Kolbu/KK - Munkenes BK Domkirkeodden 1-2

Etter at jeg havna på Kolbukam.-plassen på kamp tidligere i år var jeg klar over at jeg måtte tilbake til Toten for å få sett Kolbu/KK på deres andre hjemmebane, Kolbu-plassen. Motstander for anledningen var Munkenes BK Domkirkeodden fra andre sida av Mjøsa, som jeg var og så på sin hjemmebane i fjor høst, med Dagbladet på slep.

Etter en kjøretur uten andre begivenheter enn tidenes verste regnbyge mens jeg passerte Lygna kom jeg fram til Kolbu. Ble ønsket hjertelig velkommen av både spillere og speaker, som hadde lest mine omtaler fra tidligere kamper jeg hadde sett med dem. Jeg tok plass på tribuna, og noterte meg at dette definitivt kom til å bli en kamp hvor vinden spilte en rolle. Det var en svært kraftig vind på langs av banen, og jeg var overbevist om at laget som mestret dette best kom til å vinne kampen. Mens jeg ventet la jeg merke til den snertne lille dingsen som både var stadionur, viste stillingen og kunne scrolle tekst. Sånne burde flere klubber skaffe seg.

Det var hjemmelaget som skulle spille med vinden i første omgang, og alt fra start tok de grep rundt kampen. Etter få minutter hadde de en kjempesjanse som på mystisk vis endte i armene til keeper, og etter ti minutter fikk de endelig betalt for innsatsen da et vakkert angrep endte med scoring. 1-0.

Vertene fortsatte å ha presset, men uten å klare å komme til flere scoringer, og tross gjestenes åpenbare problemer med motvinden, så virket det tidvis som om Kolbu/KK hadde nesten like store problemer med medvinden. «Munkene» kjempet seg mer og mer inn i kampen, og etter litt over en halvtimes spill kom utligningen. Muligens noe ufortjent, men mål er mål!

5-6 minutter før pause fikk totningene igjen ballen i mål, men denne gangen hadde assistentdommer flagget oppe, noe han som var sistemann på ballen ikke var helt enig i. 1-1 sto seg likevel til pause.

Bla jaggu ei i dag også! #breddesnadder pic.twitter.com/5v8pVkoFKo

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 13, 2018

Pausen ble som vanlig brukt til å teste de lokale vaflene, før jeg da lagene kom tilbake på banen fikk høre speaker ta helt av og begynne å synge med på klubbsangen som ble spilt over høyttalerne. Enkelte folk fortjener bedre enn fjerdedivisjon!

Første halvtimen av andre omgang handlet nesten bare om Kolbu/KK. Hjemmelaget taklet motvinden mye bedre enn hva motstanderne hadde gjort før hvilen, og leverte et massivt press, men ikke snakk om at ballen ville i mål. Ballen havnet riktignok i mål etter et drøyt kvarter, men i likhet med før pause hadde (den andre) assistentdommeren flagget i været.

I det 76. minutt fikk så hedmarkingene kriget et innkast i mål, og vi fikk se vanvittige jubelscener! 1-2 sto seg ut kampen, og speaker måtte skuffet konstatere at årets siste seriekamp endte med tap. Jeg satte kursen sørover igjen for å innta et bedre måltid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Fjellhamar 3 - Skogbygda + (12-1)

Da jeg forlot kveldens første kamp hadde det akkurat begynt å regne, men ved ankomst Fjellhamar stadion noen minutters kjøretur unna var regnet byttet ut med tåke. Kampen startet samtidig som forrige kamp sluttet, så jeg misset åpningsminuttene, og da jeg kom sto det allerede 2-0 (Selv om en av tilskuerne jeg snakket med var nesten sikker på at det var 3-0).

Oppdaget til min store glede at selv om vi snakker om klubbens tredjelag og åttendedivisjon, så var kiosken åpen, attpåtil viste det seg at kassa alt var talt opp, så jeg fikk gratis vafler, men fikk likevel lov å kjøpe noe å drikke så lenge jeg ikke skulle betale med kort.

Kiosken hadde stengt, så det ble gratis vafler! #breddesnadder pic.twitter.com/KgGIu6XX8n

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 12, 2018

Etter omlag halvspilt omgang kom kampens tredje mål, og igjen var det hjemmelaget som scoret. Faktisk var det de som sto for det aller aller meste som skjedde ute på banen, og det ble raskt klart at dette kom til å bli en storseier for dem.

Ikke lenge etter fikk likevel gjestene fra Nes straffe! Det ble snakket om hands, hjemmelagets spillere var lite enige, men straffen ble ekspedert i mål, og det sto 3-1. Denne stillingen sto seg til pause, tross en stor sjanse til gjestene like før halv tid.

Etter pause hadde tydeligvis Fjellhamar bestemt seg for at nå var det slutt på tullet. 4-1, 5-1, 6-1 og 7-1 kom før det var spilt et kvarter. 8-1 kom også, og da et frispark gikk rett i mål til 9-1 pådro keeper seg en smell i skuldra som medførte at den måtte ises ned og han måtte slukøret forlate banen.

Fjellhamar 3 skal ha skryt for at de ikke på noen måte hoverte her, derimot ble feiringene mer og mer avmålte, ettersom scoringssifrene økte.

Etter dette slakket Fjellhamar-spillerne litt av, og gjestene kom til et par fine sjanser, blant annet en chip over keeper hvor de var uheldige og traff stolpen. 10-1 kom like etterpå, som for å understreke at her skulle man ikke komme og yppe seg!

11-1 kom som resultat av en kort corner, og fem minutter før slutt kom så kampens siste mål. 12-1 var dessverre for bortelaget ikke noe misvisende resultat på noen måte. De kunne kanskje hatt et par mål til, men det kunne jaggu vertene også.

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.

Skjetten 4 - Bøn (3-3)

Startet fredagskvelden med en høneblund som holdt på å gjøre at det ikke ble noe fotball, men heldigvis våkna jeg i tide til å rekke fram til kampstart på Skjettens sekundæranlegg, Stavbanen. I likhet med i onsdagens kamp skulle det her være et oppgjør mellom to opprykksklare lag som bare skulle finne ut hvem av dem som ble mestere for sesongen. Dette var dessuten min debut som niendedivisjonspublikum!

Fra start var det hjemmelaget som kom best i gang, og da Troy Schwartz scoret etter drøyt åtte minutter var det absolutt ikke noe å si på det, selv om gjestenes forsvarsrekke hevdet det var offside. Den grønne dominansen fortsatte utover i omgangen, og vertskapet hadde egentlig ikke andre enn seg selv å takke for at de ikke leda mer enn de gjorde da man nærmet seg halvtimen spilt.

Utover i omgangen kjempet likevel gjestene seg mer og mer inn i det som skjedde, og ti minutter før pause kom utligningen. Den blå syveren, Peter Spisak, løp fra alt og alle, og hamret ballen i mål. Kampens beste prestasjon, i mine øyne.

På overtid i første omgang smalt det igjen, og 1-0 var blitt snudd til 1-2!

Etter en kort pause (Rett nok litt lenger enn planlagt, da dommer måtte bytte klokke etter at stoppeklokka på den han hadde på håndleddet nekta å samarbeide da spillet skulle settes i gang igjen etter hvilen) tok det bare ett minutt før Skjetten igjen hadde bragt balanse i regnskapet.

Etter en times spill var Skjetten igjen i føringen, til gjestenes store fortvilelse. Stillingen i kampen om å bli kretsmestere var slik at med hjemmeseier eller uavgjort vant hjemmelaget, med borteseier vant gjestene. Med 3-2 på tavla trengte altså Bøn to mål på et kvarter for å kunne gå forbi på tabellen.

Med en halv omgang igjen å spille kom så utligningen, og spillet bølget nå fram og tilbake. På et hjørnespark litt etterpå fikk Skjetten ballen i mål, men det ble blåst for et eller annet, og annullert.

Dommeren ble utsatt for mange forsøk på å påvirke ham, men med unntak av noen innkast hvor ballen aldri var ute gjorde han en god jobb. På overtid kokte det litt over for en Skjetten-spiller, som fikk rødt kort. 3-3 sto seg likevel ut kampen, og jeg kunne fyke avgårde til neste kamp for kvelden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Løvenstad - LSK 3 (1-1)

Hadde i kveld tatt turen til Løvenstad i Rælingen, hvor seriemesterskapet i sjettedivisjon Akershus skulle avgjøres. Begge lag var før siste serierunde klare for opprykk, men Lillestrøm 3 lå ett poeng foran og ville altså bli seriemestre med uavgjort eller seier, mens bare seier var godt nok for hjemmelaget.

Det var svært godt oppmøte av publikum til kampen, og de fleste hadde oransje skjerf, men noen tilreisende med gule effekter var også å se. På den lille banen bak det ene målet skulle en kompisgjeng ha noe trening. En av dem ikke hahdde fått med seg at klubbens A-lag skulle spille mot LSK i kveld, og stilte på trening ikledd LSK-treningstøy. Ikke smart, og han fikk store mengder velfortjent tyn av kameratene.

Siden dette var en så viktig kamp hadde arrangørene lagt mye innsats i arrangementet, og ved innmarsj ble det blusset og røyklagt!

Da kampen kom i gang var det hjemmelaget som virket friskest, og med unntak av noen få forsøk på kontringer var det lite å se til LSK den første halvtimen. Løvenstad kom stadig til store sjanser, og da et skudd såvidt ble slått over tverrliggeren, og den påfølgende corneren førte til noe som kunne blitt dømt straffe på (Men filmen min viser at dommeren nok gjorde rett i å ikke blåse), da følte de seg nok litt snytt.

Etter ca 33 minutter kom så kampens første scoring. De oranges nr 77 og 28 kombinerte fint og sistnevnte fikk æren av å banke ballen i mål. 1-0.

Vertene fortsatte å dominere spillet ut omgangen, og det var nok en optimistisk gjeng som gikk i garderoben, mens LSK-laget foretrakk å ta sin pauseprat utendørs.

Lillestrøm 3 måtte ha brukt pausepraten godt, for andre omgang var en langt jevnere affære, og utover i omgangen opparbeidet de seg også et lite overtak i kampen.

Tross bedring i spillet var det tydelig at begge lag hadde lagt mye prestisje i å bli seriemestere, og da kveldens dommer, som ellers stort sett var god var litt uheldig med en fordels-avgjørelse og stoppet et LSK-angrep holdt det på å koke over for flere på LSK-benken.

Så, 4-5 minutter før full tid, kom utligningen! Lillestrøm hadde de siste minuttene i større og større grad styrt det som skjedde på banen, og det var langtfra ufortjent med en utligning. Løvenstad prøvde nå febrilsk å få en scoring til, men LSK red av stormen, og kunne feire seriemesterskapet med sprutende væske etter at dommeren blåste av etter noen minutters overtid.

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.

R.O.S. - Drafn 1-1

Etter en kjapp tur hjemom for å hive innpå noen røde wienerpølser tok jeg turen vestover og utover Hurumlandet for å besøke klubben med det mystiske navnet ROS. Dette er en forkortelse av Røyken og Spikkestad, og er en klubb dannet gjennom sammenslåing av de to stedenes idrettsforeninger.

Ved ankomst møtte jeg først Lokomotiv Lyskestrekks utskremte medarbeidere, før jeg kom i prat med en kar med solid NFF-erfaring som kunne fortelle om en rekke kampbesøk rundt omkring, også hjemme i Mo i Rana. Svært trivelig!

Da kampen kom i gang var det de første minuttene ganske jevnt, før hjemmelaget tok mer og mer over. I den sterke vinden var det rett nok litt tilfeldig hvor ballen gikk, men selv om ROS spilte i motvind i første omgang, så var det de som etter hvert etablerte et voldsomt press på motstanders banehalvdel.

Som sagt føk ballene litt hit og dit, og dagens uheldigste var nok en av de to-tre karene som dro til skogs på leteaksjon etter en forsvunnet ball. Etter lang tids søk i det lille skogholtet ved banen kom han til slutt tilbake. Joda, riktignok hadde han funnet ballen, men hans venstre fot var søkkvåt nesten til kneet, etter at han i mørket hadde klart å tråkke ut i bekken som rant nede i dalen hvor ballen lå.

Press som det ROS hadde bygd opp fører ofte til mål, men i dag ville det seg virkelig ikke for vertskapet. Angrep etter angrep ebbet ut uten at ble til annet enn utspark fra mål, eller i beste fall en corner man ikke klarte å utnytte. Ca 35 minutter måtte vi godt over 50 frammøtte vente før vi fikk se en scoring, og da var det typisk nok de tilreisende fra den gamle storheten Drafn som kunne juble. Et langskudd ble tatt av vinden, noe som lurte hjemmelagets keeper, og ballen gikk i mål bak ham.

Av og til fins det et lite snev av rettferdighet i fotballen, og det var muligens det vi fikk se rett før pause. De blåkledde fra Røyken og Spikkestad klorte seg fast inne i motstandernes sekstenmeter, og til slutt ble ballen kjempet i mål. Lagene kunne dermed gå til pause med ett mål hver i dommerens protokoll, etter at en jevnt over svært god Drafn-keeper hadde presentert et til «søring» å være imponerende repertoar av banneord.

Om du ser nøye etter ser du ballen i mål mellom bena på grønn spiller nr 4

Pause ble brukt til å teste de lokale vaflene, som jeg må si var helt ordinære. Minuspoeng for at det var tomt for jordbærsyltetøy, så jeg måtte slite resten av kvelden med bringebærsteiner mellom jekslene.

Etter pause handlet det aller aller meste om ROS. Hjemmelaget hadde nå fått vinden i ryggen, noe de utnyttet til fulle, men ikke snakk om at ballen ville i mål.

Alle dødballer for hjemmelaget ble til farlige angrep, på grunn av den sterke medvinden, og gang på gang måtte gjestenes keeper ut og plukke opp ballen i feltet, eller se den gå ut ved siden av målet. Drafn, på sin side, slet veldig med mot- og sidevind. På et tidspunkt opplevde grønntrøyene at forsøk på lange innkast oppover langs linja blåste ut av banen, og dermed ble til innkast til motstander to ganger i løpet av under ett minutt!

Da dommeren til slutt blåste av kampen, hadde vi vært vitne til den mest enveiskjørte omgangen med fotball jeg har sett i år, så etter min mening skal Drafn prise seg lykkelige for at de klarte å få med seg ett poeng fra denne kampen.

Flere bilder (med litt ymse kvalitet. Det var dårlige lysforhold!) fra kampen kan du se på facebook.

Kristiansund BK - Tromsø 5-1

Etter oppvarmingskampen på Averøya satte jeg kursen tilbake inn til byen, og var ved godt mot da jeg inntok tribuna på sjarmerende Kristiansund stadion. Sjekket inn i Groundhopper-appen, og fikk «badge» for komplett eliteserie. (Mangler teknisk sett fortsatt Ranheim, da mitt besøk der var på den gamle banen som er en del av samme anlegg og dermed ikke har egen registrering i appen, men får den senere i høst).

Sammen med omlag 25 andre gikk håpet om reprise av prestasjonen mot Brann på mandag raskt over mot fortvilelse, da «Gutan» ble regelrett valset over av de blå fra «Ballsund», men til en viss grad besto jo håpet da sjanse etter sjanse havnet utenfor. Det ble riktignok 1-0, men siden det ikke var verre enn det til pause, så håpet de fleste av oss at det skulle være mulig å få noe ut av andreomgangen.

Etter et lite besøk av han her fyren, så tok andre omgang til, og det ble raskt klart at vondt var i ferd med å gå til verre.

2-0, 3-0, 4-0 og 5-0 kom, før vi fikk kampens eneste lyspunkt for oss med røde og hvite striper på hjertet: Mushaga Bakenga kom endelig i scoringsprotokollen igjen!

5-1 var ikke det minste flatterende for hjemmelaget, og denne kampen ga virkelig Valakari noe å tenke på inn i landslagspausen.

For oss på tribuna var det bare å komme seg vekk og prøve å glemme hva man hadde vært med på, og følelsene oppsummeres utrolig fint i bildet Nordlys har brukt i denne saken.

Averøykameratene - Kristiansund FK 3-1

Siden jeg hadde tatt turen til Nordmøre for å se KBK-TIL hadde jeg sjekka mulighetene for å få med meg en kamp til, og funnet fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Averøykameratene og Kristiansund FK. Kampen ble spilt på Bruhagen kunstgress, og ikke på beryktede Bruhagen stadion (som er en gressbane), men heldigvis fiksa de flinke folka i Groundhopper-appen omregistrering så jeg fikk sjekket inn der da jeg kom fram.

På stadion var det ei massiv betongtribune uten seter. Jeg gjorde et forsøk på å sitte der, men høstkulda hadde satt seg så godt i betongen at det var bare å gi opp å sitte uten underlag, så da ble det å stå i stedet, og beundre kunstgresset med en av Norges høyeste fabrikkpiper som bakgrunn. (Meget passende at pipa er malt i klubbens farger!)

Første omgang startet som det ofte gjør med litt sånn «Dere måkke komme her og komme her»-press fra hjemmelaget, men gjestene fra byen kjempet seg raskt inn i kampen. Alt etter tre minutter skjedde det noe kluss mellom forsvar og keeper hos de rødhvitstripete som førte til at gjestene tok ledelsen.

Som alle vet er svele en av mange nasjonalretter på nordvestlandet, og siden jeg omtrent ikke hadde spist siden fredagens tacobuffet ble det en runde i kiosken litt før omgangen var halvspilt. Meget bra kampmat!

Nydelig #breddesnadder pic.twitter.com/1UnzUTzJ5L

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) 7. oktober 2018

KFK fortsatte å styre det meste som skjedde på banen, og hjemmelaget var nok noe heldige da de etter halvspilt omgang fikk et straffespark. Misforstå meg rett her, jeg mener ikke at straffen var billig, men uten at de hadde fått den hadde det neppe blitt noe mål på dem i første omgang. Mål ble det altså, og det sto 1-1, en stilling som sto seg til pause. Gjestene var fortsatt det førende laget, men ikke i like stor grad som de hadde vært fram til utligninga kom.

I andre omgang var det som om Averøykameratene var blitt et helt nytt lag, og KFK hadde lite å stille opp med utover i omgangen. Tross mye misnøye med dommerens avgjørelser tok vertene ledelsen etter drøyt 60 minutter, og bare fem minutter senere kom også en perle av en 3-1-scoring på en slags skuddlobb fra 25 meter.

Kampen var nå i realiteten avgjort, og «AK» kontrollerte inn til seier og tre poeng, mens jeg vandret rundt og forklarte folksom spurte hvorfor jeg var på kamp og hva groundhopping er. Et svært hyggelig besøk, og jeg håper jeg får muligheten til å komme tilbake for å oppleve selveste gressbanen på Bruhagen stadion ved en annen anledning.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.