Lurøy - Gruben 1-5

Igjen hadde jeg tatt turen nordover for å spille konsert med Mo Hornmusikk, og igjen sørget jeg for å kombinere dette med litt groundhopping. Denne gangen hadde det enedelig budt seg en mulighet til å få krysset av en av mine mest kortreiste baner, så etter litt organisering hadde jeg sørget for å bli plukket opp tidlig lørdag morgen av en av hjemmelagets spillere som tok meg med til Stokkvågen. Her ble bilen parkert, før vi tok ferga utover til Onøy, og ble fraktet videre til banen på Lurøya hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Lurøy FK og Gruben IL.

Siden jeg kom sammen med spillerne ble det litt ventetid før avspark, så jeg benyttet anledninga til å klatre litt opp i knausen bak den flotte gressbanen for å nyte utsikten. Jeg trakk så ned mot gresset igjen, og slo av en prat med et par tidlig fremmøtte tilskuere som var på plass mens vi ventet på avspark.

Da kampen kom i gang så det innledningsvis ganske jevnt ut, men anført av den tidligere toppdommeren Jonny Ditlefsen på sidelinja virket det etterhvert som om Gruben var i ferd med å feste et lite grep om kampen. Det hele ble bivånet av et stadig stigende antall publikummere, men utenom at den tidligere Rana FK-spilleren Niklas Bakksjøs barn prøvde seg med noen taktfaste «Heia Rana!»-rop var det ikke mye aktiv support å spore verken for vertskapet eller de tilreisende.

Det var som sagt de grønnkledte som førte an, og i det tjuende minutt fikk de endelig uttelling, da et hjørnespark traff en umarkert spiller som satte det i mål til 0-1. Det så riktignok ut som om det hadde svingt over streken på sin vei mot feltet, men det hadde verken hoved- eller assistentdommer sett, så målet ble tellende.

Dette målet var det eneste nevneverdige i resten av omgangen, utenom en og annen takling som kanskje var litt over streken, samt en situasjon hvor Gruben ville ha straffe, men det ble dømt frispark rett utenfor streken. Det sto derfor fortsatt 0-1 da lagene kunne samle seg sammen med diverse insekter og diskutere hva de skulle gjøre i andre omgang. Selv sørget jeg for å få i meg litt medbragte godsaker, og så var både jeg og spillerne klare for ny innsats.

Jeg hadde forventet at karene fra Lurøy nå kanskje ville sette alt inn på å få en tidlig utligning, men dessverre for dem var Grubens betydelig yngre mannskap mer påslått, og etter at de før det var spilt fem minutter etter hvilen hadde økt til 0-2, så ble det i det 53. minutt dømt et straffespark som ble sikkert satt i mål til 0-3.

Utover i omgangen ble det etterhvert voldsomt mye klaging, og så mye bannskap at dommer Makumbu måtte be spillerne holde igjen på ordbruken, noe som faktisk ble fulgt opp. Han klarte også å få den mer generelle klagingen til å roe seg ned, så vi slapp å se at noen pådro seg mer enn ett gult kort.

Etter 70 minutter slo Gruben til med en lang ball som så ut til å gå over mål, men i siste liten duppet den ned og traff tverrliggeren, dette overrumplet keeper såpass at han bokset den til en slags retur, som enkelt ble satt inn til 0-4.

Tre minutter senere kom så 0-5, og hadde ikke kampen alt vært avgjort som en borteseier, så var den definitivt det nå. En selvutnevnt ballhenter på stadion fryktet at Gruben skulle finne med 8-9 mål, men jeg beroliget ham med at det kunne jeg ikke tenke meg at de orka.

Det skulle vise seg at jeg fikk rett. Grønntrøyene fikk ikke flere scoringer, mens derimot Lurøy klarte å få seg et trøstemål knapt fem minutter før full tid. På et frispark litt ut mot kanten ga dommeren hjemmelagets spillere beskjed om å trekke litt unna ballen, og samtidig tok den gamle Stålkameratene-spilleren Aleksander Djønne frisparket kjapt. Han overrumplet dermed alt og alle (inkludert meg som hadde tenkt å filme frisparket), og ballen gikk i mål til 1-5.

Gruben var ikke veldig fornøyde med at Djønne ikke hadde fått beskjed om å vente på fløyta, men med en solid ledelse orka de heldigvis ikke å krangle veldig, og vi gikk derfor inn i overtiden fortsatt med 1-5 i boka. Dette ble også sluttresultatet etter et par-tre minutters overtid, og vi kunne igjen komme oss tilbake til fergekaia og sette kursen mot land.

Dommertrioen var selvsagt også med på samme ferga som bortelaget, meg, og enkelte av hjemmelagets spillere, så underveis ble en rekke nøkkelsituasjoner gjennomgått. Videoen min fra 0-1-scoringen ble nøye analysert, og mens dommerteamet landet på at hele ballen antagelig ikke hadde vært over streken, mente selvsagt de Lurøy-spillerne som var ombord at ballen klart var ute og at hevdet spøkefullt at dette nok var grunnlag for en protest.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.