Løten - Ottestad 0-2

I håp om at trafikken på E6 nordover var noe bedre enn den fredagen jeg skulle til Nord-Odal satte jeg på nytt kursen mot Mjøsas østbredd. Denne gangen gikk det forholdsvis greit, og jeg kom etter hvert inn i Innlandet fylke og svingte østover på Kolomoen. Tåka hadde blitt tykkere og tykkere helt siden Eidsvoll, og da jeg svingte inn mot Løten sentrum var det tykk ertesuppe som hang over stadion hvor fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Løten og Ottestad skulle spilles. (Jeg så for øvrig motsatt oppgjør i 3. divisjon for noen år siden)

Tok en runde og rekognoserte litt på anlegget, og oppdaget at på motsatt side fra der jeg kom var det faktisk ei tribune. Det var helt umulig å se der jeg kom inn på stadion, og det ble også påpekt av speaker da kampstart nærmet seg at for første gang på de over 20 årene han hadde vært speaker på Løten ante han ikke om det var noe publikum på kampen.

Publikum var det, omlag 35 stykker fikk se hjemmelaget som ikke hadde noe som helst å spille for komme hardt ut fra startblokkene, før gjestene som forventet overtok. Tåka virket å plage spillerne overraskende lite, mens for oss som prøvde å se på kampen var den tidvis helt ugjennomtrengelig. Det ble likevel klart ut fra hvor mesteparten av spillet foregikk at det var de gulkledde fra nabokommunen som førte an i sin jakt på topplasseringen i avdelingen.

Scoringen lot dog vente på seg, og innimellom kom de blå på noen kontringer som uten unntak endte ganske så ufarlige. De var nok likevel litt stressende for Ottestad, som visste så inderlig vel at om de avga poeng i dag var nok opprykksmuligheten tapt. Gjestene fortsatte derfor å presse på, og i det stoppeklokka mi vippet over fra 36 til 37 minutter spilt, så kunne jubelen bryte løs, det sto 0-1.

Flere mål fikk vi ikke før hvilen, og mens jeg stimet bort til kiosken og investerte i en vaffel begynte faktisk tåka å lette, så da kampen ble blåst i gang igjen var det langt lettere å se utover banen. Det var dessverre ikke blitt noe særlig enklere å fotografere, da det kunne virke som om mesteparten av vannet i tåka hadde lagt seg som dugg på objektivene mine i stedet.

Ottestad fortsatte å dominere på kunstgresset i akevittbygda, og kom også til noen relativt gode sjanser. Flere av disse ble avvinket for offsider begått av samme mann, som ble mer og mer frustrert og klagde mer og mer høylytt over det. Om det var dette som faktisk virket vet jeg ikke, men da det i det 67. minutt kom en scoring etter et innlegg fra han som stadig hadde havnet i offside syntes jeg det fra min ganske dårlig plasserte posisjon så mer ut som han var i offside enn det hadde gjort da han ble avvinket. Kompensasjonsdømming eller ikke, det sto i alle fall 0-2, og jeg mistenkte at Engerdal som før denne kampen lå 1 poeng foran Ottestad neppe ville få noe hjelp fra Løten i kveld.

Tenningsnivået hos de blå var tross små sjanser til poeng og ingenting tabellmessig å spille for likevel høyt, og det ble utover i omgangen delt ut flere gule kort. Det var også en periode ganske dårlig stemning ute på banen, men heldigvis utartet det aldri, og kampen endte etter et par minutters overtid med 0-2, og fortsatt 22 mann på banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ottestad - Løten 2-3

Etter dagens første kamp dro jeg tilbake til Stange kommune, hvor jeg også var i går, men i dag var det litt lenger nord i kommunen, nærmere bestemt Ottestad, som var destinasjonen.

Ankom stadion et lite kvarter før avspark, fant meg en plass på den lekre lille overbygde tribuna, og oppdaget til min store overraskelse at en av fotballnorges hyggeligste aktører, Christian Aa. Bjerke, sto i mål for bortelaget. Min plan om å være overveiende nøytral under kampen falt dermed i fisk.

Slik det skal være i et lokalderby var det mye trøkk i kampen fra første spark. Tabellsituasjonen på forhånd var slik at Ottestad var fortapte og må spille i fjerdedivisjon neste år uansett, mens Løten med seier fortsatt kunne håpe på å få fornyet kontrakt i tredjedivisjon, eller «Norsk Tipping-ligaen» (eller regionligaen) som den også kalles. (Kjært barn, etc)

Det var altså Løten som hadde mest å spille for, og det merket man kanskje litt det første kvarteret eller så, men det var tydelig at Ottestad ikke ville ha noe i mot å ta naboene med seg ned en divisjon. Etter 19 minutter ble så tenninga litt for høy for en av de gulkledde. En av Løtens spillere var i ferd med å komme alene med keeper da han ble klippet ned ca på 17 meter, og dommer var aldri i tvil da han tok opp det røde kortet.

Med ti mann skulle man kanskje tro at det skulle bli veldig tøft for hjemmelaget å klare å prestere, men i det matchuret skiftet fra 29:59 til 30:00 kom det et kanonskudd fra de gule som havnet i nettet! Skulle dette tross overtall bli kampen der alt håp forsvant for Løtens menn?

Som om ikke dette var ille nok for de blå. Bare fire minutter senere skjedde det en liten kollaps i forsvaret hos gjestene, og Ottestad-spilleren som kom seg gjennom med ballen fikk en enkel jobb med å doble til 2-0.

Da lagene gikk til pause var det tydelig at nervene lå utenpå drakta hos Løten-spillerne, og blant publikum summet det en forventning at treneren nok kom til å ta fram både hårføner, løvblåser, vindtunnel og det som verre var.

Hva som skjedde i pausen vet jeg ikke, men at det virket er hevet over enhver tvil. Fra avspark til reduseringen kom tok det ganske nøyaktig 30 sekunder, og Løten-laget virket nå å ha fått nervene under kontroll.

Knappe fem minutter ut i omgangen kom ballen på nytt i nettet, til stor jubel fra de tilreisende, men denne gangen hadde assistentdommer flagget i været, og etter en kort samtale mellom ham og hoveddommer ble det dømt offside.

Akkurat i det dette skjedde ringte Schau og Aune meg, og under samtalen med dem klarte jeg å miste telefonen og smadre den, noe som medførte litt redusert twitring resten av kampen.

Hjemmelaget begynte med en drøy halvtime igjen av kampen å drøye veldig alt som skjedde, noe som naturlig nok frustrerte gjestene. Akkurat i det jeg var begynt å lure på om denne taktikken faktisk skulle bære frukter, så utlignet plutselig Løten! Med minst 13 minutter igjen av kampen hadde man plutselig igjen mulighet til å få alle tre poengene med seg de få kilometerne vekk fra Mjøsa.

Så, på 87:30 kom den avgjørende scoringen. De blåkledde jublet vilt, men klarte samtidig å holde hodet kaldt, og da det noen minutter etterpå ble antydninger til håndgemeng ute på banen endte det med at nok en av hjemmelagets menn måtte ta en tidlig dusj etter å ha fått sitt andre gule kort for dagen.

Etter fem minutters nervepirrende tilleggstid blåste dommeren av kampen, og bortelagets spillere kunne gå i garderoben og feire i forvissing om at det fortsatt var lov å håpe på fortsatt tredjedivisjonsspill.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.