Vard Haugesund - Notodden 3-1

Etter å ha stått grytidlig opp i Stathelle dro jeg innover i landet, krysset over fjellet, og kom etterhvert ned til Haugalandet. Her fant jeg etter først å ha rotet rundt i noen boligfelt fram til parkeringsplassen jeg lette etter, og etter å ha gjort ferdig bloggposten fra gårdagens kamp kunne jeg gå inn på stadion for å se andredivisjonskamp mellom Vard Haugesund og Notodden FK.

Jeg hadde avtalt med Sammy at jeg skulle få fotoakkreditering til kampen, så dermed dro jeg på meg en selvlysende vest før jeg entret arenaen. Vard har jo fram til nylig spilt sine kamper på samme stadion som FKH, men som følge av at Avaldsnes' damelag nå har blitt en del av klubben i hvitt hadde rødtrøyene fått beskjed om å finne seg et annet sted å spille. De har nå en plan om å etablere et stadion ved klubbhuset sitt på Gymnasbanene, men inntil videre spilles det på gressbanen til Haugar på Sakkestad. (Hvor blåtrøyene hadde over 5000 tilskuere på debuten på øverste nivå i 1981!)

Gressmatta så strøken ut, og både før og etter oppvarminga ble vannspredere dratt rundt for å tilføre litt fukt til underlaget. Rett før klokka ble to entret så lagene matta, hilste og tok myntkast, og så var det endelig avspark.

Jeg hadde før kampen starta merka meg at han som sto ved grillen etter å ha gransket de sagnomsuste «Kanutta-pølsene» med et skaptisk blikk la dem til side, før han litt etterpå fikk levert noen pakker med vanlige industrigrillpølser. Det kom derfor ikke som noe stort sjokk da det ble kunngjort over høyttaleranlegget at det dessverre ikke var Kanutta å få kjøpt i dag. Jaja, heller ingen pølser enn dårlige pølser!

Ute på gressmatta ble kampen raskt ganske tøff, uten at den ble direkte ufin. Det ble delt ut noen tidlige gule kort, og like etter at omgangen var halvspilt var Sondre Bratvold svært heldig da han slapp unna med tilsnakk etter en sen takling som fort kunne gitt ham hans andre gule kort for dagen. Vard-benken var ikke overraskende rasende for at han bare fikk tilsnakk, og det var nok derfor ekstra surt at da klokka akkurat hadde passert 25 spilte minutter var det nettopp nevnte Bratvold som satte ballen i mål til 0-1!

Ikke lenge etter baklengsmålet var det Vards mest kjente spiller, Alexander Søderlund, som sto for tur til å få gult kort. Nå ble Vard-støtteapparatet virkelig rasende, hvordan i alle dager kunne hans overtramp være gult når ikke situasjonen med Bratvold like før var det? Jeg må si at jeg hadde en viss sympati for hjemmelagets irritasjon, og at jeg aldri ser for meg at Bratvold hadde sluppet unna med takling nummer to hadde han ikke alt pådratt seg et gult kort tidligere i kampen.

Da det ble pause sto det fortsatt 0-1, og i mangel av de beryktede pølsene tuslet jeg heller til bilen og snek i meg litt vaniljecola før jeg igjen tok plass for å fotografere litt. Jeg fikk nå se et Vard-lag som kom knallhardt ut fra start, og etter 7-8 minutter klarte de å krige seg til et straffespark da en spiller fikk et spark i hodet i feltet foran Notodden-målet. Straffen ble etter litt surmuling fra Notodden-spillerne satt i mål, og med 1-1 var vi like langt.

Etter straffesparket ble det ganske ampert ute på banen, og vi fikk flere situasjoner med knuffing og tilløp til svært dårlig stemning. Da Vard halvveis ute i den andre omgangen igjen fikk straffe, denne gangen for en hands, var det derimot overraskende få protester, så dette må ha vært klart. Også denne gangen smalt ballen i mål, og dermed hadde haugalendingene snudd kampen fra 0-1 til 2-1.

Resten av kampen ble ganske livlig. Telemarkingene prøvde desperat å komme tilbake igjen, men klarte ikke å overmanne de rødblås forsvar, og rett før vi kom til nitti spilte minutter vartet Søderlund opp med et lite show som fikk ham løs fra en situasjon der han var omringet av bortelagets forsvar og han kunne avslutte i mål til 3-1.

De relativt mange minuttene med overtid ble dermed lite mer enn et pliktløp, og selv om NFK definitivt prøvde å komme tilbake var det nok ingen andre enn de aller aller mest optimistiske som trodde dette faktisk skulle gå. Da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 3-1, og hjemmelaget kunne glade feire sammen med supportere, kompiser og familier tre nye poeng og en overnatting på tabelltoppen.

Jeg gratulerte Joachim, Sammy, Kolbjørn og resten av Vard med seieren (Sistnevnte mente jeg måtte komme på alle kamper, de vant jo hver gang jeg så dem), og satte så kursen sørover over Boknafjorden for å overnatte og få sett litt mer fotball på søndag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Notodden - Fløy 1-2

Endelig bød muligheten seg for fotball på en ubesøkt bane. Etter en rolig lørdag morgen i heimen satte jeg igjen kursen sørøstover, men denne gangen hadde jeg så god tid at jeg tok den flotte Rv 32 fra Island ved Hillestad gjennom Lardal og Siljan til Skien og Porsgrunn hvor jeg igjen inntok E18. Kom etter litt knoting i et utrolig smått gatenett i Kragerø til slutt fram til parkeringsplassen ved stadion, hvor det såvidt var plass til meg innerst.

Etter å ha registrert meg inn på anlegget tok jeg meg en kikk rundt, og fikk dokumentert de forskjellige banene til stadionhjerte-kartet. Slo meg deretter ned på den vesle tribuna, i håp om at jeg kanskje skulle kunne holde meg i skyggen av flomlysene, men sola flytta dessverre så fort på seg at da måtte jeg også flytte meg ganske ofte skulle det la seg gjøre.

Like før kampstart flommet det plutselig på med banehoppere. Ray Tørnkvist, Stig-André Lippert, Anders Johansen og ikke minst Aage Jakobsen som faktisk bor like ved stadion var blant de som dukket opp og mens Notodden og Fløy entret den nøytrale banen de hadde valgt å møtes på til treningskamp og kampen ble blåst i gang haglet det med røverhistorier fra fjern og nær.

Lenge var det lite spennende som skjedde ute på banen. En og annen halvsjanse, og noen taklinger som bar preg av at kampformen kanskje ennå ikke var helt på plass for andredivisjonslagene var lenge beholdningen, og heller ikke litt drikke til spillere og dommere etter halvspilt omgang medførte noen stor endring.

Etter drøyt førti minutters spill fikk en av Fløys spillere det som så ut som et stjernetreff. Alle på sørlendingenes benk jubla, nøytrale publikummere applauderte, og det plinget inn scoringsoppdatering på FlashScore-appen. Men neida, skuddet hadde gått like utenfor, keeper gikk bak mål og hentet ballen, og det kom korreksjon i appen. Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og Lippert, Johansen og jeg satte kursen i retning skyggen under klippen garderobebygget lå oppå.

Da andre omgang startet så vi egentlig ikke så stor grunn til å flytte oss ut i solen igjen. I dag var det veldig godt med skygge, så da fikk vi heller leve med at vi ikke så allverden ute på banen fra svingen i kortsida. Jeg fikk likevel et inntrykk av at det var Notodden som var kvassest nå, og like før kvarteret var spilt kom de også til en stor sjanse, før de bare et par minutter senere endelig fikk hull på byllen og gikk opp i 1-0 med en flott heading.

Etter dette kom igjen Fløy litt mer med, og med knapt ti minutter igjen av kampen ble en av de for anledningen hvitkledde felt, og dommeren pekte på straffemerket. Fra min posisjon i motsatt ende av banen trodde jeg et kort øyeblikk keeper reddet, men det ble scoring og utligning til 1-1.

Bare to minutter etter at spillet var satt igang igjen kom også 1-2 etter et flott angrep fra sørlendingene. Mer enn dette skjedde ikke, og kampen endte dermed slik, og jeg kunne haste til bilen for å få satt i gang A/C-en før turen hjemover startet.

Noen fler bilder fra kampen kan du se på flickr.

Notodden - Hamarkameratene 1-2

Etter å ha startet dagen med sightseeing øverst i Telemark tok jeg turen litt lenger ned i dalen, inntok et bedre måltid, og tok en prat på lufta med Schau og Aune om helgas utflukt. Deretter inntok jeg Notodden idrettspark, hvor Telemarks nummer 2-lag skulle møte de grønne fra Hedmark.

Ved inngangen falt jeg for fristelsen til å kjøpe noen lodd, og fant meg deretter en plass i en nogenlunde nøytral sone på tribunen. Hjemmesupporterne drev og rigget seg til, mens bortesupporten fortsatt ikke hadde tatt plass. Mens vi ventet på avspark skjedde noe av det latterligste jeg har sett på en fotballbane noen gang. Også på Notodden var det ganske vindfullt, og gutta som skulle vifte med OBOSliga-seilet før avspark holdt plutselig på å blåse på elva!

Da dommeren blåste i gang kampen var det dukket opp omlag ti bortesupportere, og det gikk bare halvannet minutt før de kunne juble for scoring! Pangstart.

Hjemmesupporterne hadde en ganske trommebasert greie gående, noe de tilreisende fint kunne styre sin begeistring for. (Når sant skal sies, så lot ikke jeg heller meg sjarmere av det opplegget der.)

Hamkam virka å ha ganske kontroll på det som skjedde ute på banen, og like før halvtimen var spilt fikk hjemmelaget utvist en mann som fikk sitt andre gule kort. Vi var nok da mange som forventet at dette skulle bli plankekjøring for «Kamma», men så feil kunne vi ta.

Like før pause kom mer eller mindre ut av intenting utligningen til 1-1, og det var en nokså oppstemt gjeng som inntok hjemmegarderoben, mens bortelagets menn nok var noe mer betenkte.

Andre omgang av kampen ble i stor grad et langt gjesp. Hamkam klarte absolutt ikke å utnytte det tallmessige overtaket de hadde, og Notodden virket mest interessert i å få tida til å gå. Mot slutten begynte likevel tenningsnivået å stige, og begge lag fikk noen gode sjanser.

Mens jeg ble i dårligere og dårligere humør på grunn av rapporter som tikket inn fra Alfheim, fortsatte begge lags supportere å mane sine menn til innsats. Hedmarkingene innså på overtid at dette kunne de ikke være bekjente av, og endelig klarte de å score!

Det var fortsatt litt tid igjen av kampen da scoringen kom, og jaggu havnet ikke ballen i mål enda en gang! Utrolig nok var det Notodden som hadde klart dette, men til hjemmepublikummets store skuffelse hadde assistentdommeren flagget sitt i været. Offside, og ingen scoring.

Mer dramatikk enn dette ble det ikke, og kampen endte med borteseier 1-2. Jeg vant et gavekort hos en pizzasjappe på Notodden på loddene jeg hadde kjøpt (Hvis du vil kjøpe det av meg, ta kontakt), og kunne sette kursen tilbake til hovedstaden etter en finfin groundhoppings-helg.