Etter dagens første kamp dro jeg tilbake til Stange kommune, hvor jeg også var i går, men i dag var det litt lenger nord i kommunen, nærmere bestemt Ottestad, som var destinasjonen.
Ankom stadion et lite kvarter før avspark, fant meg en plass på den lekre lille overbygde tribuna, og oppdaget til min store overraskelse at en av fotballnorges hyggeligste aktører, Christian Aa. Bjerke, sto i mål for bortelaget. Min plan om å være overveiende nøytral under kampen falt dermed i fisk.
Slik det skal være i et lokalderby var det mye trøkk i kampen fra første spark. Tabellsituasjonen på forhånd var slik at Ottestad var fortapte og må spille i fjerdedivisjon neste år uansett, mens Løten med seier fortsatt kunne håpe på å få fornyet kontrakt i tredjedivisjon, eller «Norsk Tipping-ligaen» (eller regionligaen) som den også kalles. (Kjært barn, etc)
Det var altså Løten som hadde mest å spille for, og det merket man kanskje litt det første kvarteret eller så, men det var tydelig at Ottestad ikke ville ha noe i mot å ta naboene med seg ned en divisjon. Etter 19 minutter ble så tenninga litt for høy for en av de gulkledde. En av Løtens spillere var i ferd med å komme alene med keeper da han ble klippet ned ca på 17 meter, og dommer var aldri i tvil da han tok opp det røde kortet.
Med ti mann skulle man kanskje tro at det skulle bli veldig tøft for hjemmelaget å klare å prestere, men i det matchuret skiftet fra 29:59 til 30:00 kom det et kanonskudd fra de gule som havnet i nettet! Skulle dette tross overtall bli kampen der alt håp forsvant for Løtens menn?
Som om ikke dette var ille nok for de blå. Bare fire minutter senere skjedde det en liten kollaps i forsvaret hos gjestene, og Ottestad-spilleren som kom seg gjennom med ballen fikk en enkel jobb med å doble til 2-0.
Da lagene gikk til pause var det tydelig at nervene lå utenpå drakta hos Løten-spillerne, og blant publikum summet det en forventning at treneren nok kom til å ta fram både hårføner, løvblåser, vindtunnel og det som verre var.
Hva som skjedde i pausen vet jeg ikke, men at det virket er hevet over enhver tvil. Fra avspark til reduseringen kom tok det ganske nøyaktig 30 sekunder, og Løten-laget virket nå å ha fått nervene under kontroll.
Knappe fem minutter ut i omgangen kom ballen på nytt i nettet, til stor jubel fra de tilreisende, men denne gangen hadde assistentdommer flagget i været, og etter en kort samtale mellom ham og hoveddommer ble det dømt offside.
Akkurat i det dette skjedde ringte Schau og Aune meg, og under samtalen med dem klarte jeg å miste telefonen og smadre den, noe som medførte litt redusert twitring resten av kampen.
Hjemmelaget begynte med en drøy halvtime igjen av kampen å drøye veldig alt som skjedde, noe som naturlig nok frustrerte gjestene. Akkurat i det jeg var begynt å lure på om denne taktikken faktisk skulle bære frukter, så utlignet plutselig Løten! Med minst 13 minutter igjen av kampen hadde man plutselig igjen mulighet til å få alle tre poengene med seg de få kilometerne vekk fra Mjøsa.
Så, på 87:30 kom den avgjørende scoringen. De blåkledde jublet vilt, men klarte samtidig å holde hodet kaldt, og da det noen minutter etterpå ble antydninger til håndgemeng ute på banen endte det med at nok en av hjemmelagets menn måtte ta en tidlig dusj etter å ha fått sitt andre gule kort for dagen.
Etter fem minutters nervepirrende tilleggstid blåste dommeren av kampen, og bortelagets spillere kunne gå i garderoben og feire i forvissing om at det fortsatt var lov å håpe på fortsatt tredjedivisjonsspill.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar