Trauma - Flekkefjord 3-2

Etter litt ellemelle for hvilken kamp jeg skulle dra på denne lørdagen endte jeg med å sette kursen sørvestover langs kysten. Etter noen timer kom jeg til Arendal, kryssa en bru, og parkerte rett ved fotballbanen. Jeg fant kjapt kiosken, hvor pølsene ikke var ferdige enda, men ellers var alt klart for fjerdedivisjonskamp mellom Trauma og Flekkefjord.

Rett før avspark fikk jeg sikret meg en dobbel wiener i brød, noe som var sårt tiltrengt etter den lange kjøreturen. Jeg fikk så se lagene starte ganske jevnt, mens jeg speidet etter Jostein som hadde sjekket inn i Futbology-appen, men ikke var noensteds å se. (Han var på politikk-sommerleir, og dukket etterhvert opp). Ellers kan det nevnes at dette var første gang jeg så noen av de involverte lagene i aksjon, så jeg var spent på hva som ville møte meg utover i kampen.

Gjestene hadde nok basert på tabellsituasjonen et lite favorittstempel foran dagens oppgjør, og tross den ganske jevne starten syntes jeg jeg ante et hakk høyere toppnivå hos de rødkledde. Det kom derfor som en liten overraskelse da det var hjemmelaget som etter vel seksten minutters spill kunne juble for å ha satt ballen i mål til 1-0!

Like etter scoringen fikk vi så en sjansebonanza av de sjeldne foran Flekkefjord-målet. Det var tydelig at vi befant oss i bibelbeltet, for det at ikke ledelsen ble doblet var simpelthen et mirakel! Etter dette tok det ikke lang tid før ting skjedde i motsatt ende av banen, og gjestene rett etter at omgangen var halvspilt hadde utlignet til 1-1. Mens de røde jublet var Traumas kaptein mildt sagt vred på sine forsvarsspillere som hadde latt en fot med en svart strømpe på snike seg inn mellom dem.

Kampen fortsatte å bølge fram og tilbake, og da pausen kom sto det fortsatt 1-1. Jeg spankulerte igjen bort til kiosken, og fikk bestilt meg en vaffel. Jeg fikk utlevert en som var så fersk fra vaffeljernet at jeg nesten ikke klarte å holde den, og da jeg spiste den innså jeg at dette helt klart var årsbeste på vaffelfronten. Å dra til Hove på fotballkamp og ikke spise «Traumavafler» er rett og slett en dødssynd!

Etter hvilen var det hjemmelaget i sine blå trøyer som kom klart best i gang, og det var absolutt fortjent da de i det 54. spilleminutt satte ballen i mål til 2-1.

Flekkefjord hadde likevel ikke gitt opp, og like før timen var spilt ble de tildelt et straffespark. Med en svært uerfaren keeper (Visstnok en sekstenårig utespiller som aldri hadde stått i mål før) mellom stengene hos Trauma var det forventet at en utligning skulle komme, men jaggu ble ikke straffen redda!

Like etterpå kom så en av kampens største kontroverser. Etter en hendelse på midtbanen fikk en Flekkefjord-spiller tildelt rødt kort, og etter hva jeg klarte å fange opp handlet dette om at han hadde utsatt en av sine medspillere for fare med en hodeløs takling. Det var nå svært mange svært opprørte mennesker fra Vest-Agder rundt bortelagets benk.

Med bare ti mann på banen ble det nå svært tungt for de tilreisende, og i det 66. minutt kunne hjemmelaget juble for det de trodde var 3-1-scoringen etter en corner, men etter litt dialog mellom hoved- og assistentdommer ble målet annullert for offside. Etter å ha sett litt på videoen min av det som skjedde tror jeg jeg skjønner hvorfor det ble annullert, og støtter faktisk dette ettersom selv om han som skjøt ballen ikke var offside, så var en lagkamerat av ham det, noe som gjorde at keeper ble trukket bort fra sentrum av målet før skuddet kom.

Hadde det ikke vært dårlig stemning fra før, når de røde ble sure for det røde kortet, så var det iallfall ille nå når de samme fortsatt var sure for det, og i tillegg hadde de blå blitt sure for annulleringen. Tross all surmulingen klarte hjemmelaget å fortsette å utnytte at de var en mann mer på banen, og etter vel 77 minutter av kampen satt endelig 3-1 i nettet.

Flekkefjord fortsatte likevel å jage scoring, og etter 85 minutter fikk de nok en gang tildelt et straffespark. Denne gangen klarte ikke målvakten å hindre scoring, og med 3-2 på tavla var alt duket for en svært spennende sluttspurt.

Det var nå liten tvil om at Trauma først og fremst hadde som mål å avverge flere scoringer, så veldig mye av spillet skjedde heretter foran målet i nordenden av banen, og omtrent i det vi gikk inn i overtiden skjedde det! Nok et straffespark til bortelaget! Da alt så ut til å være klart for at det skulle tas stormet en Trauma-spiller inn og skjøt ballen bort, noe som ga ham et veldig gult kort, noe jeg mistenker delvis var for å ødelegge konsentrasjonen for Flekkefjords straffeskytter, men også muligens for å skaffe seg litt tidligere sommerferie enn resten av laget.

Da en ny ball var på plass ble så straffen endelig tatt, og så skjedde det utrolige! Keeperdebutanten reddet også dette straffesparket!

I jubelscenene etter målet holdt Trauma på å gå på en smell da gjestene var lynkjappe med å ta hjørnesparket etter strafferedningen, men muligheten ble misbrukt, og da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 3-2.

Vi fikk nå noen helt vanvittige jubelscener, og høyst fortjent var det målvakten som sto i sentrum for feiringen. Gjestene var på sin side helt slått ut. Dette var en kamp de ikke hadde råd til å tape for å holde følge i opprykkskampen! Da jeg forlot banen og satte meg i bilen for å komme meg hjem igjen satt fortsatt en av de rødkledte midt ute på banen og selv hundre meter unna var det ingen tvil om hvor stor skuffelsen hans var.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.