Bovall-Hunnebo - Herrestad 2 (4-3)

Etter fredagens kamp hadde jeg en rolig natt i Fjällbacka (Det inntraff så vidt jeg vet ingen mord) sto opp, tok en liten sightseeingtur, og satte kursen videre sørover langs Västkusten. Etter litt om og men fant jeg fram til stadion i Hunnebostrand, innså at jeg holdt på å glemme å stikke på Systembolaget, så jeg dro til Kungshamn en tur, og dro deretter tilbake til stadion og begynte å vente på division 6-kampen mellom Bovall-Hunnebo og Herrestad 2.

Da kampstart nærmet seg gikk jeg inn og tok Hunnebovallen i nærmere øyensyn. Bohuslän har stolte steinhuggingstradisjoner, og dette var veldig tydelig inne bak det høye tregjerdet. Ikke bare var selve tribuna murt opp i rødlig granitt, også gjerdestolpene var hogget ut av kraftige steinblokker. Ellers var her en nydelig gressmatte, et litt slitent garderobebygg og et ganske nytt klubbhus med forsamlingslokale.

Da ballen ble sparket i gang var vi såvidt et tosifret antall tilskuere, men det kom stadig sigende til nye, men vi var neppe mer enn femten tilstede da hjemmelaget etter 11-12 minutters spill fikk et straffespark, som med 12:10 på min stoppeklokke ble omgjort til scoring.

Hjemmelaget drev på ingen måte med noen enveiskjøring her, men de hadde utvilsomt et lite overtak ute på banen. Det var nok derfor et hardt slag for dem da det var gjestenes tur til å få straffespark etter en halvtimes spill. Var nedturen ved at det ble straffe stor, så var nok oppturen da keeper klarte å stoppe ballen fra å gå i mål enda større. Fortsatt 1-0.

Samarbeidslaget fra nordenden av Sotenäs kommune ble helt klart inspirert av strafferedningen, og tok kanskje enda mer over. Med såvidt over fem minutter igjen av omgangen rullet de så ut et strålende angrep, som ble kronet med en kanskje enda mer strålende avslutning. 2-0!

Tomålsledelsen sto seg til pause, og jeg gikk for å prøve å kjøle meg ned litt med noen varer fra kiosken. Da jeg kom til den lille luka i enden av garderobebygget inntraff umiddelbart en liten krise: De hadde basert hele kioskdriften på Swish, og hadde ingen vekslepenger for oss stakkars nordmenn som vil betale med kontanter. Jeg hadde heldigvis to tikroninger nederst i lomma, og fikk litt rabatt på en is som egentlig kostet litt over tjue kroner. Super service!

Før andre omgang startet la jeg merke til noe jeg aldri har sett før. Jeg så meg rundt etter toalettmuligheter hvis noen krise skulle inntreffe, og så plutselig et skilt som viste at her var det toalett. Til min store forundring var dette skiltet på døra inn til dommergarderoben, som altså hadde en dobbel funksjon! Når man tror man har sett alt, så dukker det altså opp noe som dette.

Gjestene fra Uddevallas forsteder hadde tydeligvis bestemt seg for å heve seg i andre omgang, og fikk etter rundt tre minutters spill et hjørnespark. Det kunne de visst ha spart seg, for ballen ble satt rett til en motstander som satte i gang en kontring som endte med mål og 3-0!

Seks minutter senere ble det en ny mulighet, og med en ny hjørnesparkseksekutør ble det andre boller. Ballen gikk rett på panna til en lagkamerat og i mål. 3-1, og litt nytt liv i kampen.

Vi hadde nettopp passert en times spill da hjemmelaget igjen lagde mål, og med 4-1 var jeg så dum at jeg trodde at nå var nok kampen avgjort. De orange fortsatte å kjempe for å hente inn ledelsen, og i det 77. minutt kom 4-2.

Spillet bølget nå fram og tilbake, men akkurat slik jeg hadde følt at vertskapet hadde et lite overtak i første omgang, så var det definitivt de tilreisende som nå presset mest på, og litt etter at klokka passert 83 spilte minutter ble et hjørnespark igjen konvertert til mål. 4-3, og alt var duket for en høydramatisk avslutning på kampen.

Det kom faktisk flere sjanser både for hjemmelaget til å sette spikeren i kista, og til bortelaget til å utligne, men etter noen minutters overtid blåste dommeren av, så flesteparten av de nå rundt 30 tilstedeværende kunne juble for seier, mens jeg hastet videre til dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.