Viser innlegg med etiketten ulvsby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ulvsby. Vis alle innlegg

mandag 11. mars 2024

Ulvsby - Slottsbron 3-1

Etter å ha gjennomført en fin konsert på regionmesterskapet for korps dro jeg hjem og skulle skifte for å se en kortreist treningskamp på en bane jeg har besøkt før, men plutselig gjorde jeg tabben å sjekke «Kamper i nærheten» i Futbology-appen. «Nærheten» er et vidt begrep, og plutselig hadde jeg bestemt meg for å kjøre til Karlstad! Jeg snekra sammen en liten breiflabbwok og satte kursen østover, og etter noen timers kjøring var jeg klar for å se treningskamp mellom Ulvsby og Slottsbron.


Kampen ble spilt på kunstgressbanen i Klasmossens idrottspark, og hit hadde jeg faktisk tenkt meg en tur også i fjor, men da droppet jeg den og nøyde meg med en tokamperssøndag, noe som altså lønte seg i dag ved at jeg nå hadde denne banen tilgjengelig. Da jeg kom fram fikk jeg se slutten av en treningskamp mellom Kronoparken United og Råtorps andrelag, men så ble det gjort klart til den kampen jeg hadde tenkt å se ute på kunstgressmatta. Rundt banen var det fortsatt en god del snø og is, og spesielt en issvull som lå rett ved porten fra garderobene skapte en del trøbbel for spillerne når de gikk inn og ut. På mystisk vis klarte likevel alle å holde seg på beina, så alle var klare til start da dommeren tok myntkastet og blåste i gang oppgjøret.

Innledningsvis var kampen ganske sjansefattig, og den ene sjansen som tydeligvis kom gikk jeg glipp av, for da jeg kom hjem og sjekket kampfaktaene på nett oppdaget jeg at vertskapet hadde scoret et mål etter ni minutter som jeg ikke hadde fått med meg! Så mye for at jeg syntes det var «blåtomterna» fra Grums som hadde et lite overtak i kampen.


Resten av omgangen kom det noen halvsjanser, men jeg trodde fortsatt at det sto 0-0 da lagene gikk til pause, mens det altså i virkeligheten sto 1-0. Jeg benyttet pausen til å smette inn på et åpent toalett og varme meg litt, for selv om lufttemperaturen ikke var grusomt lav, så var det en utrolig sur vind som kjentes som den gikk gjennom både marg og bein!

Da aktørene på banen igjen kom ut fra garderobene var det den ene assistentdommerens tur å få trøbbel med den tidligere nevnte issvullen. Jeg var overbevist om at vi kom til å få en skade av ett     eller annet slag, men heldigvis kom han på utrolig vis uskadd unna og andre omgang av kampen kunne starte.

Det så lenge ut som om vi ikke skulle få flere mål (eller som jeg trodde, ikke noen mål i det hele tatt), men med et lite kvarter igjen av kampen foretok Slottsbron-keeperen en noe uvøren igangsetting av spillet. Han tok en femmeter som traff en uforberedt lagkamerat som sparket ballen rett videre til en motspiller, som relativt enkelt satte ballen i mål til 2-0.

Slottsbron prøvde nå intenst å komme i målprotokollen de også, men når tre av lagkameratene dine ligger nede med skade, så er det kanskje mer effektivt å prøve å få ballen ut over sidelinja enn å lete etter noen å sentre til? Likevel lyktes de blå endelig i det 84. minutt, og det sto 2-1.


Like før full tid vartet så Ulvsby opp med et flott langskudd som gikk i nettet til 3-1, og dette var også stillinga da dommeren blåste av kampen, så jeg kunne storme ut fra stadion i retning bilen, og sette setevarmen på fullt mens jeg satte kursen tilbake mot Oslo.

lørdag 26. mars 2022

Ulvsby - Styrsö 0-7

Etter å ha forsovet meg litt lørdag morgen hoppet jeg i bilen og satte kursen østover. Etter en liten avstikker til Högåsen litt utenfor Kil (så langt utenfor Kil at jeg ble enda mer forsinket) ankom jeg Karlstad, og fant veien til overtrykkshallen Karlstad Airdome som jeg hadde lagt merke til også på en av mine første groundhoppingturer til byen ved Vänerns nordbredd. Jeg fant en ledig parkeringsplass rett utenfor døra, så jeg dumpet bilen og stormet inn gjennom snurredøra så jeg fikk dott i ørene av trykkforskjellen. Som ventet var det alt spilt 8-9 minutter av kampen mellom de nesten lokale Ulvsbys IF og de mer langreiste Styrsö BK fra Göteborgsskjærgården som tilbragte helga på treningsleir.

Jeg oppsøkte en av de få tilskuerne som var tilstede, og lot meg fortelle at gjestene alt hadde tatt ledelsen 0-1. Om jeg oppfattet riktig hva som ble sagt var det et straffespark jeg hadde gått glipp av.

Ettersom jeg ikke var der da avspark ble tatt hadde jeg selvsagt ikke nøyaktige tider på hendelsene utover i omgangen, men jeg gikk ut fra at det hele hadde blitt sparket i gang ganske nøyaktig til planlagt tid, og ut fra det mente jeg at 0-2-scoringen kom på et hjørnespark etter ca 14 minutter.

Bare to minutter senere fikk gjestene på ny corner, og igjen endte det i mål! 0-3.

Begge lagene skal i år spille i hver sin division 5-avdeling, altså nivå sju i det svenske seriesystemet. Om styrkeforholdet i dag sier noe om styrkeforholdet mellom kretsene, så er nok Göteborg-serien klart sterkere enn hva det Värmland har å varte opp med er. 0-4 kom etter 26 minutter, da ballen først gikk i stolpen, deretter ble reddet til en retur som ikke ble klarert, men kriget inn. Samtidig pådro Ulvsby-keeperen seg en skade og ble liggende en stund, men han kom seg heldigvis raskt på beina igjen.

Hallen hadde nylig vært utsatt for en snø-kollaps (+), men var nå lappet sammen og blåst opp igjen, tilsynelatende uten noen varige mén. Med strålende vårsol utenfor var det lyst og fint inne, men jeg var ganske nysgjerrig på hvordan lysforholden der inne ville være når det var mørkt ute, ettersom man hadde gulvmontert belysning i stedet for takarmaturer.

Lys eller ikke, etter ca 37 minutter av kampen så en Styrsö-spiller at keeper hadde kommet litt ut fra streken, og lobbet ballen frekt over ham og i mål. Stillingen var dermed 0-5 da lagene tok en påkrevd pause.

Pausen kom som sagt i grevens tid, for gultrøyene fra Sunne hadde virket ganske frustrerte de siste minuttene av første omgang. Det tok likevel ikke mer enn drøyt fem minutter før spillerne igjen gjorde seg klare. Breddefotballspillere er definitivt ikke på kamp for å ha pause, de er på kamp for å spille fotball.

Om det var Styrsö som hadde senket nivået noe, eller Ulvsby som hadde skjerpa seg vet jeg ikke, men etter hvilen lot styrkeforholdet til å ha jevnet seg noe ut. Det var likevel de tilreisende som var best, og da de like før andre omgang var halvspilt igjen scoret kunne ingen hevde at det var ufortjent med 0-6.

Bare et par minutter senere fikk vi nok en scoring, og igjen var det et hjørnespark som var opptakten til målet. Med 0-7 kunne man nok trygt si at kampen var avgjort.

Når man er på treningsleir, slik Styrsö var, skal det ikke bare være alvor, litt moro må det være også. Dette så vi i praksis da en av spillerne prøvde å få med seg ballen rett foran innbytterbenkene. Han tråkket på den, snublet, og ble liggende, noe som ikke akkurat ga noen medynk fra lagkameratene. De som satt på orkesterplass til hendelsen holdt på å flire seg skakke.

Gjestene fortsatte å produsere farlige sjanser, og spesielt hjørnesparkene var en konstant trussel. Flere scoringer fikk vi dog ikke, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-7, og grønntrøyene kunne juble for en solid seier, mens jeg igjen passerte trykkslusa og satte kursen i retning dagens neste kamp.