1-3. Hjemmelaget fortvilte, gutta i grønt jublet, og jeg satte kursen hjemover igjen, fornøyd med å ha fått tatt den ene av de to banene i Østfold jeg fortsatt manglet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Pga labre lysforhold dessverre ganske få).