Etter oppvarmingskampen på Averøya satte jeg kursen tilbake inn til byen, og var ved godt mot da jeg inntok tribuna på sjarmerende Kristiansund stadion. Sjekket inn i Groundhopper-appen, og fikk «badge» for komplett eliteserie. (Mangler teknisk sett fortsatt Ranheim, da mitt besøk der var på den gamle banen som er en del av samme anlegg og dermed ikke har egen registrering i appen, men får den senere i høst).
Sammen med omlag 25 andre gikk håpet om reprise av prestasjonen mot Brann på mandag raskt over mot fortvilelse, da «Gutan» ble regelrett valset over av de blå fra «Ballsund», men til en viss grad besto jo håpet da sjanse etter sjanse havnet utenfor. Det ble riktignok 1-0, men siden det ikke var verre enn det til pause, så håpet de fleste av oss at det skulle være mulig å få noe ut av andreomgangen.
Etter et lite besøk av han her fyren, så tok andre omgang til, og det ble raskt klart at vondt var i ferd med å gå til verre.2-0, 3-0, 4-0 og 5-0 kom, før vi fikk kampens eneste lyspunkt for oss med røde og hvite striper på hjertet: Mushaga Bakenga kom endelig i scoringsprotokollen igjen!
5-1 var ikke det minste flatterende for hjemmelaget, og denne kampen ga virkelig Valakari noe å tenke på inn i landslagspausen.
For oss på tribuna var det bare å komme seg vekk og prøve å glemme hva man hadde vært med på, og følelsene oppsummeres utrolig fint i bildet Nordlys har brukt i denne saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar