Kroken - Langangen 3-5

Etter at arbeidsuka var avslutta hoppa jeg på et tog sørvestover fra hovedstaden, og når jeg etter noen timer kom til Drangedal ble jeg møtt av Vetle og Ole Martin. Jeg hoppet inn i bilen til Vetle, og vi satte kursen mot Tørdal litt nord i kommunen. I det vi kom til Bostrak hvor Sputnik bor tikket det inn en melding fra Stian som også hadde tenkt seg på samme kamp: Han var på plass i Tørdal, og en fyr hadde akkurat kommet for å hente innbytterbenkene fordi kampen var flyttet til Drangedal! Drangedal var et stadion både jeg og de andre hadde besøkt før, så nå var gode råd dyre. Heldigvis var det enda en kamp i samme kommune, og der var avspark attpåtil ikke før 1930, så i god tid før avspark var vi på plass for å se femtedivisjonskamp mellom Kroken og Langangen.

På plass i Kroken kom det sigende på med andre banehoppere og fotballinteresserte, i tillegg til selvsagt en solid gjeng med lokale supportere, og også noen tilreisende. Banen var en fin gressbane med noen svært slitne friidrettsfasiliteter rundt. For publikum var det ikke allverden med fasiliteter, men de fleste av de etterhvert nærmere seksti fremmøtte tok plass på en jordvoll langs den ene langsida, og de mest rutinerte hadde tatt med seg campingstoler for å sitte ordentlig.

Noen minutter forsinket ble kampen sparket i gang, og innledningsvis var det vanskelig å utpeke noen av lagene som sterkest. Det var derfor verken overraskende eller forventet da gjestene etter knappe seks minutters spill tok ledelsen 0-1.

Mens spillet fortsatte merket jeg at vi tobente ikke var alene her i kveld. I lufta surret det også rundt en hel del knott. VELDIG mye knott, skulle det vise seg. Heldigvis hadde jeg med både stift og spray for å skremme vekk blodsugerne, for dette kunne blitt en forferdelig affære ellers. Tross blodtapet fikk jeg like etter at omgangen var halvspilt se hjemmelaget utligne til 1-1 etter et innkast.

Gleden for å ha utlignet ble dog kortvarig, da Langangen under to minutter senere igjen tok ledelsen, da et straffespark ble satt inn til 1-2.

Mens irritasjonen over skyene av knott ble verre og verre fortsatte Kroken å prøve desperat å komme tilbake i kampen, men lenge ville det seg ikke for de blåkledde. Først et par minutter på overtid lyktes det, da et hjørnespark ble stusset i mål til 2-2.

To mål til hvert av lagene var altså beholdningen da det ble pause, og jeg tuslet opp mot kiosken for å se om de hadde vafler her. Det hadde de, og jeg servert noe som nok hadde vært ganske godt da det var nystekt, men det var dessverre en liten stund siden nå. Håpet om å hente inn litt tid i pausen forsvant samtidig raskt da jeg så at lagene tok pausepraten inne i garderobene, så da andre omgang startet skjønte jeg at det ville bli voldsomt travelt etter kamp.

Utover i andre omgang begynte det å spre seg en del frustrasjon på banen, og mens de tilreisende til stadighet klagde til dommeren over avgjørelser der de mente han ikke var streng nok mot vertskapet, så klagde hjemmelaget til stadighet og over at bortelaget klagde så mye til dommeren. Noen gule kort ble etterhvert delt ut, og gemyttene roet seg noe.

I det 64. minutt tok så Langangen igjen ledelsen, og nå syntes jeg når sant skal sies at det ikke var helt ufortjent. Ledelsen ble likevel ikke spesielt langvarig, da hjemmelaget igjen utlignet etter et innkast to minutter etter, og det sto 3-3.

Det så egentlig ut som om vi skulle gå mot en uavgjort kamp, da de for anledningen røde fra Grenland to og et halvt minutt før full tid igjen kunne juble. 3-4, og nå måtte det vel være avgjort?

Jeg hadde heldigvis sett i Nå-appen at toget mitt var en del forsinket, så stresset etter kampen var blitt litt mindre prekært. De lokale hadde blitt enige om at det passa best om Alexander skyssa meg til Drangedal etter kampen (Av noen snodig grunn stoppet ikke akkurat den avgangen jeg måtte ta på Neslandsvatn), så fra forsetet i bilen hans bivånet jeg overtidsminuttene. Da jeg håpet dommeren skulle stoppe kampen fikk så Langangen straffe, og med 3-5 etter 98 minutters spill var kampen definitivt avgjort.

Like etter straffen ble oppgjøret blåst av, og vi kunne sette kursen mot Drangedal igjen. Toget var nå meldt såpass forsinket at jeg også rakk en tur innom på butikken for å skaffe litt snop til reisen, så det eneste spenningsmomentet som gjensto var om jeg kom til å rekke lokaltoget opp Groruddalen etter å ha kommet tilbake til Tigerstaden. (Jeg rakk det akkurat!)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.