Ridabu - Løten 0-1

Etter forrige helgs misere i Hedmark satte jeg på nytt kursen mot innlandet for å se fotball, og denne gangen skulle jeg endelig få besøkt selveste «Black River Park», Ridabu ILs hjemmebane (opprinnelig kjent som Hjellumbana, men etter å ha hatt det engelske kallenavnet etter Svartelva like ved banen i mange år ble det offisielt navn etter at banen ble kunstgressifisert for noen år siden). I motsetning til meg hadde ikke kveldens bortelag reist særlig langt for å komme dit, det var duket for lokalderby mot Løten.

Ble like etter ankomst ønsket velkommen av Ridabus trener Ole Johnny Sundt, og like etterpå dukket jammen tacomesteren fra Stange, Espen Borgersen opp. Kampen startet, og det ble raskt klart at dette var et oppgjør mellom et tredje øverste og det tredje nederste laget på tabellen. Løten var klart best, men samtidig var det tydelig at hjemmelaget ikke hadde tenkt å gi dem noe gratis.

Etter 12 minutters spill kom så kampens mest kontroversielle situasjon. En takling på midtbanen førte til direkte rødt kort for en Ridabu-spiller. Medspillere, trenere, hjemmepublikum og de fleste til stede var mildt sagt overrasket, og dommer måtte ha en alvorsprat med Ridabu-benken før han satte i gang spillet igjen. Hadde det ikke vært tøft for de blåkledde fra før, så ble det iallfall tøft nå!

Løtens overtak ble nå enda tydeligere, men hjemmelaget kjempet som løver. På et tidspunkt kom det en skuddbonanza jeg sjelden har sett maken til fra Løten-spillerne, men enten ble skuddene blokkert eller så ble de reddet eller så gikk de utenfor.

To av skuddene som gikk utenfor endte opp rett på meg, som sto bak mål for å fotografere. Det første la jeg dødt med foten så keeper kunne bruke tid på å hente ballen, mens det andre kom i ansiktshøyde, så jeg tok det med hendene. I ren refleks kastet jeg så ballen til keeper, noe som avstedkom en tirade fra nevnte Sundt, noe jeg ikke tok veldig tungt. Da lagene gikk til pause sto det uansett fortsatt 0-0, noe som var intet mindre enn en sensasjon!

Etter en lang pause, jeg begynte nesten å lure på om hjemmelaget hadde tenkt å bli igjen i garderoben, kom andre omgang i gang. Løten fortsatte å dominere det som skjedde på banen helt og fullt, men plutselig hadde en Ridabu-angriper klart å lokke gjestenes stoppere over på sin banehalvdel, sånn at han kunne starte bak dem uten å være offside! Han ble dog stoppet på sin ferd mot mål, men det ble klart at helt sjanseløse var ikke hjemmelaget.

Etter drøyt 25 minutter av andre omgang kom så den forventete scoringen. Løten tok ledelsen, og jeg må innrømme at jeg nå så for meg at vi kom til å få en ketchupeffekt der Ridabu ville kollapse helt.

Denne kollapsen kom aldri, og da det kun gjensto 3 minutter av ordinær tid spurte Ridabu-stopper Torjus Hagen trenerne om de ikke skulle prøve å utligne, siden det var bare 3+tillegg igjen. Svaret han fikk var «Hvor mye tillegg er det da? En halvtime?», og da han prøvde å trekke litt framover ble han kommandert ned igjen.

Et par minutter inn i overtiden fikk så Ridabu sin store mulighet. Et frispark fra langt hold, og alle forventet at nå ville alle mann bli sendt fram, men neida. Keeper sto igjen, men frisparket ga likevel en svært stor mulighet, og nettopp nevnte Hagen var sentral i scoringsmuligheten.

Med denne muligheten uutnyttet, så ble det ikke lenge etter blåst av, og gjestene kunne juble for tre poeng. Tross sin heroiske innsats i 78 minutter gikk hjemmelaget på nok en smell, og måtte deppe litt mens jeg satte kursen sørover for en relativt hendelsesløs (med unntak av en elg som krysset veien rett foran bilen min) ferd tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.