Etter å ha tilbragt formiddagen på et par loppemarkeder svingte jeg innom hjemme og dumpa mitt kjødelige opphav som var på besøk, raska med meg kameraene, og satte kursen mot en fotballkamp. Jeg hadde ganske knapt med tid, så det var egentlig ingen andre tilgjengelige enn fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Kløfta og andrelaget til Eidsvold Turn.
Dette var nok langtfra det mest sexy oppgjøret i seriefinalen i fjerdedivisjon på Romerike, men likevel var det greit oppmøte her i høstkulda. Jeg hadde som sagt hatt det travelt da jeg var hjemme, så mens jeg ventet på at dommerne og hjemmelaget skulle komme traskende den lange veien fra garderoben slo jeg ihjel den verste sulten med ei strålende vaffel.
Da kampen rundt fem minutter senere enn annonsert ble sparket i gang ble det raskt klart hvilken kamp som var den viktigste for Eidsvold Turn i dag. Det var ikke denne, men a-lagets storoppgjør mot Hønefoss et par timer senere, og jeg skjønte snart at selv om sola sto i sør og gjorde det vanskelig å fotografere i nordenden av banen var det der jeg måtte befinne meg. Etter sju minutter av kampen viste dette seg å være en riktig vurdering, da et hjørnespark ble ekspedert i mål til 1-0.
Vertskapets dominans fortsatte, og det var på ingen måte ufortjent da 2-0 kom etter at et flott innlegg fra Kløftas høyre side ble headet i mål etter et kvarter av kampen. Etter dette slapp de blåkledde litt mer inn i kampen, men uten å virkelig sette Kløfta-keeperen på noen prøver. Vi måtte faktisk vente helt til klokka hadde passert 34 spilte minutter før vi fikk en ny scoring, og igjen var det et hjørnespark som ble konvertert til 3-0.
Under to minutter senere kom så 4-0, før Kløfta like før pause nok en gang fikk ballen i mål, men denne gangen ble scoringen annullert på grunn av offside, en avgjørelse de svarthvitstripete var svært lite fornøyde med. Det sto dermed fortsatt 4-0 da dommeren sendte alle involverte til pause.
Som tidligere nevnt er det langt til garderobene i Bakkedalen idrettspark, så det tok sin tid før de som hadde tatt turen dit kom tilbake, men da de endelig var tilbake gikk det bare et øyeblikk før vi igjen var i gang, og etter ganske nøyaktig 20 sekunders spill kom 5-0.
I det 49. minutt kom så 6-0, før vi halvanna minutt etter forrige mål fikk 7-0 etter at de tilreisendes forsvar nok en gang hadde gjort ting veldig komplisert for seg selv.
Gjestene fikk etter dette en liten pustepause før vi i det 70., 73. og 74. minutt fikk tre kjappe scoringer som gjorde at vi gikk inn i det siste kvarteret med 10-0 på scoringstavla.
Med 9 minutter igjen av kampen kom så 11-0, og tross iherdig innsats fra begge lag for å sikre enda fler mål, da klokka passerte 90 minutter blåste dommeren av årets fjerdedivisjon med en solid seier til Kløfta. Før alle forlot stadion hadde familien til Eivind Damstuen en liten markering i forbindelse med at han skulle gi seg etter 11 år i Kløfta-trøya.
Siden Aurskog-Høland er en klubb for både Bjørkelangen og Høland spiller de kamper både på Løken hvor jeg har vært før og på Bjørkelangen hvor jeg ikke hadde vært før. Tok derfor turen ut til sistnevnte bane denne tirsdagskvelden for å få krysset av et nytt stadion, og samtidig hente noe svenskekjøtt jeg hadde glemt i fryseren til en kompis tidligere i sommer.
Kom fram til stadion litt før avspark og rakk så vidt å veksle noen ord med Lokalfotballen-Espen som for anledningen var kommentator på indre.no(+) sin sending fra kampen. Jeg tuslet deretter over til motsatt side for å prøve å få sola i ryggen dersom den skulle bryte fram gjennom skydekket som lå over Romerike denne kvelden.
Her fant jeg tre generasjoner Haukland, og fikk dermed snakket både litt twitter-kjenning, litt brus-utløpsdato og ikke minst litt om Stålkameratene. Veldig trivelig!
Sammen fikk vi se hjemmelaget Aurskog-Høland gå opp i 1-0 før ett minutt var spilt etter det som må sies å være en aldri så liten forsvarstabbe. Vi var nok flere som begynte å lure på om dette kunne bli veldig stygt for gjestene, for de hvitkledde virket veldig kvasse i starten av kampen.
Hjemmelaget fortsatte å dominere på banen, og det var bare fortjent da de litt etter halvspilt omgang doblet, etter at en corner ble kontant hamret inn. Etter dette viste det seg nok en gang at 2-0 er en farlig ledelse. Vertene ble litt mer uforsiktige, og det ble raskt klart at Eidsvold Turn-rekruttene ikke hadde tenkt å la seg overkjøre hvis de kunne slippe. Det at de kom mer med i kampen gjorde den mer underholdende for det nøytrale tilskuerøye, og like fortjent som 2-0-scoringen til A/H var 2-1-reduseringen til ET2 som kom på et frispark fra 25 meter etter omlag 38 minutter.
2-1 holdt seg til pause, til tross for en situasjon hvor de fleste på banen var sikker på at det skulle være straffe til hjemmelaget, mens dagens dommer heller dømte frispark motsatt vei. Spillere, trenere og dommere kunne dermed tusle over til garderobene i skolebygget like ved for å planlegge andre omgang.
Etter pause gikk det bare seks minutter før vi på ny fikk scoring, og igjen var det hjemmelaget som scoret. Dermed kom 3-1-scoringen de nok gjerne skulle sett på straffesparket de ikke fikk før pause ikke så lenge etter pausen.
Et lite kvarter ut i omgangen kom det eneste av medisinsk dramatikk i kampen, da hjemmelagets keeper gjorde en god redning, men samtidig fikk en av motstanderne i magen, og ble liggende. Etter litt bøy og tøy og hiving etter pusten var han heldigvis god som ny igjen.
Like etterpå kom keeper på nytt i fokus, da han måtte gi retur på et knallhardt skudd fra omtrent sekstenmeterstreken. Returen ble snappet opp av en av gjestene fra grunnlovsbygda som hamret den i mål. 3-2, og ny spenning foran den siste halvtimen av kampen.
Så, i det 70. minutt kom en ny kontroversiell situasjon. Etter et frispark gjorde Aurskog-Hølands nummer 11 en svært god prestasjon med å krige ballen med seg inn i feltet, før han fikk lagt inn til noe som endte med mål. Det eneste aberet var at for alle oss som sto i nærheten var det ingen tvil om at det var meget aktiv håndbruk underveis i krigingen (Ca 14 sekunder ut i videoen), men dette fikk verken dommer eller assistentdommer med seg (Det må sies at de nok var posisjonert sånn at det hadde vært svært imponerende om de hadde fått det med seg). Til tross for enorme protester fra blåtrøyene ble målet stående, og resten av kampen ble aldri særlig spennende. Kanskje man må innføre VAR i fjerdedivisjon?
Det hele endte 4-2, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen.
