Ny frihelg, og dermed ny todagerstur til Sverige. Miniturnéen startet grytidlig lørdag morgen, og jeg hoppet i bilen og satte kursen østover. Kom etter et par timer til Torsby, hvor jeg tok en pitstop på Systembolaget, før jeg fortsatte sørover, denne gangen langs Frykens østbredd, til jeg kom til den lille landsbyen Lysvik, og fant fram til idrettsanlegget her, hvor det var klart for kamp i division 6 (altså nivå 8) mellom Lysviks IF og IFK Sunnes U-lag.
Hjemmelaget arrangerte i dag en stor aktivitetsdag, siden både herre- og damelaget skulle spille hjemmekamp, og jeg skjønte raskt at her ble det folksomt. Det var allerede en lang rekke biler parkert langs grusveien inn til arenaen, så jeg satte fra meg bilen i veikanten og tok beina fatt de siste meterne. Etter å ha sett flere kveldskamper med dårlig lys i det siste var det deilig å kunne skru ned ISO-en på begge kameraene, mens jeg hørte dansebandet Stig Berits gjennomføre en liten lydsjekk i skarp konkurranse med Judas Priest og Guns 'n' Roses som dundret ut fra høyttalerne på klubbhuset.
Da dommeren blåste i gang kampen klokka elleve var det godt over hundre tilskuere tilstede, og til glede for de fleste av dem var det hjemmelaget som kom best i gang. Det meste av spillet foregikk foran de blåhvites mål, og da vi etter ti minutters spill fikk se 1-0 bli satt i nettet var det absolutt fortjent. Målscorer feiret som en gal, og løp mot tribuna og viste fram en t-skjorte han hadde under den svarte og gule spillertrøya.
Det kom etter hvert litt fler folk, og jeg så også en del jeg ikke hadde sett ved min første telling, så jeg konkluderte litt før pause med at det faktisk måtte være minst to hundre som hadde tatt plass rundt den lekre gressmatta, noen på tribunene, noen stående bak gjerdene.
Vi fikk ikke flere mål før pause, så da lagene samlet seg for en peptalk og muligheten for noen taktiske justeringer, mens ungene på stadion stormet mot brannbilen for å ta del i det annonserte «godisregnet» sto det fortsatt 1-0.
Jeg benyttet anledningen til å oppsøke mannen med t-skjorta, og fikk se at motivet han viste fram var et hjerte og teksten «Nermark». Hvem eller hva dette siktet til er ukjent for meg, men at jeg fikk dokumentert det vakte iallfall stor glede blant lagkameratene hans.
Da andre omgang startet gikk vertskapet rett i angrep, og rett før det var spilt tre minutter slo de inn et hjørnespark som ble stanget rett i mål til 2-0!
Like etter at timen var spilt kom så 3-0, og jeg mistenkte at kampen nok var avgjort nå. Lenge var også hjemmelaget nærmere å øke ledelsen ytterligere enn hva de tilreisende var å redusere, men da vi nærmet oss at det bare var et kvarter igjen å spille ble det satt inn en sluttspurt. Det hele startet egentlig da Lysvik-spillerne gjorde den klassiske tabben å slutte å spille fordi de mente ballen hadde vært ute. Dommeren blåste derimot ikke, noe som ga Sunne en stor gratismulighet som de likevel ikke klarte å utnytte. Lysviks trener var uansett svært lite fornøyd.
Tross det økte trykket fra gjestene klarte Lysvik å ri av stormen, så da kampen ble blåst av var stillinga ennå 3-0. Mens spillere og dommere takket hverandre og publikum for kampen ble det gjort klart til damekamp som skulle starte like etterpå. Selv fant jeg tilbake til bilen, og klarte på mystisk vis å komme meg ut av den overfylte veien igjen og få satt kursen mot nok en kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar