Overraskende nok viste det seg på innmarsjen at begge lag stilte i bortedrakter i dag, visstnok fordi Florø ennå ikke hadde fått levert sine nye hjemmedrakter, og de røde bortedraktene funka dårlig sammen med Spjelkaviks røde hjemmedrakter.
Fra avspark kom hjemmelaget lynraskt i gang, og etter ca 30 sekunders spill kom de til sin første store sjanse. Etter denne opprettholdt de lenge presset, og vant flere hjørnespark, men scoring ble det ikke. Det ble det derimot da en av Florøs spillere foretok en ulovlig handling innenfor sekstenmeteren litt før kvarteret var spilt, og med 14:00 på min stoppeklokke sto det 1-0 etter straffesparket.
Florø, som spilte i divisjonen over i fjor, og nok hadde et ørlite favorittstempel før denne kampen, våknet litt til etter dette, og drøyt ti minutter senere herjet de litt med et for anledningen litt slapt hjemmeforsvar. 1-1, og vi var like langt.
I det 38. minutt var det så hjemmelagets tur å herje litt med motstanderne. Florø klarte aldri å få kontroll på et Spjelkavik-angrep, og til slutt endte ballen i nettet. 2-1.
Jeg hadde akkurat begynt å forberede meg på at det ville stå 2-1 til pause da dommeren igjen blåste foran gjestenes mål. En av «Vika»-spillerne hadde blitt felt, og igjen ble straffen satt i mål. Det sto dermed 3-1 da lagene passerte over gressbanen rett ved på vei mot garderobene for å omgruppere litt.
Jeg benyttet naturlig nok pausen til å skaffe meg en vaffel, og jeg må si at om den bare hadde vært bittelitt mer nystekt, så hadde vi snust på årsbeste! Samtidig slo jeg også av en prat med en kar fra lokalnyttnettstedet spjelkavika.no, og fortalte litt om banehopping og at Spjelkavik stadion nå var blitt min bane nummer 463.
I andre omgang forventet jeg at Florø ville prøve å slå tilbake, men vi omlag 150 som var tilstede fikk se en gjeng sunnfjordinger som var uventet tannløse. I stedet for å fokusere på å score mål virket det som om de fokuserte på alt som var galt, og det kunne virke som om de syntes det meste var galt, og da kanskje spesielt dommerens avgjørelser. Det var for øvrig samme dommer som i går (men med andre AD-er), og jeg må si jeg etter to kamper med ham ikke har noe å utsette på dømminga hans.
I det klokka mi passerte 57 spilte minutter gikk det fra vondt til verre for de for anledningen rødkledde. Spjelkavik fikk sette inn 4-1, og fra nå var det egentlig ikke noen spenning rundt hvorvidt det skulle bli hjemmeseier eller ikke, men bare om Florø ville få flere trøstemål.
Det skulle det vise seg at de tross flere minutters tillegg i tiden ikke fikk, så hjemmelaget kunne dermed juble for årets tre første poeng. Selv satte jeg kursen mot Color Line Stadion, og eliteseriekamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar