Eidsvold - Rælingen 3-5

Lot landskamp være landskamp og tok en hyperkronglete tur nordover Romerike (Hjemme-Gjelleråsen-Kjeller-Fetsund-Sørumsand-Kløfta-Jessheim-Mogreina-Dal-Råholt) for endelig å få komplettert 4. divisjon Akershus med et besøk på Eidsvoll stadion, hvor Eidsvold IF skulle ta imot Rælingen.

Vel framme la jeg turen innom kiosken for en vaffel og en is, for det måtte jo feires at jeg endelig hadde fått divisjonen komplett. Like etter meg ankom også LSK-Knutsen, så da hadde jeg jammen selskap på den fine lille tribuna under kampen også.

Rælingen hadde til nå i serien vært en middelhavsfarer, mens Eidsvold lå på sisteplass og desperat trengte poeng. Kampen startet jevnt, og det var hjemmelaget som først fikk uttelling da 1-0 kom på et finfint angrep etter ca 13 minutter.  Det var lenge lite som tydet på at  det var et bunnlag vi så spille, men etter en halvtime begynte Rælingen å heve nivået sitt noe, og plutselig sto det 1-1 etter et frispark.

Dette sto seg til pause, men da lagene kom tilbake etter pause fortsatte de blå fra nedre Romerike presset, og det var langtfra ufortjent da 1-2 kom etter litt mystisk forsvarsspill hos Eidsvold. Ikke lenge etter kom også 1-3, etter at et i utgangspunktet dårlig skudd var innom minst en mann på veien, og skiftet retning og gikk i mål. Sannsynligvis selvmål, selv om det er umulig i ettertid å si sikkert om den hadde retning innenfor eller utenfor stolpen.

Jeg trodde nå kampen virkelig var kjørt, men plutselig fikk Eidsvold et straffespark, og gikk opp til 2-3.

Dette ga dem tydeligvis blod på tann, for med knappe ti minutter igjen av ordinær tid ble plutselig et frispark ekspedert i mål, og bunnlaget hadde utlignet!

Bare et minutt etterpå fikk så gjestene hjørnespark. Dette så keeper Wilsgård ut til å ha full kontroll på, men plutselig hadde han ikke det likevel, og ballen ble kranglet i mål. Både Wilsgård selv, medspillerne hans og ikke minst publikum ropte etter angrep på keeper, men dette hadde ikke dommer sett, og scoringen ble stående.

(Til dommernes forsvar:  Linjedommer sto nok ved mållinja og kunne umulig sett hva som skjedde, mens hoveddommer må ha hatt de to som kommer stormende mot keeper (og en av dem scorer) mellom seg og keeper, så han kunne heller ikke hatt fri sikt til situasjonen)

Like etter kom også 3-5, og til tross for at Eidsvold prøvde så godt de kunne i sluttminuttene ble den supre opphentingen fra 1-3 til 3-3 helt forgjeves. Sannsynligvis svært surt for dem!

Jeg tok ikke den kronglete veien hjem igjen, men derimot det DDE omtaler som «den strakaste vei'n», og fikk attpåtil plukket opp en ørliten pizza på veien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.