Mauerwerk 1b - Aspern 4-5

Jeg hadde egentlig bare planlagt fem kamper på denne turen, men etter å ha blitt gjort oppmerksom på en mulighet for en kveldskamp også søndag dro jeg fra kampen nord for elva, byttet fra trikk til tog før jeg fant meg noe börek-aktig å spise, og deretter tok jeg buss det siste stykket. Google maps hadde løyet for meg angående hvor man kunne gå inn til banen, men etter en liten spasertur fant jeg riktig ende av anlegget til Ostbahn XI som ikke skulle spille nå, og kom meg inn for å se Oberliga B (som jeg tror er nivå 7)-kampen mellom FC Mauerwerk 1b (som jeg tror betyr reservelaget) og SV Aspern.

Anlegget hadde som så mange andre heromkring et lite serveringssted integrert, men dette lå laaaangt unna kunstgressbanen hvor kveldens kamp skulle spilles. Da jeg kom fram dit fant jeg til min store glede ut at her også var en mindre kioskbu, hvor det ble spilt deilig balkansk musikk. Gleden ble dessverre kortvarig, da denne ble pakket sammen ganske raskt etter jeg kom, så det må ha vært en etterlevning etter en tidligere kamp.

Det lå en liten dis over stadion, og jeg priset meg lykkelig for at jeg hadde vært forutseende nok til å ta med litt tørkepapir i lomma, for kameralinsene mine dugget konstant over av den fuktige lufta og høstkulda. Foran et såvidt tosifra tilskuertall starta kampen, og etter knapt tre minutters spill kunne bortelaget juble for å ha tatt ledelsen 0-1.

Det var liten tvil om at denne kampen var på et lavere nivå enn de jeg hadde sett tidligere på denne turen, men innsatsviljen var det lite å si på. Spesielt hjemmelaget fikk etterhvert opp dampen, og det var på ingen måte ufortjent da 1-1 kom i det 18. minutt etter et veritabelt lynangrep.

Kampen hadde vært preget av svært mange avblåsninger, og spesielt la jeg merke til at det svært ofte ble dømt hands. Etter hva jeg kunne se var det ikke noe feil med noen av disse heller, spillerne var bare generelt uheldige på dette feltet. Jeg er derimot usikker på om det var en hands eller en felling som lå bak da vi tjue minutter etter sist mål fikk et straffespark til bortelaget, som dermed gikk opp i 1-2.

Like før pause vartet de vinrøde (eller kanskje mursteinsrøde) opp med et nytt fint angrep, og det sto dermed 2-2 da lagene fikk en pust i bakken. Hjemmelaget valgte irriterende nok å ta den lange turen bort til garderoben, noe både jeg og de grønnkledte fra Aspern syntes var høyst unødvendig.

Da spillerne endelig returnerte til kunstgresset undret jeg meg om vertskapet var blitt mentalt igjen i garderoben, for det tok bare tjue sekunder fra avspark til grønntrøyene igjen var i ledelsen med 2-3. Mens jeg mer eller mindre konstant pusset dugg fra kameraene mine virket det nå som om gjestene var i ferd med å feste et lite grep om kampen, og etter 70 minutters spill kom så 2-4 før 2-5 kom bare ett minutt senere, noe som ga meg en liten følelse av at ting var i ferd med å bli avgjort.

Hjemmelaget hadde ikke denne følelsen, og bare 95 sekunder etter forrige mål var det deres tur til å juble, mens gjestenes keeper gremmet seg over en grell tabbe som ga 3-5. Når så det som kanskje var dagens fineste skudd ga 4-5 i det 78. minutt virket kampen igjen vidåpen.

Tross et voldsomt press i sluttminuttene, etter 4-5 minutters overtid ble det klart at bortelaget hadde ridd av stormen, og kampen endte 4-5. Jeg trasket på ny gjennom mørket for å komme meg vekk fra stadionområdet, fant tilbake til busstoppet hvor jeg gikk av, og tok en buss-trikk-buss-reise tilbake til overnattingsstedet mitt i Schwechat, hvor jeg underveis fikk se hvorfor det hadde vært så voldsom trafikk av blålys forbi stadion under kampen, da en bergingsbil med en ille tilredt bil kom kjørende forbi mens jeg sto og ventet på en av overgangene.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.