Viser innlegg med etiketten gruben. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gruben. Vis alle innlegg

fredag 11. september 2026

Gruben - Mo 2-1

Etter et par dager med hjemmekontor i nord og et par dager på hytta sammen med opphavet hadde jeg torsdag kveld planlagt en bytur med litt fotball. Kamp nummer to for kvelden var dessverre blitt avlyst, men i god tid før avspark hadde jeg inntatt banekanten ved kunstgressbanen hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Gruben og Mo.


Det var jo ikke så innmari lenge siden sist jeg besøkte denne banen, men i løpet av de tre årene som hadde gått siden da hadde de langs veggen mot flerbrukshallen fått etablert en stor betongtribune. I den lave kveldssola hadde likevel de fleste av de rundt femti fremmøtte plassert seg på den mindre tretribuna motsatt, selv om siktforholdene herfra var mildt sagt utfordrende.


Ute på banen kom kampen etter at et provisorisk myntkast var foretatt med en penn som mynt-substitutt i gang, og det var innledningsvis hjemmelaget som så sterkest ut. De helt store sjansene hadde grønntrøyene riktignok ikke, men det var definitivt de som hadde banespillet, og som også hadde en solid ledelse i corner-statistikken. Da lagene etter 45 minutters spill gikk i garderoben for en liten hvil sto det likevel 0-0, etter at den kanskje største sjansen, et frispark fra langt hold, hadde blitt bokset over mål.


Etter hvilen syntes jeg laget i brunt så ut til å være langt mer med på notene, og jeg begynte å lure på om det kanskje var Grubens store mangel på innbyttere som var i ferd med å vise seg. Det overtaket de grønne hadde sett ut til å ha fordunstet nå, og 7 minutter etter pause kunne bruntrøyene juble da Marcus Haukland (Sist avbildet på bloggen min iført rødt i Stockholm!) stusset et hjørnespark i mål til 0-1.


Gruben slo ganske raskt tilbake, og i det 59. spilleminutt kom utligningen, etter at et flott angrep endte med et skudd i lengste hjørne.


Kampen var nå i en fase hvor den nok kunne vippet begge veier, men det skulle bli hjemmelaget under ledelse av den gamle Tippeliga-dommeren Jonny Ditlefsen (Hei, eventuelle Vålerenga-supportere som leser denne bloggposten) som trakk det lengste strået. For første gang i kampen gikk de opp i ledelse da 2-1 kom rett før det var spilt 74 minutter.


Bare fire minutter senere så det ut til at hjemmelaget satte spikeren i kista, da et hjørnespark ble kriget i mål.


Gleden hos grønntrøyene og deres supportere ble dessverre kortvarig, da dagens dommer etter en kort konferanse med sin rutinerte assistent dømte frispark til fordel for en stakkars Mo-spiller som hadde blitt liggende strak ut etter scoringen. Høyst kontroversielt, og en avgjørelse flere av de frammøtte høylytt ytret sin uenighet rundt.

Tross annullering og en solid sluttspurt fra bruntrøyene, flere scoringer fikk vi ikke, så da kampen ble blåst av var det hjemmelagets menn som med 2-1 i målprotokollen kunne smile bredest. Etter å ha takket hverandre for kampen trakk så aktørene mot garderobene, mens debatten rundt det annullerte scoringa fortsatte.

lørdag 22. juni 2024

Lurøy - Gruben 1-5

Igjen hadde jeg tatt turen nordover for å spille konsert med Mo Hornmusikk, og igjen sørget jeg for å kombinere dette med litt groundhopping. Denne gangen hadde det enedelig budt seg en mulighet til å få krysset av en av mine mest kortreiste baner, så etter litt organisering hadde jeg sørget for å bli plukket opp tidlig lørdag morgen av en av hjemmelagets spillere som tok meg med til Stokkvågen. Her ble bilen parkert, før vi tok ferga utover til Onøy, og ble fraktet videre til banen på Lurøya hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Lurøy FK og Gruben IL.


Siden jeg kom sammen med spillerne ble det litt ventetid før avspark, så jeg benyttet anledninga til å klatre litt opp i knausen bak den flotte gressbanen for å nyte utsikten. Jeg trakk så ned mot gresset igjen, og slo av en prat med et par tidlig fremmøtte tilskuere som var på plass mens vi ventet på avspark.

Da kampen kom i gang så det innledningsvis ganske jevnt ut, men anført av den tidligere toppdommeren Jonny Ditlefsen på sidelinja virket det etterhvert som om Gruben var i ferd med å feste et lite grep om kampen. Det hele ble bivånet av et stadig stigende antall publikummere, men utenom at den tidligere Rana FK-spilleren Niklas Bakksjøs barn prøvde seg med noen taktfaste «Heia Rana!»-rop var det ikke mye aktiv support å spore verken for vertskapet eller de tilreisende.


Det var som sagt de grønnkledte som førte an, og i det tjuende minutt fikk de endelig uttelling, da et hjørnespark traff en umarkert spiller som satte det i mål til 0-1. Det så riktignok ut som om det hadde svingt over streken på sin vei mot feltet, men det hadde verken hoved- eller assistentdommer sett, så målet ble tellende.


Dette målet var det eneste nevneverdige i resten av omgangen, utenom en og annen takling som kanskje var litt over streken, samt en situasjon hvor Gruben ville ha straffe, men det ble dømt frispark rett utenfor streken. Det sto derfor fortsatt 0-1 da lagene kunne samle seg sammen med diverse insekter og diskutere hva de skulle gjøre i andre omgang. Selv sørget jeg for å få i meg litt medbragte godsaker, og så var både jeg og spillerne klare for ny innsats.

Jeg hadde forventet at karene fra Lurøy nå kanskje ville sette alt inn på å få en tidlig utligning, men dessverre for dem var Grubens betydelig yngre mannskap mer påslått, og etter at de før det var spilt fem minutter etter hvilen hadde økt til 0-2, så ble det i det 53. minutt dømt et straffespark som ble sikkert satt i mål til 0-3.


Utover i omgangen ble det etterhvert voldsomt mye klaging, og så mye bannskap at dommer Makumbu måtte be spillerne holde igjen på ordbruken, noe som faktisk ble fulgt opp. Han klarte også å få den mer generelle klagingen til å roe seg ned, så vi slapp å se at noen pådro seg mer enn ett gult kort.

Etter 70 minutter slo Gruben til med en lang ball som så ut til å gå over mål, men i siste liten duppet den ned og traff tverrliggeren, dette overrumplet keeper såpass at han bokset den til en slags retur, som enkelt ble satt inn til 0-4.


Tre minutter senere kom så 0-5, og hadde ikke kampen alt vært avgjort som en borteseier, så var den definitivt det nå. En selvutnevnt ballhenter på stadion fryktet at Gruben skulle finne med 8-9 mål, men jeg beroliget ham med at det kunne jeg ikke tenke meg at de orka.

Det skulle vise seg at jeg fikk rett. Grønntrøyene fikk ikke flere scoringer, mens derimot Lurøy klarte å få seg et trøstemål knapt fem minutter før full tid. På et frispark litt ut mot kanten ga dommeren hjemmelagets spillere beskjed om å trekke litt unna ballen, og samtidig tok den gamle Stålkameratene-spilleren Aleksander Djønne frisparket kjapt. Han overrumplet dermed alt og alle (inkludert meg som hadde tenkt å filme frisparket), og ballen gikk i mål til 1-5.

Gruben var ikke veldig fornøyde med at Djønne ikke hadde fått beskjed om å vente på fløyta, men med en solid ledelse orka de heldigvis ikke å krangle veldig, og vi gikk derfor inn i overtiden fortsatt med 1-5 i boka. Dette ble også sluttresultatet etter et par-tre minutters overtid, og vi kunne igjen komme oss tilbake til fergekaia og sette kursen mot land.


Dommertrioen var selvsagt også med på samme ferga som bortelaget, meg, og enkelte av hjemmelagets spillere, så underveis ble en rekke nøkkelsituasjoner gjennomgått. Videoen min fra 0-1-scoringen ble nøye analysert, og mens dommerteamet landet på at hele ballen antagelig ikke hadde vært over streken, mente selvsagt de Lurøy-spillerne som var ombord at ballen klart var ute og at hevdet spøkefullt at dette nok var grunnlag for en protest.

fredag 16. juni 2023

Gruben - Hemnes 5-1

Jeg hadde tatt turen nordover for å spille sommerkonsert med Mo Hornmusikk, og oppdaget til min store glede at jeg da kunne få klemt inn en kamp på en bane jeg ikke hadde sett kamp på før også. Etter å ha spilt i gågata hoppet jeg derfor i bilen og satte kursen mot bydelen Gruben, hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Gruben IL og Hemnes IL.


På banen var det totalt kaos da jeg kom. Det var minst to aldersbestemte kamper som ble spilt, samtidig som noen drev og spilte uorganisert, og i tillegg de to seniorlagene som skulle spille kamp prøvde å få varmet opp. Da tidspunktet for avspark kom var det en J10-kamp som fortsatt pågikk, og klokka ble dermed noen minutter over halv åtte før banen var ryddet og kampen kunne starte.

Ute på kunstgressmatta var det hjemmelaget som kom best i gang, og alt etter tre og et halvt minutt kunne grønntrøyene juble da et langt frispark fant en spiller som traff godt og sendte ballen i stolpen og i mål til 1-0.


Hemnes ble på ingen måte overkjørt, men de slet veldig med å skape sjanser som utfordret Gruben-keeperen (For øvrig min yngste fetter) noe særlig. Etter vel en halvtimes spill prøvde en av dem å konstruere en sjanse ved å rope etter straffespark etter at han hadde gått i bakken inne i sekstenmeteren. Når sant skal sies vil jeg hevde at han nok var nærmere å få gult kort for filming enn hva han var å få straffespark, og det virket ikke som om verken motspillere eller dommer var noe særlig imponerte. Mangelen på protester fra lagkameratene sa kanskje også litt om hvordan denne situasjonen ble vurdert.

Vel fem minutter senere skjedde det så noe i feltet i motsatt ende av banen, og her var ikke dommer i tvil. Det ble blåst straffespark, og dette ble så satt i mål til 2-0.


Gruben hadde nå tatt mer tak i kampen, og her foran den nye flerbrukshallen som snart er helt ferdig var det helt klart de som førte an. Det var derfor på ingen måte ufortjent da vi knapt femti frammøtte umiddelbart før pause fikk se dem gå opp i 3-0.


I pausen samlet lagene seg ute på banen, mens dommertrioen forsvant opp mot garderobene som siden den tidligere nevnte hallen ikke var helt ferdigbygd lå et lite stykke unna banen. Dette medførte at da begge lag sto klare til å begynne igjen var de tre i neongult ingensteds å se. De dukket heldigvis etterhvert opp og vi fikk se mer fotball.

Vi så innimellom ikke bare fotball, men også noe som lignet wrestling av den typen John Cena og Hulk Hogan er blant de fremste eksponentene for, uten at dette fikk dommeren til å reagere nevneverdig. Lagene klarte igjen å fokusere på fotballen, og litt ut i omgangen kom hemnesværingene seg til noen ganske gode sjanser, så det føltes nok ekstra tungt da hjemmelaget i det 68. minutt gikk opp i 4-0.

De rødhvite ga likevel ikke opp, og fikk fem minutter senere servert noe av en gavepakke fra Grubens keeper. Det som så ut som et skudd som skulle være en smal sak å stoppe kom mot ham, og han så helt klar ut, men på mystisk vis passerte ballen ham og endte i mål til 4-1. Ikke bra!


Han fikk likevel sin oppreisning bare noen få minutter senere da gjestene på ny fikk en mulighet. Dette skuddet så svært farlig ut, men etter å ha kastet seg til side i full strekk klarte han å få slått ballen til hjørnespark i stedet for at de rett og slett kunne ha fått kontakt igjen.

Etter 86 minutters spill kom så Gruben til et hjørnespark som ble ekspedert i mål, og dette ble nok spikeren i kista for et Hemnes-lag jeg etter kampen ble fortalt manglet noen spillere og langtfra var fornøyde med hvordan de framsto i dette oppgjøret.


Kampen endte 5-1, og mens jeg gikk for å finne bilen hørte jeg kraftige jubelrop fra hjemmelaget og deres fans oppe fra banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Beklageligvis hadde jeg en feil innstilling på det ene kameraet, så noen av bildene kan se litt mørke ut)