Viser innlegg med etiketten randaberg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten randaberg. Vis alle innlegg

torsdag 25. april 2024

Randaberg - Eiger 1-4

Etter å ha holdt et kurs ombord på danskebåten tirsdag ettermiddag og onsdag morgen sa jeg farvel til kursdeltagerne og dro med den københavnske metroen ut til Kastrup. Herfra gikk ferden videre med fly til Stavanger, da torsdagen skulle tilbringes noe lenger nord i Rogaland. Etter å ha fått tilbake kofferten min stormet jeg ut og fant Eiger-supporter Kristian og hans far, som hadde lova å skysse meg til kamp, og vi fikk parkert akkurat i tide for å være på plass på stadion til avspark i fjerdedivisjonskampen mellom Randaberg og Eiger.


Kampen ble ikke spilt på Randaberg stadion, men på den nye kunstgressbanen like ved Vår Energi Arena, Myrå 2. (Hører dere, NFF: Myrå med å til slutt, ikke «Myra» som dere har kalt den!). Dette skyldtes nok den kjølige våren, men fra et banehoppingsperspektiv var det absolutt kurant å få tatt et besøk hit, så får heller selve stadion vente til en annen anledning. På den lille tribuna var det tett i tett med folk, så jeg tok plass ved banekanten, og fikk derfra se hjemmelaget komme best i gang, uten at de skapte de helt store sjansene.




Mens jeg bevegde meg rundt banen kom jeg etterhvert i prat med lokalavisas mann Per, og lovet ham å svare på noen spørsmål senere på kvelden. Fra vår posisjon bak mål fikk vi og nærmere sytti andre fremmøtte se gjestene fra sørenden av fylket arbeide seg mer og mer inn i kampen, før de bare et drøyt minutt før pause endelig fikk hull på byllen og fikk skutt i mål til 0-1.

Denne ledelsen sto seg til pause, og jeg gikk over kunstgressmatta som tross at den var så godt som helt ny ikke var helt feilfri. Jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til den utskjelte matta Skeid for et par år siden slet med å få i orden mens jeg gikk mot kioskhjørnet ved inngangen, hvor det ved kampstart hadde vært en liten kaffekatastrofe (Noen hadde startet trakteren uten å sette en kanne under). Jeg hadde sett en kjele og håpet å kanskje finne noen lekre wienerpølser her, men da innholdet viste seg å være lett ihjelkokte grillpølser sto jeg glatt over og slo heller av en prat med speaker.


Overtaket gjestene hadde opparbeidet seg utover i første omgang ga de ikke slipp på etter hvilen, og det tok litt under fire minutter før de hadde doblet ledelsen og det sto 0-2. Knappe to minutter senere fikk så Randaberg et hjørnespark som endte med en kontring og 0-3!


I det stoppeklokka mi passerte 58 spilte minutter kom så 0-4, og hadde det ikke sett håpløst ut for hjemmelaget fra før, så gjorde det definitivt det nå. Det ble tent et lite håp for de sortkledde da Eigers keeper var uheldig og smalt sammen med en medspiller i det 64. minutt, noe som medførte at RIL fikk sette inn en redusering til 1-4. Like etterpå måtte også målvakten gi seg, men når sant skal sies var det nok ikke det at keeper hadde gjort en kjempejobb som var grunnen til at ikke vertskapet hadde scoret mer, men at de rett og slett ikke kom til sjanser.


Randabergs keeper hadde derimot en svært god dag på jobb, og uten ham kunne nok sluttresultatet blitt enda verre for hjemmelaget, men da dommeren til slutt blåste av kampen var en heading i tverrliggeren det nærmeste vi hadde vært flere mål.


Kampen endte altså 1-4, og jeg fikk Kristian til å skysse meg til bussterminalen i Stavanger, hvor jeg etterhvert fant riktig buss og kom meg over Boknafjorden til Haugesund hvor torsdagen skulle tilbringes med møteaktivitet.

fredag 6. oktober 2017

Hana - Randaberg 3-2

Hadde tatt turen til Sandnes i jobbsammenheng, og klarte jammen å flette inn en liten fjerdedivisjonskamp. Spaserte fra hotellet og ut av sentrum, forserte de superdrøye Hanatrappene (Jeg trodde i mitt enfold at trappa ytterst på Mjølan var ille. Dette var ti ganger verre, og definitivt ikke noe for en over middels lubben nordlending) på litt under fem minutter, og ankom stadion et par minutter etter avspark.

Kampen bølget mye fram og tilbake i starten, men det virket som om gjestene fra Randaberg hadde et lite overtak, og etter et kvarters tid tok de også ledelsen etter at Hana-forsvaret føyer nok et empirisk bevis til min tese om at det lønner seg å klarere.

Ca halvveis ut i omgangen fikk jeg plutselig levert et RIL-skjerf med et sendebud fra lagets fysioterapeut, min gamle militærkompis Steinar. Svært hyggelig!

Overtaket Randaberg hadde vist gjennom omgangen kulminerte like før pause, da en av lagets spiller fikk fulltreff fra nesten tredve meters hold, og hamra ballen i mål via tverrliggeren! Lagene gikk dermed til pause med 0-2 på tavla (Som for øvrig var nesten umulig å se. Når man har mekanisk scoringstavle bør man også spandere en lyskaster på den.)

Jeg twitret at jeg ikke kunne se at Hana skulle komme tilbake, og etter en liten pølse (svært god) og en liten stekt lapp med syltetøy (mer enn nok, så jeg sølte masse på fingrene) kom lagene på banen igjen.
Til å begynne med så det ut som om jeg skulle få rett, men etter et drøyt kvarter av omgangen scora Hana mer eller mindre ut av ingenting. En av Randabergs spillere løp rett bort til assistentdommer og kjefta på seg et gult kort fordi han hevda det skulle vært dømt offside, men målet ble stående.

Etter dette falt gjestene fra Randaberg helt sammen. Jeg har sjelden sett på maken til kollaps. De som hele kampen hadde vært det førende laget hadde null initiativ lenger, og bare drøye fem minutter senere satt utligningen etter at keeper måtte gi retur etter en relativt god redning på det første skuddet.

Dommertrioen fikk stadig kjeft fra begge lags spillere, og det hele toppet seg nok da en tilskuer ropte at dette var den verste dømminga han hadde sett, for så å bli satt på plass av sidemannen som repliserte «Åja, du så ikke da jeg dømte mens du spilte?». Det kom også en del mer eller mindre (mest det siste) saklige tilrop fra veteranene på den såkalte «Kaklehauen» bak det søndre målet.

Randaberg forsøkte å få avgjort kampen mot slutten, men gjorde så en skrekkelig tabbe i forsvar. Et sidelengs tilbakespill ble jaget av en Hana-spiller, som klarte å blokkere keepers forsøk på klarering, og deretter fikk en enkel jobb med å sette ballen i mål. Til tross for en god del tilleggstid klarte aldri Randaberg å slå tilbake etter dette, og Hana fikk feire som gale i garderoben etter kampslutt!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.