Etter å ha gjennomført en fin konsert på regionmesterskapet for korps dro jeg hjem og skulle skifte for å se en kortreist treningskamp på en bane jeg har besøkt før, men plutselig gjorde jeg tabben å sjekke «Kamper i nærheten» i
Futbology-appen. «Nærheten» er et vidt begrep, og plutselig hadde jeg bestemt meg for å kjøre til Karlstad! Jeg snekra sammen en liten
breiflabbwok og satte kursen østover, og etter noen timers kjøring var jeg klar for å se treningskamp mellom Ulvsby og Slottsbron.
Kampen ble spilt på kunstgressbanen i Klasmossens idrottspark, og hit hadde jeg faktisk tenkt meg en tur også i fjor, men da droppet jeg den og nøyde meg med en tokamperssøndag, noe som altså lønte seg i dag ved at jeg nå hadde denne banen tilgjengelig. Da jeg kom fram fikk jeg se slutten av en treningskamp mellom Kronoparken United og Råtorps andrelag, men så ble det gjort klart til den kampen jeg hadde tenkt å se ute på kunstgressmatta. Rundt banen var det fortsatt en god del snø og is, og spesielt en issvull som lå rett ved porten fra garderobene skapte en del trøbbel for spillerne når de gikk inn og ut. På mystisk vis klarte likevel alle å holde seg på beina, så alle var klare til start da dommeren tok myntkastet og blåste i gang oppgjøret.
Innledningsvis var kampen ganske sjansefattig, og den ene sjansen som tydeligvis kom gikk jeg glipp av, for da jeg kom hjem og sjekket
kampfaktaene på nett oppdaget jeg at vertskapet hadde scoret et mål etter ni minutter som jeg ikke hadde fått med meg! Så mye for at jeg syntes det var «blåtomterna» fra Grums som hadde et lite overtak i kampen.
Resten av omgangen kom det noen halvsjanser, men jeg trodde fortsatt at det sto 0-0 da lagene gikk til pause, mens det altså i virkeligheten sto 1-0. Jeg benyttet pausen til å smette inn på et åpent toalett og varme meg litt, for selv om lufttemperaturen ikke var grusomt lav, så var det en utrolig sur vind som kjentes som den gikk gjennom både marg og bein!
Da aktørene på banen igjen kom ut fra garderobene var det den ene assistentdommerens tur å få trøbbel med den tidligere nevnte issvullen. Jeg var overbevist om at vi kom til å få en skade av ett eller annet slag, men heldigvis kom han på utrolig vis uskadd unna og andre omgang av kampen kunne starte.
Det så lenge ut som om vi ikke skulle få flere mål (eller som jeg trodde, ikke noen mål i det hele tatt), men med et lite kvarter igjen av kampen foretok Slottsbron-keeperen en noe uvøren igangsetting av spillet. Han tok en femmeter som traff en uforberedt lagkamerat som sparket ballen rett videre til en motspiller, som relativt enkelt satte ballen i mål til 2-0.
Slottsbron prøvde nå intenst å komme i målprotokollen de også, men når tre av lagkameratene dine ligger nede med skade, så er det kanskje mer effektivt å prøve å få ballen ut over sidelinja enn å lete etter noen å sentre til? Likevel lyktes de blå endelig i det 84. minutt, og det sto 2-1.
Like før full tid vartet så Ulvsby opp med et flott langskudd som gikk i nettet til 3-1, og dette var også stillinga da dommeren blåste av kampen, så jeg kunne storme ut fra stadion i retning bilen, og sette setevarmen på fullt mens jeg satte kursen tilbake mot Oslo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar