FC Ajax Lasnamäe - FCI Levadia U19 (1-5)

Etter en kort biltur fra dagens første kamp hoppet jeg ut ved det som på kartet så ut som en fotballbane, men som bak gjerdet så ut som masse snø. Her ute i forstaden hadde det virkelig snødd, og noen traktor hadde man ikke tilgjengelig. Det var heldigvis andre folk tilstede, så jeg skjønte at det nok kom til å bli gjort et forsøk på å spille II Liga (altså nivå 4)-kampen mellom Ajax Lasnamäe og Levadias U19-lag.

Spillerne entret banen, og kampen kom i gang, og det ble raskt klart at dette ikke kom til å bli noe oppgjør preget av finspill. Ballen trillet omtrent ikke i det hele tatt i snøen, og hver gang noen prøvde på ei kontring endte det med at både ballfører og de som jaget ham plutselig løp forbi ballen. Det eneste som fungerte her var å peise ballen avgårde med god høyde.

Som om det ikke var nok at det var fæle baneforhold, så var været heller ikke spesielt hyggelig. Det vekslet mellom regn og snø, og blåste ganske godt. Det var heller ikke noe skjerming mot elementene, så vi rundt 30 frammøtte hadde det ganske tøft. Snøen og blåsten gjorde også at når en av hjemmelagets spillere ble liggende og holde seg til låret skjønte man at her var det alvor, for slikt gjorde man ikke frivillig.

Det var de lokale Ajax-spillerne som virket sterkest, men de virket tidvis å delta i et mesterskap i sjansesløsing, for det virket tidvis helt utrolig at det ikke ble noen scoring. Da ballen endelig gikk i nettet etter vel 25 minutter ble det attpåtil blåst frispark motsatt vei. Det ville seg virkelig ikke for de blå!

Som om det ikke var nok at man ikke fikk scort, rett før halvtimen var spilt fyrte en av grønntrøyene av et langskudd som overrumplet de fleste, og keeper kunne bare stå og se på at ballen smøg seg inn ved stolpen til 0-1. Hadde man ikke vært kalde fra før hadde nok denne kalddusjen gjort jobben. Dette var likevel tydeligvis et spark i ræva for vertskapet, som bare to og et halvt minutt senere endelig klarte å score i motsatt ende av banen, så vi igjen hadde balanse i regnskapet med 1-1.

I det 39. minutt scoret gjestene igjen, og dermed sto det 1-2 da vi gikk mot pause. At det ikke ble utligning på overtid var igjen helt utrolig, men bortelaget hadde altså fortsatt en ettmålsledelse da lagene gikk i garderobene, som besto av noen Ramirent-brakker. Jeg gikk meg en runde blant publikum, og la merke til at både på og utenfor banen var det svært høy andel slavisktalende (jeg antar russisk), så det var tydelig at Estland er et land hvor en fjerdedel av innbyggerne har dette som morsmål. Noen servering var det ikke å oppdrive, så jeg fikset opp en pose med noe røkt og tørket salt svinekjøtt som holdt den verste sulten unna. Slett ikke verst, men man var helt avhengig av å ha drikke til!

Etter pause fortsatte hjemmelagets sjansebonanza, men ikke snakk om at ballen ville i mål flere ganger. Nok en gang føltes det nok derfor knalltøft da det var Levadia-juniorene som scoret 1-3 like etter at timen var spilt. Snøen fortsatte å påvirke spillet mulig, selv om den nå selvsagt var mer nedtråkket, og i det 78. minutt kom så 1-4 da de grønne endelig lyktes med å mestre en kontring, og fikk overlistet målvakten som hadde plassert seg voldsomt langt ute.

Jeg tilkalte igjen skyss, og kom meg videre til dagens siste kamp, mens jeg gikk glipp av kampens siste scoring, så det endte 1-5 etter det som kanskje er en av de aller dårligste fotballkampene jeg har sett noensinne.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.