Holeværingen - Hokksund 2 (11-2)

En bane jeg lenge har tenkt å ta, men som det aldri har passet å få krysset av er Svendsrudmoen i Hole, men nå var endelig tiden kommet. Jeg plukket opp Ole Jakob, krysset Sollihøgda, inntok en kjapp matbit på Spar på Sundvollen, og så var vi på plass og klare for sjettedivisjonskampen mellom Holeværingen og andrelaget til Hokksund.

Holeværingen er på vei opp igjen etter en bølgedal, og stilte et lag med flere spillere med eliteserieerfaring. Selv om erfaringen begynner å bli noen år gammel, var det ingen tvil om at laget som har vunnet alle sine kamper i år var skyhøye favoritter her på gressbanen på et anlegg som også inneholdt et gressfelt og en stor og en liten kunstgressbane.

Som jeg mistenkte tok hjemmelaget umiddelbart tak i kampen, og det var bare spilt 7 minutter da et litt sjabert utspark ble nådeløst utnyttet og 1-0 lobbet inn i nettet bak gjestenes keeper.

70 sekunder senere kom også 2-0, før vi fikk et lite opphold i målstrømmen. Vi måtte vente helt til det 22. minutt før det igjen ble mål, og denne gangen var det en retur etter et frispark som ble satt i mål til 3-0.

Dagen før kampen hadde det regnet ganske kraftig, og i tillegg til at dette hadde gitt mygga en voldsom inspirasjon til å myldre fram gjorde det at enkelte deler av fotballbanen, samt store deler av området rundt den var utrolig fuktige. Vaflene jeg sendte min kumpan for å kjøpe var heldigvis ikke fuktige, men derimot svært gode. Mens vaffelen ble spist kom 4-0 etter 25 minutters spill, før vi i det 29. minutt fikk et straffespark i motsatt ende av banen fra der det hadde blitt scoret så langt. Straffeskytteren klarte å overmanne en god målvakt, og dermed passerte vi halvtimen spilt med 4-1 i målprotokollen.

Like etterpå fikk hjemmelaget et frispark de benyttet anledningen til å ta lynkjapt før gjestene var klare, og dermed sto det 5-1, før vi like før pause også fikk 6-1. Denne ledelsen tok hjemmelaget med seg inn i garderoben, mens jeg og OJ gikk i bilen for å bunkre litt.

Etter hvilen hadde rødtrøyene fra Hole kanskje giret ned litt, men vi skulle få enda fler scoringer. Foran stadig færre tilskuere (På det meste var vi kanskje 15, det var vi ikke i nærheten av i andre omgang) kom omgangens første mål etter et hjørnespark i det 59. minutt.

8-1 kom så med 61:10 på min stoppeklokke, før et fripark ble hamret i mål til 9-1vel tre minutter senere.

I det 72. minutt ble det så tosifret for hjemmelaget da de satte inn 10-1, og etter 84 minutters spill ble nok et hjørnespark gjort om til scoring og dermed 11-1.

Eikværingene hadde tross at kampen forlengst var avgjort ikke gitt opp å pynte litt på resultatet, og godt inne i overtiden var det deres tur å score på et hjørnespark. 11-2, er kanskje ikke allverden å skryte av, men man doblet iallfall antall scoringer.

Kampen endte etter enda noen minutter 11-2, og jeg og OJ forlot åstedet noe gladere enn hva bortelaget nok gjorde, mens hjemmelaget fortsatt er ett av seks lag i norsk herrefotball som pr 19.9. har vunnet alle sine seriekamper.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

En liten bonusvideo der en av Holeværingens spillere får et frisparkskudd rett i fleisen og går i bakken: