Fram Larvik 2 - Nøtterøy (2-0)

Ny kveld, ny tur. Denne gangen gikk ferden etter at jeg hadde laget en helt fremragende Pasta Carbonara mot Vestfold, et fylke hvor det blir stadig færre baner igjen å ta. Jeg parkerte, spankulerte over den nye hovedtribuna som ikke var bygd ennå sist jeg var her, og fant fram til kunstgressbanen hvor det i kveld skulle spilles femtedivisjonskamp mellom andrelaget til Fram Larvik og Nøtterøy.

Litt etter at lagene dukket opp for å varme opp kom også Mads, som hadde beveget seg ut av hjemfylket Telemark, og sammen ble vi sittende og vente på avspark. Etter at myntkast var foretatt ventet jeg at dette ville skje raskt, men av noen grunn jeg ikke skjønte lot det vente på seg. Plutselig så jeg hvorfor: En av vannsprederne som skulle sørge for optimale spilleforhold nektet å la seg slå av, og selv om man prøvde å vri den vekk fra banen lot det seg ikke gjennomføre noe kamp så lenge den var på.

En tekniker dukket etter hvert opp og vippet opp et par kumlokk og forsvant nedi, men uansett hvilken kran han skrudde på ville ikke vannet stoppe. Det ble snakket om å flytte kampen over til gressbanen like ved, og jeg vurderte om jeg i så fall overhode skulle orke å se kamp eller bare dra hjem med uforrettet sak. Heldigvis fikk noen da en genial idé. En søppeldunk ble hentet, snudd opp ned og plassert over vannstrålen! Når det i tillegg ble lagt en betongblokk oppå dunken sørget dette for at vannet i stedet for å sprute over alt nå bare sildret utover, og kampen kunne endelig komme i gang, ca 20 minutter forsinket.

Ute på kunstgressmatta bar kampen innledningsvis litt preg av at det hadde vært en litt spesiell oppkjøring til kampen, men etter hvert produserte begge lag noen halvsjanser. Mål fikk derimot ikke vi omlag 50 frammøtte se før en av hjemmelagets menn etter 11 minutter ladet kanonen og fyrte av et flott skudd som ga 1-0.

Kampen fortsatte å være ganske sjansefattig (Men definitivt fartsfylt og underholdende likevel), og vi fikk ikke flere scoringer i første omgang. Det sto altså 1-0 da lagene gikk i garderoben, mens jeg gikk til kiosken for å teste de lokale vaflene. Absolutt godkjent av klubben jeg tidligere har kåret til å være helt i norgestoppen hva angår hamburgere på A-lagets kamper.

Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som før hvilen. Ingen av lagene klarte helt å feste noe grep, men man så at Fram-rekruttene var fornøyde med å lede med det ene målet de hadde, mens gjestene fra Færder ble mer og mer desperate i sine forsøk på å finne fram til mål.

Etter som sola havnet lavere og lavere på himmelen påvirket den spillet litt med at ikke bare skinte den den ene veien, fra vinduene i motsatt ende av banen kom det også noen reflekser som helt sikkert irriterte noen av spillerne innimellom. Men en knapp halvtime før kampslutt var det slutt på problemene, da sola forsvant og man heller kunne klage over at det ble litt småhustrig.

Mot slutten av kampen presset Nøtterøy veldig på, og vant noen dødballer. Et frispark var svært nær å ende i mål, men hjemmelagets målvakt kunne takke en kombinasjon av flaks og dyktighet for at han til slutt lå og holdt rundt ballen!

På overtid var det så Nøtterøys keeper sin tur til å være i begivenhetenes sentrum. Mannen i gult hadde blitt med opp for å prøve å få kjempet inn en utligning på et frispark nesten ute ved cornerflagget. Dette skjedde ikke, derimot ble ballen klarert, og en kontring satt i gang som endte med at ballen ble trillet inn i det tomme målet til 2-0!

Etter dette fikk gjestene litt tid til å prøve å få et trøstemål, men dette lyktes ikke, og hjemmelaget kunne dermed feire en 2-0-seier da dommeren blåste av. Selv hastet jeg mot bilen, skysset Mads til togstasjonen, og satte kursen hjemover etter det som til slutt ble en riktig så fin kveldstur.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Arnadal - Nøtterøy 1-5

I grått høstvær satte jeg på nytt kursen sørvestover fra hovedstaden, med mål om å se minst en kamp i Vestfold. Etter som jeg kom lenger vest lettet skydekket, og da jeg svingte av E18 like ved Tønsberg. Jeg krysset litt overrasket kommunegrensa til Sandefjord (Jeg var av noen grunn overbevist om at reisemålet mitt lå i Tønsberg kommune), og kom etter hvert fram til Arnadal idrettsplass, hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Arnadal og Nøtterøy.

Etter å ha sett meg litt rundt på anlegget som hadde to nydelige gressbaner og en noe sliten kunstgressballbinge lot jeg meg fortelle at gjestene hadde alt å spille for i dag. Med seier ville de være sikret opprykk til neste års fjerdedivisjon! Hjemmelaget slet tungt i motsatt ende av tabellen, så en borteseier ville ikke akkurat være noe overraskende resultat.

Av mystiske grunner kom kampen i gang nesten fem minutter forsinka, og da det ble blåst i gang var det hjemmelaget som gikk rett i angrep. Dette hjalp dem dessverre lite, for før det var spilt to minutter av kampen hadde gjestene tatt ledelsen.

Rødtrøyene fra Arnadal (et sted jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om før jeg bestemte meg for å dra dit på fotballkamp) ga likevel ikke opp. I det åttende minutt fikk de et hjørnespark, og vips så hadde de utlignet (selv om nok bortelaget ville hatt en avblåsning for angrep på keeper)!

Gjestene fortsatte etter utligningen slik de hadde startet, med sterk dominans. Det varte og rakk likevel før de fikk noen uttelling på sjansene sine, og først knapt fem minutter før pause fikk vi noenogtretti som var kommet for å se kamp se en scoring igjen. Etter det som føltes som en million dødballer var det en corner som til slutt endelig havnet i nettet. 1-2 sto seg til det ble pause.

Pausen brukte jeg siden det ikke var noen kiosk på stadion til heller å fylle på med litt sårt tiltrengt myggspray. Bekken som rant forbi like nedafor banen var tydeligvis et godt oppvekstområde for knott og andre blodsugere. Heldigvis hadde sprayen den ønskete effekten, så andre omgang ble levelig.

Like etter pause møtte jeg Magnus Campbell, og ble størsteparten av andre omgang stående sammen med ham og en kamerat av ham. Vi fikk fra sidelinja se at gjestenes opprykk aldri ble virkelig truet, og like etter at timen var spilt ble virkelig konfettien ladet i kanonen da 1-3-målet kom.

    

12 minutter senere kom 1-4, og etter en litt slapp periode der begge lag nok innså at dette var avgjort og vel så det kom 1-5 med knappe fem minutter igjen av kampen.

Flere scoringer kom det ikke, og da dommeren blåste av kunne gjestene juble, mens ryktene sa at det var planlagt opprykksfest samme kveld. Selv hoppet jeg igjen i bilen, og satte kursen mot Larvik, hvor jeg tenkte meg på en kamp nr 2 for dagen i det fine høstværet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.