Kløfta - Rælingen 2-3

Denne uka ruller breddefotballen så smått i gang, og denne tirsdagskvelden besto det kortreiste tilbudet av kun én mulighet. Jeg kjørte derfor til Rommen og plukka opp Mattis på t-banen der, og så satte vi kursen oppover Romerike til vi kom fram til Kløfta og Bakkedalen hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Kløfta og Rælingen.

Da kampstart kom hadde vi fått selskap av både Tom, Ray og André, og etter at Lokalfotballen-Espen hadde stått i veien for mitt forsøk på å fotografere myntkastet med mobilkameraet ble kampen blåst i gang. Rælingen kom best i gang, og i tillegg måtte vertskapet tidlig bytte ut en mann som fikk seg en lei smell i hodet. Det føltes derfor på ingen måte ufortjent da gjestene tok ledelsen etter ganske nøyaktig et kvarter av kampen.

De blåkledde fortsatte å føre an, og i det 24. minutt fikk vi 0-2 på et frispark.

Som om ikke dette var nok, under fire minutter senere kom også 0-3, denne gangen på frispark fra motsatt side!

Jeg hadde dristet meg på motsatt side av banen fra der de fleste av de ganske mange frammøtte sto og så kampen, men den tribuna som vanligvis sto der var sikten heller dårlig fra på grunn av enorme snøskavler langs sidelinja. Det var derfor kun jeg og noen lokale ungdommer som brukte denne sida av banen, og jeg fant etterhvert ut at det nok var tryggest å komme seg vekk før jeg utløste et snøskred som ville begrave assistentdommeren.

0-3 sto seg til pause, og mens lagene forsvant den lange veien bort mot garderoben kunne vi som så på kampen ikke gjøre annet enn å irritere oss over at det ikke var åpen kiosk i den iskalde vårkvelden. For det var virkelig kaldt, og med temperaturer ned mot frysepunktet føltes pausen fryktelig fryktelig lang.

Etterhvert kom heldigvis aktørene tilbake på kunstgressmatta, og nå virket det som om lagene hadde byttet trøyer i pausen. Der Rælingen virket å ha hatt full kontroll i første omgang var det nå Kløfta som kjørte på, og før det var spilt to minutter av andre omgang hadde de svarthvite redusert til 1-3.

Vi 12 futbology-brukerne som hadde sjekka inn, og de andre som hadde møtt opp fikk så i det 58. minutt se Kløfta få seg nok en velfortjent redusering. Skulle vi få bivåne en svært imponerende opphenting fra hjemmelaget? Med 2-3 var det iallfall ikke utenkelig, og Rælingen virket nå sant å si ganske så rystet.

Tross kulden var det tidvis riktig så høy temperatur ute på banen, og tidvis kunne det nesten virke som om dommeren som stort sett dømte greit for de sportslige tingene som skjedde var i ferd med å miste litt kontrollen på det utenomsportslige. Det utartet likevel heldigvis ikke, selv om noen gule kort måtte deles ut både til spillere og trenere.

Da kampen endelig tok slutt var det de tilreisende fra Øyerens vestbredd som kunne juble for tre poeng, mens Kløfta skuffet måtte innse at de nok i neste kamp må prøve å være like påskrudd fra start som de var i andre omgang nå i kveld.

Selv hoppet jeg og Mattis i bilen, og jeg fikk deponert ham på en t-banestasjon igjen, før jeg kom meg i hus og kunne håpe å bli ferdig oppvarmet.

Kløfta - Eidsvold Turn 2 (11-0)

Etter å ha tilbragt formiddagen på et par loppemarkeder svingte jeg innom hjemme og dumpa mitt kjødelige opphav som var på besøk, raska med meg kameraene, og satte kursen mot en fotballkamp. Jeg hadde ganske knapt med tid, så det var egentlig ingen andre tilgjengelige enn fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Kløfta og andrelaget til Eidsvold Turn.

Dette var nok langtfra det mest sexy oppgjøret i seriefinalen i fjerdedivisjon på Romerike, men likevel var det greit oppmøte her i høstkulda. Jeg hadde som sagt hatt det travelt da jeg var hjemme, så mens jeg ventet på at dommerne og hjemmelaget skulle komme traskende den lange veien fra garderoben slo jeg ihjel den verste sulten med ei strålende vaffel.

Da kampen rundt fem minutter senere enn annonsert ble sparket i gang ble det raskt klart hvilken kamp som var den viktigste for Eidsvold Turn i dag. Det var ikke denne, men a-lagets storoppgjør mot Hønefoss et par timer senere, og jeg skjønte snart at selv om sola sto i sør og gjorde det vanskelig å fotografere i nordenden av banen var det der jeg måtte befinne meg. Etter sju minutter av kampen viste dette seg å være en riktig vurdering, da et hjørnespark ble ekspedert i mål til 1-0.

Vertskapets dominans fortsatte, og det var på ingen måte ufortjent da 2-0 kom etter at et flott innlegg fra Kløftas høyre side ble headet i mål etter et kvarter av kampen. Etter dette slapp de blåkledde litt mer inn i kampen, men uten å virkelig sette Kløfta-keeperen på noen prøver. Vi måtte faktisk vente helt til klokka hadde passert 34 spilte minutter før vi fikk en ny scoring, og igjen var det et hjørnespark som ble konvertert til 3-0.

Under to minutter senere kom så 4-0, før Kløfta like før pause nok en gang fikk ballen i mål, men denne gangen ble scoringen annullert på grunn av offside, en avgjørelse de svarthvitstripete var svært lite fornøyde med. Det sto dermed fortsatt 4-0 da dommeren sendte alle involverte til pause.

Som tidligere nevnt er det langt til garderobene i Bakkedalen idrettspark, så det tok sin tid før de som hadde tatt turen dit kom tilbake, men da de endelig var tilbake gikk det bare et øyeblikk før vi igjen var i gang, og etter ganske nøyaktig 20 sekunders spill kom 5-0.

I det 49. minutt kom så 6-0, før vi halvanna minutt etter forrige mål fikk 7-0 etter at de tilreisendes forsvar nok en gang hadde gjort ting veldig komplisert for seg selv.

Gjestene fikk etter dette en liten pustepause før vi i det 70., 73. og 74. minutt fikk tre kjappe scoringer som gjorde at vi gikk inn i det siste kvarteret med 10-0 på scoringstavla.

Med 9 minutter igjen av kampen kom så 11-0, og tross iherdig innsats fra begge lag for å sikre enda fler mål, da klokka passerte 90 minutter blåste dommeren av årets fjerdedivisjon med en solid seier til Kløfta. Før alle forlot stadion hadde familien til Eivind Damstuen en liten markering i forbindelse med at han skulle gi seg etter 11 år i Kløfta-trøya.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kløfta - Lørenskog 0-1

Endelig var kvelden for årets første tellende kamp kommet! Bevæpnet med kamera satte jeg kursen mot hjertet av Romerike, og etter en begivenhetsløs kjøretur svingte jeg ti-femten minutter før avspark inn på parkeringa til Bakkedalen idrettspark, og mens jeg prøvde å betale inngangsbillett møtte jeg selveste Lokalfotballen-Espen. Jeg sjekket med dommerne hvilken retning de skulle stå når myntkastet ble tatt, og så var alt klart for 1. kvalifiseringsrunde i cupen 2022, mellom Kløfta og Lørenskog.

Jeg hadde latt meg fortelle at hjemmelaget manglet en del spillere, så det var satt et solid favorittstempel på gjestene. Ut fra start ble dette raskt synlig, og alt før to minutter var spilt satt ballen i nettet etter at en megasjanse først ble reddet, men returen fra tverrliggeren ikke ble klarert, så det sto 0-1.

Gjestene fortsatte å dominere ute på kunstgresset de første ti minuttene, men det kunne nesten virke som om de trodde jobben alt var gjort, for Kløfta kom mer og mer inn i kampen. Rett før 19 minutter var spilt fikk de så uttelling for jobben, trodde de. Et frispark nesten ute ved hjørneflagget ble brassesparket på mesterlig vis i mål, men jubelen fikk en brå slutt da AD hevet flagget for offside og dommeren blåste og pekte feil vei.

Vertskapet hadde nå virkelig fått blod på tann, og gjorde tidvis livet ganske surt for de tilreisende. Flere scoringer fikk vi ikke, og da dommeren blåste for pause sto det fortsatt 0-1. Jeg satte kursen mot kiosken, bare for å bli mektig skuffet da jeg oppdaget at det ikke var vafler å få kjøpt i kveld!

Da andre omgang tok til plasserte jeg meg sammen med Daniel og Roy Arne som også hadde tatt turen, og fra en posisjon bak der AD2 løp fram og tilbake ble det prat om litt av hvert fra fotballens verden kun avbrutt av at de to foretok gjesteopptredener som ballgutter. Ute på banen skjedde det lenge lite nevneverdig, men med litt over et kvarter igjen av kampen fikk Kløfta en kjempesjanse til utligning. En spiller stormet fram på høyrekanten, og så ut til å komme alene mot keeper, men av uforklarlige grunner kom nevnte assistentdommers flagg i været. Sjokkerte måtte vi se de svarthvitstripete miste muligheten sin, og han som hadde kommet til muligheten protesterte så heftig at han endte opp med et gult kort.

I det kampen gikk mot slutten ble Kløfta mer og mer desperate etter å få den forløsende scoringen, mens det kunne virke som om gjestene var i ferd med å få et snev av panikk. Ekstraomganger, og kanskje en potensiell cupexit før cupen egentlig hadde startet var definitivt ikke i de blårødes planer. Kløfta ble utsatt for nok en dubiøs offsideavgjørelse, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste kunne gjestene juble for avansement, mens en hel rekke spillere og trenere fra hjemmelaget stilte seg i kø for å diskutere ymse avgjørelser med dommertrioen.

Det var nok det beste laget som vant kampen, men skal Lørenskog kunne drømme om et cupeventyr eller opprykkskamp må de definitivt gjøre noe med effektiviteten, for så mye dommerhjelp som de fikk i kveld kan de neppe regne med å få hver uke. Kløfta på sin side kan ta med seg en positiv opplevelse, der de store deler av kampen var fullt på høyde med det som var forventet å være et klart bedre lag.

Jeg satte likevel fornøyd kursen tilbake mot Groruddalen, med en episode Kald Kaffe på stereoen, og en vaniljecola i drikkeholderen i bilen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kløfta - FuVo 2-3

På vei hjem fra kveldens første kamp kjente jeg at jeg var usigelig sulten, og begynte på vei vestover E16 å tenke på hvor jeg kunne skaffe meg noe mat. Plutselig gikk det et lys opp for meg: Kløfta har kiosk på stadion, og de spiller hjemmekamp mot Funnefoss/Vormsund!

Ankom dermed Bakkedalen stadion (denne gangen uten enorme snøskavler rundt) like før pause, og stimet rett bort til kiosken og bestilte en vaffel og en toast. (Vaffelen var god, toasten var ikke gjennomvarm), før jeg lokaliserte Lokalfotballen-Espen og prata sjit med ham hele pausen.

Koser meg på ball med @MariusHelgaa. pic.twitter.com/sxLdLyPXnb

— Lokalfotballen (@Lokalfotballen) August 12, 2019

Det sto fortsatt 0-0 til pause, og jeg fikk vite at jeg ikke hadde gått glipp av stort ved ikke å se første omgang, så da var det bare å glede seg til den andre halvdelen av kampen. Tabellsituasjonen var slik at FuVo driver og kjemper med Skedsmo om opprykksplassen, så hver kamp er litt vinn eller forsvinn for dem. Kløfta på sin side, har lite annet enn ære å spille for, da de to i teten har fått en solid luke, så de kan bare kjempe om tredjeplassen.

Ære eller opprykk, det var hjemmelaget som kom friskest i gang etter hvilen, og like før kvarteret var spilt smalt det. En av de Juventus-stripete ble felt og det ble blåst straffespark. Straffen ble satt i mål, og plutselig var ting blitt noe kritisk for gjestene fra Opakermoen!

Om 1-0 var kritisk, så ble ikke ting noe bedre da 2-0 kom bare minutter senere! Hva nå, FuVo?

Kløfta fortsatte å presse på, og jeg er sikker på at Skedsmo-spillerne som var til stede satt på tribuna med brede glis, men ti minutter før full tid stivnet nok glisene noe. Kim Brenna som «alltid» scorer gjorde ikke slik han pleier, men la inn til en lagkamerat, og plutselig sto det 2-1.

Når så en av Kløftas midtstoppere måtte byttes ut fordi han skulle på jobb (Fjerdedivisjon er tross alt ikke toppfotball) ble det plutselig mer usikkkert bak hos hjemmelaget. Før vi visste ordet av det gjorde Brenna slik han pleier, og det var utlignet!

På overtid skjedde så det all hjemmefansen, og også de med hjertet hos Skedsmo FK ikke ville skulle skje. Et innlegg traff panna til en FuVo-spiller, og vips så var kampen snudd til 2-3. For en sensasjon!

Etter totalt over 8 minutter overtid blåste dommeren endelig av, og FuVo kunne juble for en sliteseier av de sjeldne. Lørdagens kamp mot Skedsmo blir utrolig spennende!

Flere bilder (dessverre noe grøtete pga vanskelige lysforhold) fra kampen kan du se på facebook.

Kløfta - Aurskog-Høland 0-2

Etter å ha sittet hjemme og ventet på en leveranse av dopapir fra Oslofjord Brass kom den akkurat i tide til at jeg kunne haste ut døra og sette kursen nordover langs E6 til Kløfta, hvor bygdas Juventus-stripete helter skulle ta imot divisjonskollega Aurskog-Høland til cupkvalifiseringskamp.

Da jeg ankom Bakkedalen innså jeg at kampen ikke ble spilt på den samme banen som sist jeg var på Kløfta på kamp, men på en helt ny kunstgressbane litt lenger inn i samme anlegget. Heldigvis bra trøkk på høyttaleranlegget, så det var bare å gå etter lyden av speaker for å finne fram.

Jeg ankom banen rett etter avspark, og fikk se et rimelig gira hjemmelag ha initiativet i kampen, uten helt å klare å skape så mye ut av det. Etter et lite kvarter fikk Aurskog-Hølands nr 10 en skade og måtte ut, og samtidig ble også en av lagkameratene hans liggende i midtsirkelen og vri seg. Det gikk heldigvis bra med sistnevnte, og innbytteren for han som haltet mot garderoben brukte bare et par minutter på å sette sitt preg på kampen. Et Kløfta-hjørnespark ble brutalt snudd til en kontring, og det sto 0-1! Målscorer? Innbytteren!

Omgangen ebbet ut uten de helt store hendelsene, og det sto fortsatt 0-1 da lagene tok pause. I starten av andre omgang fikk vi som befant oss i det ene hjørnet av banen oppleve litt flørting i verdensklasse, da fire-fem tenåringsgutter som hadde inntatt en snøhaug ved hjørneflagget sto og sparket snø på to forbipasserende jenter. Jeg flyttet meg etter ei stund litt lenger opp i banen, og oppdaget plutselig at alle rundt meg hadde notisbøker framme. Det viste seg at det var samling for lokale dommerveiledere, så jeg antar kveldens dommere ble grundig evaluert i ettertid.

Etter et drøyt kvarter av andre omgang trodde alle det sto 0-2, men scoringen ble (iflg minst én twitrer feilaktig) annullert for hands, og vi måtte vente helt til det gjensto bare et kvarter av kampen før vi fikk en ny scoring. En av de blåkledde kom alene mot Kløftas keeper, som på utrolig vis stoppet ham fra å score, men returen ble spilt inn foran mål hvor en annen av de blå fikk en enkel jobb med å dytte ballen over streken.

Dommerveileder-"tribunen"

Resten av kampen trykket Kløfta voldsomt på for å prøve å komme ta igjen gjestenes forsprang, men det ville seg ikke, og det nærmeste vi var flere scoringer var nok da nok en corner ble snudd til kontring, men denne gangen endte det hele med et stolpetreff hvor returen havnet hos keeper.

Kampen endte 0-2, og Aurskog-Høland kan vente i spenning på å finne ut hvem de møter i neste cuprunde.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

FuVo - Kløfta 5-2

Etter å ha blitt lett rosa på dagens første kamp tok jeg en vei som ikke var den korteste videre til Opakermoen for å se nok en kamp der.

I solsteiken var det mange som hadde tatt turen, og også en hel del tilreisende fra der E16 møter E6, Kløfta, deriblant en med vuvuzela! (som heldigvis ikke ble mye brukt)

Lydproblemer var tydeligvis en gjenganger langs Glommas bredder denne lørdagen, for like før avspark kom det noen grusomme lyder fra høytaleranlegget, men heldigvis fikk de også hos Funnefoss/Vormsund kontroll på systemet før avspark.

Lydproblemene speaker på Sandermoen hadde før avspark blir blåbær sammenlignet med dem FuVos mann nå opplever. pic.twitter.com/Rso0RVLf7Q

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) May 5, 2018

Når kampen endelig kom i gang, etter en liten justering på det ene målet før avspark, ble den mye preget av en ujevn gressmatte, noe begge lag slet med. Det var likevel hjemmelaget som først klarte å få uttelling, da de etter knapt halvspilt førsteomgang gikk opp i 1-0.

Omgangen fortsatte med mye dårlig fotball begge veier, og flere tilfeller av dårlig bruk av fordelsparagrafen fra dommerens side, men det var nok ikke ufortjent da gjestene med sine Juventus-stripete drakter fem minutter før pause utlignet.

Pausen ble etter en kjapp rapport til Schau og Aune hos NRK brukt til å spise en fremragende  kanelbolle, før elendigheta på banen tok til igjen.

Alt tre minutter etter pause kom neste scoring, i det FuVos nr 9 herjet litt oppover kanten, og nok en gang utnyttet et noe slapt Kløfta-forsvar.

Resten av kampen handlet egentlig bare om hvor stor hjemmeseieren skulle bli. 3-1 kom etter 57 minutter og 4-1 etter 82 minutter. I det flere av de tilreisende tilskuerne hadde begynt å forlate tribunen ble det tent et nytt håp i det 87. minutt da 4-2 ble kranglet inn, men like kjapt som håpet ble tent ble det slukket igjen da 5-2 kom nesten umiddelbart etterpå.

5-2 ble sluttresultatet i en kamp som neppe vil bli husket for annet enn mange mål og fint vær! (Litt for fint for min skalle, som nok ble litt solbrent)

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kløfta - Gjelleråsen (2-4)

Hadde egentlig bestemt meg for å ha fotballfri (Bortsett fra på TV) helg, men plutselig satt jeg i bilen på vei til Kløfta, for å få krysset av et nytt stadion i Groundhopper-appen.

Alt etter fem minutter tok gjestene ledelsen, og resten av omgangen ble preget av dette. Det virket for meg som om Gjelleråsen hadde et gir til inne som de enten ikke ville bruke, eller som ikke var i drift i dag, mens Kløfta virket som om de var klar for å bruke langt flere gir enn de hadde, litt som jeg opplevde min gamle Golf 1,6 cl de gangene jeg kjørte over Saltfjellet med den tidlig på 2000-tallet.

Det var derfor ikke ufortjent da hjemmelaget utlignet på retur etter et frispark like før pause, men det man satt igjen med etter omgangen var likevel flere episoder som hadde blitt ganske ampre. Faktisk ble det så ampert i sluttsekundene før pause at dommeren kalte til seg begge lags kapteiner for en alvorsprat, mens han beordret de øvrige spillerne til å gå i garderoben.

Etter pause virka det som om begge lag hadde fått kjølt ned toppene litt, og de første 15-20 minuttene av omgangen ble en ganske blodfattig affære. Etter tjue minutter våknet plutselig serielederne, og går opp til 1-2. Ti minutter senere satt også 1-3 etter en corner.

Hjemmelaget hadde likevel ikke gitt opp, og ti minutter før slutt sovnet plutselig hele det grønnkledde forsvaret, så det sto 2-3! Kampen levde fortsatt, men Gjelleråsens menn klarte å sette spikeren i kista med 2-4 ikke lenge etter, og dette ble også sluttresultatet, til hjemmelagets store skuffelse.

Se flere bilder fra kampen på facebook.