Re 2 - Vear 2 (9-1)

Utallige ganger når jeg har vært på vei hjem fra en kveldskamp i Vestfold eller Telemark har jeg blitt sendt på omkjøring omtrent ved Horten og noen mil nordover. En voldsomt irriterende omvei, men her har jeg også sett en fin liten fotballbane like ved veien, og denne tirsdagen var det nettopp hit til Bibomyra jeg satte kursen etter en kjapp middag for å se sjuendedivisjonsoppgjøret mellom andrelagene til Re og Vear.

Re var jeg jo i vår og så spille på sin førstelagshjemmebane, men andrelaget spiller altså sine kamper her på det som opprinnelig er anlegget til IL Ivrig, en av klubbene som sto bak overbygningen Re FK. Det som møtte meg ved ankomst var en kunstgressbane med noen løpebaner rundt, et litt slitent klubbhus, og noen bygninger som først og fremst gjorde nytte som skistadion. Det var greit med folk tilstede da jeg kom, ettersom det ble spilt en G14-kamp, men jeg mistenkte helt riktig at de fleste av disse nok ville forsvinne før avspark i kampen jeg var her for å se.

Tross at det var en kunstgressbane lå det en liflig duft av nyklipt gress over anlegget, fordi man hadde vært utspekulerte nok til å klippe skråninga mellom klubbhuset og banen nå akkurat før kampen skulle starte. Etter at lagene hadde hilst på hverandre ble så spillet satt i gang ute på matta, og innledningsvis kom begge lag til noen sjanser som ingen kunne sagt noe på om hadde endt med scoring.

Jeg hadde nesten begynt å lure på om dette skulle bli en sånn kamp der ingen klarte å score da vi i stadig dårligere lysforhold passerte ti minutter spilt. Min frykt skulle etterhvert bli grundig bragt til skamme, men det første lettelsens sukk kunne både jeg og hjemmelaget trekke da 1-0 kom da det akkurat var spilt 13 minutter.

Hjemmelaget hadde nå opparbeidet seg et lite overtak, men vi måtte vente helt til det 22. minutt før vi igjen fikk et mål, og da skulle det være av det spektakulære slaget. Et hjørnespark ble klarert, men ballen traff en Re-forsvarer som klinket til omtrent fra midtbanen. Umiddelbart forsvant den til himmels, så jeg er sikker på at alle som var tilstede var sikre på at den skulle forsvinne ut og lande i nærheten av Holmestrand. Til alt hell tok jeg likevel ikke ned telefonen, men fortsatte å filme, og fikk dermed fanget opp at ballen plutselig kom ned og snek seg inn like ved stolpen. 2-0!

Etter dette handlet kampen ikke lenger om hvem som skulle vinne, men om hvor stor seieren skulle bli. Det fantes ingen tvil om at det var Re 2 som var klart best, og det kom scoringer i både det 27., det 29., det 35. og det 37. minutt. Det sto dermed 6-0 da lagene tok pause, og når sant skal sies hadde gjestenes målvakt vært blant lagets klart beste spillere (Bortsett fra på 5-0-scoringen, da han nok må ta en ikke ubetydelig del av skylden for at det ble mål).

Etter pause var det en ganske slukøret gjeng som kom ut fra bortegarderoben, men det var tydelig da dommeren igjen blåste i gang kampen at de hadde bestemt seg for å late som om første omgang ikke hadde funnet sted. Faktisk så de innledningsvis ganske friske ut, men etter knapt ni minutter fikk de seg en kalddusj da vertskapet gikk opp i 7-0.

Fra bunnen kan det bare gå oppover sies det, og nå gikk det faktisk bare to minutter før vi fikk en redusering til 7-1, og som en av rødtrøyene høylytt erklærte, nå sto det 1-1 i andre omgang!

Det lille lyspunktet for de tilreisende varte dog ikke spesielt lenge. Hjemmelaget tok igjen tak i kampen, og med 58:30 på min klokke kom 8-1. Etter dette gikk det et kvarter før vi igjen fikk scoring, og det sto 9-1.

Nå vet jeg ikke så mye om hva som skjedde de neste ti minuttene. Jeg hadde spist lunsj i Regjeringskvartalet i dag, og har må det ha vært noe muffens for jeg hadde kjent at det var ting på gang innvendig. Jeg ba derfor den eneste andre tilskueren jeg så om å oppdatere meg når jeg kom ut igjen, og forsvant en høyst nødvendig tur inn i sokkeletasjen på klubbhuset.

Da jeg med fem minutter igjen av kampen atter kom ut i det fri var jeg veldig spent på hva jeg hadde gått glipp av, men det skulle vise seg at ingen av lagene hadde scoret, noe de heller ikke gjorde de resterende minuttene. Kampen endte dermed med en noe flatterende 9-1-seier til Re 2, og jeg kunne returnere mot hovedstaden, denne gangen uten å bli sendt på noen omkjøringer.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.