Kroken - Langangen 3-5

Etter at arbeidsuka var avslutta hoppa jeg på et tog sørvestover fra hovedstaden, og når jeg etter noen timer kom til Drangedal ble jeg møtt av Vetle og Ole Martin. Jeg hoppet inn i bilen til Vetle, og vi satte kursen mot Tørdal litt nord i kommunen. I det vi kom til Bostrak hvor Sputnik bor tikket det inn en melding fra Stian som også hadde tenkt seg på samme kamp: Han var på plass i Tørdal, og en fyr hadde akkurat kommet for å hente innbytterbenkene fordi kampen var flyttet til Drangedal! Drangedal var et stadion både jeg og de andre hadde besøkt før, så nå var gode råd dyre. Heldigvis var det enda en kamp i samme kommune, og der var avspark attpåtil ikke før 1930, så i god tid før avspark var vi på plass for å se femtedivisjonskamp mellom Kroken og Langangen.

På plass i Kroken kom det sigende på med andre banehoppere og fotballinteresserte, i tillegg til selvsagt en solid gjeng med lokale supportere, og også noen tilreisende. Banen var en fin gressbane med noen svært slitne friidrettsfasiliteter rundt. For publikum var det ikke allverden med fasiliteter, men de fleste av de etterhvert nærmere seksti fremmøtte tok plass på en jordvoll langs den ene langsida, og de mest rutinerte hadde tatt med seg campingstoler for å sitte ordentlig.

Noen minutter forsinket ble kampen sparket i gang, og innledningsvis var det vanskelig å utpeke noen av lagene som sterkest. Det var derfor verken overraskende eller forventet da gjestene etter knappe seks minutters spill tok ledelsen 0-1.

Mens spillet fortsatte merket jeg at vi tobente ikke var alene her i kveld. I lufta surret det også rundt en hel del knott. VELDIG mye knott, skulle det vise seg. Heldigvis hadde jeg med både stift og spray for å skremme vekk blodsugerne, for dette kunne blitt en forferdelig affære ellers. Tross blodtapet fikk jeg like etter at omgangen var halvspilt se hjemmelaget utligne til 1-1 etter et innkast.

Gleden for å ha utlignet ble dog kortvarig, da Langangen under to minutter senere igjen tok ledelsen, da et straffespark ble satt inn til 1-2.

Mens irritasjonen over skyene av knott ble verre og verre fortsatte Kroken å prøve desperat å komme tilbake i kampen, men lenge ville det seg ikke for de blåkledde. Først et par minutter på overtid lyktes det, da et hjørnespark ble stusset i mål til 2-2.

To mål til hvert av lagene var altså beholdningen da det ble pause, og jeg tuslet opp mot kiosken for å se om de hadde vafler her. Det hadde de, og jeg servert noe som nok hadde vært ganske godt da det var nystekt, men det var dessverre en liten stund siden nå. Håpet om å hente inn litt tid i pausen forsvant samtidig raskt da jeg så at lagene tok pausepraten inne i garderobene, så da andre omgang startet skjønte jeg at det ville bli voldsomt travelt etter kamp.

Utover i andre omgang begynte det å spre seg en del frustrasjon på banen, og mens de tilreisende til stadighet klagde til dommeren over avgjørelser der de mente han ikke var streng nok mot vertskapet, så klagde hjemmelaget til stadighet og over at bortelaget klagde så mye til dommeren. Noen gule kort ble etterhvert delt ut, og gemyttene roet seg noe.

I det 64. minutt tok så Langangen igjen ledelsen, og nå syntes jeg når sant skal sies at det ikke var helt ufortjent. Ledelsen ble likevel ikke spesielt langvarig, da hjemmelaget igjen utlignet etter et innkast to minutter etter, og det sto 3-3.

Det så egentlig ut som om vi skulle gå mot en uavgjort kamp, da de for anledningen røde fra Grenland to og et halvt minutt før full tid igjen kunne juble. 3-4, og nå måtte det vel være avgjort?

Jeg hadde heldigvis sett i Nå-appen at toget mitt var en del forsinket, så stresset etter kampen var blitt litt mindre prekært. De lokale hadde blitt enige om at det passa best om Alexander skyssa meg til Drangedal etter kampen (Av noen snodig grunn stoppet ikke akkurat den avgangen jeg måtte ta på Neslandsvatn), så fra forsetet i bilen hans bivånet jeg overtidsminuttene. Da jeg håpet dommeren skulle stoppe kampen fikk så Langangen straffe, og med 3-5 etter 98 minutters spill var kampen definitivt avgjort.

Like etter straffen ble oppgjøret blåst av, og vi kunne sette kursen mot Drangedal igjen. Toget var nå meldt såpass forsinket at jeg også rakk en tur innom på butikken for å skaffe litt snop til reisen, så det eneste spenningsmomentet som gjensto var om jeg kom til å rekke lokaltoget opp Groruddalen etter å ha kommet tilbake til Tigerstaden. (Jeg rakk det akkurat!)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Langangen - Urædd 2 (2-3)

Etter to flotte dager på styresamling med jobben i Tønsberg hadde jeg planlagt ei helg som i sin helhet skulle tilbringes vest for Oslo. Lørdagens planer hadde variert litt, men fredag hadde jeg vært klar for en ganske kort etappe etter møtet var over, og etter å ha tråklet meg sørover på ymse småveier svingte jeg etterhvert inn for å se femtedivisjonskamp mellom Langangen og Urædd 2.

Langangen hadde jeg jo også sett i fjor høst, men da ble kampen pga snø flyttet til kunstgresset på Sundjordet. Nå var det deres egne hjemmebane som var kamparena, og gressmatta så simpelthen rålekker ut. Da avspark nærmet seg dukket også Ilari, Vetle, Alexander og et par Bryne-supportere opp.

Innledningsvis syntes jeg hjemmelaget så klart best ut ute på banen, men blåtrøyene fikk seg en solid kalddusj da det var Urædd-rekruttene som fikk det første målet, alt etter 7 minutters spill.

Langangens overtak ble noe svekket av baklengsmålet, men fortsatt syntes jeg de framsto kvassest, kanskje delvis fordi det virket som om de sortkledde fra kommunesenteret hadde lagt seg noe bakpå etter å ha tatt ledelsen. Noe mål ble det likevel ikke på lang tid. Først like etter at halvtimen var spilt lyktes det vertskapet å score, etter at et innkast ble ekspedert videre til 1-1.

Da vi nærmet oss pause snek jeg meg i kiosken og sikret meg en vaffel, før jeg igjen tok plass ved sidelinja sammen med de lokale. Vi fikk ikke flere mål før pause, og lagene gikk derfor i garderoben med 1-1 på blokka. Før vi visste ordet av det var de ute igjen, og kampen kunne fortsette mens vi var omgitt av knott og andre blodsugere.

Etter pause syntes jeg styrkeforholdet ute på gresset forandret seg noe. Urædd 2 kom nå til flere gode sjanser, og Langangen-keeperen holdt flere ganger laget sitt inne i kampen. Dette toppet seg da det var litt under et kvarter igjen av kampen og Urædd fikk straffespark. Straffeskytteren gjorde slett ikke noen dårlig prestasjon, men den grønnkledde på målstreken gjorde en finfin innsats og fikk slått ballen ut mot kanten der den ble plukket opp av en lagkamerat av ham.

Etter dette kom faktisk hjemmelaget til noen enorme målsjanser i sluttminuttene, uten at disse ville innafor stengene. Gjestene klarte derimot i det 89. minutt å sette inn 1-2, og om ikke kampen alt virket å være avgjort nå så kom også 1-3 nesten to minutter inn i overtiden.

Urædd 2 følte seg nå så sikre på seier at de byttet keeper, men han som kom inn fikk en verst mulig start da ballen ganske nøytaktig ett minutt etter forrige mål lå i nettet til 2-3. Skulle vi få se en fremragende opphenting?

Langangen prøvde desperat å score de resterende overtidsminuttene, men når sant skal sies kom de aldri spesielt nært. Kampen ebbet dermed ut med 2-3 som sluttresultat, og jeg kunne sette kursen videre sørover med Vetle i passasjersetet for å overnatte i gjestesenga hans, mens vi undret på om innholdet i garderobevinduet hos Langangen skulle konsumeres nå etter kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Langangen - Sannidal 6-2

Etter noen fotballfri dager på grunn av mye nedbør hadde jeg lørdagen landet på at jeg skulle ta turen til Telemark for litt playoff-spenning. Kampen jeg hadde sett meg ut skulle egentlig spilles på gress, men ble torsdag bestemt flyttet til en annen bane på grunn av snøen. Heldigvis var den utvalgte banen en annen jeg manglet, så lørdag formiddag ble kursen satt via et par gårdsbutikker i Vestfold, og til Sundjordets bane på Frednes i Porsgrunn hvor det var klart for femtedivisjonsplayoff mellom Langangen og Sannidal.

Ved ankomst var en av de første jeg så Telemarksfotball-Mads, så jeg rakk å veksle noen ord med ham mens vi ventet på at spillerne skulle entre banen. Myntkast ble tatt, og så var kampen om å få spille om den andre opprykksplassen fra sjettedivisjon i gang.

Etter at lagene møttes i det ordinære seriespillet forrige helg var det nok Langangen som da vant 5-2 som måtte leve med å ha favorittstempelet her. Dette viste seg raskt etter avspark å være noe de takla godt, for de tok raskt tak i kampen og presset Sannidal bakover. Jeg hadde strategisk nok plassert meg bak Sannidals mål, og fikk etterhvert også selskap av Vardens utskremte medarbeider Tor Henrik der.

Dette var ikke den eneste kvalik-kampen i Telemark denne lørdags ettermiddagen, og min sidemann ble mer og mer stresset i jakten på noen gode bilder av en scoring før han måtte stikke videre til oppgjøret mellom Hei og Åssiden som jaktet opprykk til 3. divisjon. Han måtte vente helt til det 17. minutt, men da kunne endelig Langangen juble for dagens første mål og 1-0-ledelse.

Under ett minutt senere jublet så Sannidal for det de trodde var en utligning, men jubelen her ble kortvarig da assistentdommeren hadde flagget til værs for offside. Før dommeren fattet sin beslutning måtte han ut og ta en prat med mannen på linja, men scoringa forble annullert.

Langangen fortsatte å være det førende laget, og vartet etter vel 26 minutters spill opp med en perle av et angrep. Alt satt som det skulle, og ballen endte i nettet til 2-0, til stor glede for en hel del av de rundt 70 fremmøtte.

Tomålsledelsen holdt seg til pause, og mens jeg gikk til bilen for å hente regnjakka overhørte jeg flere av de frammøtte som forlot åstedet for å komme seg til den tidligere nevnte tredjedivisjonskvalikkampen. Selv inntok jeg kiosken og skaffet meg en herlig nystekt vaffel, før jeg var klar for nye 45 minutter med fotball.

Etter pause tok det under tre minutter før ballen igjen passerte Sannidals keeper, og det sto 3-0, og før det var spilt ti minutter av andre omgang hadde vi også fått 4-0 og 5-0, så det som måtte ha vært igjen av spenning etter første omgang var det nå fint lite igjen av. Jeg ble stående og prate med to karer fra Langangen, som var litt småirriterte over at de ikke hadde hatt is i magen angående flyttinga av kampen, da de mente banen på Myrhaug nok fint kunne håndtert kamp i dag likevel.

I det åttiende minutt kom så 6-0, og det var dermed klart at vi ikke fikk noen reprise av forrige helgs resultat. Sannidal slapp likevel mer inn i kampen etter dette, og med to kjappe reduseringer i sluttminuttene gikk vi inn i overtiden med 6-2 i målprotokollen, og hadde det ikke vært for en svært god inngripen fra Langangen-keeperen kunne det fort også vært 6-3.

Det ble ikke spilt stort mer enn ett minutt overtid før dommeren blåste av, og de blårøde kunne juble for avansement i playoffen, der de møter Drangedal til avgjørende kamp på Skagerak arena førstkommende onsdag.

Mens aktørene på banen takket hverandre for kampen satte jeg kursen nordover, og vedtok etter en kikk på været at jeg ikke gadd å svinge ned i Tønsberg for å se slutten av oppgjøret Flint - Råde, men heller fortsatte rett hjem for å lage meg et bedre måltid av godsakene jeg hadde kjøpt på formiddagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.