Forshaga IF - Götene IF 10-1

Etter en knapp halvtimes kjøretur fra dagens første kamp kunne vi etter blant annet å ha sett en flokk villsvin(!) krysse veien rett bak bilen (Jeg så dessverre ingen kraftig bygde franskmenn i blåstripete bukser jage etter dem) parkere utenfor en bane hvor jeg var så sent som i august i år. Like etter oss var også Terje på plass, og sammen trasket vi inn på ståtribunen (hvor det heldigvis var tak, for fortsatt regnet det godt) og tok plass for å se division 3-kampen mellom Forshaga og Götene.

Rett foran oss tok de (eller skal jeg si den) beryktede Forshaga Ultras plass, og etter at dommeren hadde bedt bortelagets støtteapparat ta av seg de svarte jakkene så de ikke gikk i ett med spillernes bortedrakter kom kampen i gang.

Götene hadde kanskje en syltynn sjanse til å berge plassen, mens hjemmelaget hadde en komfortabel plassering midt på plassen, men nivåforskjellen mellom lagene ble raskt synlig. Den syltynne sjansen så etter hvert ganske uoppnåelig ut, og etter en voldsom sjansesløsing fra de svarthvitstripete var det høyst fortjent da 1-0 kom i det 21. spilleminutt. 2-0 kom to minutter senere, og i det klokka passerte 25 minutter ble 3-0 satt i mål.

Etter en halvtime av kampen sto det 4-0, og mens vi rundt femti frammøtte kunne glede oss over at det endelig hadde slutta å regne, og sola faktisk titta fram innimellom ble 5-0 ekspedert i mål like før pause.

Da dommeren sendte lagene i garderoben gikk også jeg for å kle meg om litt. Regnjakken og klissvåte sko og strømper ble byttet ut med et litt lettere antrekk og tørt fottøy, og så var jeg klar for resten av kampen. Det at kampen hadde blitt flyttet fra Tallmovallen hvor den opprinnelig var satt opp gjorde at tida kom til å bli litt knapp etter kampen, så jeg hadde avtalt med mine to passasjerer at vi nok måtte snike oss avgårde herfra litt før kampen var over, men med det spenningsnivået som var ute på grassmatta her i Deje var det lite som tydet på at vi kom til å misse en spennende innspurt.

Vel fem minutter etter at spillet var kommet i gang igjen var det likevel laget fra Västergötland som fikk omgangens første mål. 5-1, og kanskje håp om et småsensasjonelt comeback? Det gikk nøyaktig 75 sekunder før ballen igjen lå i mål, og med 6-1 var nok alt håp om en snuoperasjon ute. Etter nye 105 sekunder sto det også 7-1, og nå var han med tromma veldig fornøyd!

Rett før det var spilt en time av kampen gikk så vertskapet opp i 8-1, før de under to minutter senere la på til 9-1. Noe av det siste vi fikk se før vi knapt ti minutter før kampslutt snek oss til bilen og satte kursen sørover var at gjestene faktisk produserte et stolpetreff, men vi hadde ingen tro på at vi kom til å gå glipp av noe særlig da vi dro videre.

Vi fikk senere melding om at kampen til slutt hadde endt 10-1, så ett mål fikk vi ikke sett, men etter å ha samlet opp to kamper med tilsammen 19 mål forventet vi at målsnittet nok ville dras kraftig ned når vi nå skulle på en kamp på nivå tre i den svenske fotballpyramiden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Forshaga - Arvika 6-0

Etter en bedre lunsj fredag forlot jeg hjemmekontoret og satte kursen østover for ei värmlandsk helg i breddefotballens tegn. Etter å ha tanket billig bensin på Bjørkelangen, forsert et helt vanvittig regnvær rundt grensa mellom Akershus og Hedmark, og krysset grensa kom jeg fram til Kvarntorps herrgård hvor Tom hadde tipsa meg om at han og Ray skulle tilbringe natta på, og hvor det var rimelige rom så jeg også hadde booka meg inn der. Etter å ha sjekka inn lot jeg bilen stå og hoppa inn hos Tom og satte kursen ned mot sentrum av Forshaga for å se kamp på nivå seks mellom Forshaga og Arvika.

På Ängevi betalte vi oss inn, og kjøpte i samme slengen noen 50/50-lodd før vi gikk en runde rundt på anlegget. Før avspark inntok vi så den store tribuna motsatt fra der vi kom inn og fikk se lagene entre banen fra hver sin kant. (Hjemmelagets garderober var innebygd i tribuna, mens gjestene måtte inn i hockeyhallen for å skifte)

Ute på den flotte gressmatta var det hjemmelaget som kom best i gang, da de etter bare vel fem minutter scoret kveldens første mål. Mens «Forshaga Ultras» (Kun representert med én i dag, så vidt jeg kunne se) gikk amok på stortromma var det dramatiske scener blant andre deler av publikum, da en pjokk plutselig oppdaget at posen hans med Ahlgrens Bilar hadde revnet så det plutselig var godsaker overalt.

Hjemmelaget fortsatte å ha ganske god kontroll ute på gresset, og rødtrøyene slet virkelig med å skape noe, men samtidig virket kampen ganske åpen så lenge ledelsen ikke ble større enn ett mål. Hjemmefansen pustet nok derfor litt ekstra ut da man rett før kampen var halvspilt gikk opp i 2-0.

Gjestene kom etterhvert til et par sjanser av litt varierende størrelse, men det var likevel vertskapet som igjen kunne juble rett før kampuret hadde fullført trekvart runde. Med 3-0 og inne i overtiden begynte jeg å bevege meg mot kiosken. Dette medførte selvsagt at 4-0 kom på vakkert vis før dommeren endelig blåste og sendte lagene i garderoben for en liten omgruppering.

Jeg og Tom var på vei til kiosken, og etter å ha forsert en gjeng høyst ubestemte ballgutter fikk jeg tak i en deilig forfriskende is. Det ble gjennomført trekning i lotteriet (Ingen av oss vant), og så ble kampen igjen satt i gang.

Vel tjue minutter inn i andre omgang trodde Forshaga de hadde scoret, men av nokså uforståelige grunner ble det istedet blåst frispark utover. Her tror jeg Arvika var heldige, men like heldige var de ikke noen minutter senere da 5-0 faktisk ble satt inn.

Langt inn i overtiden kom så også 6-0, og da gadd ikke dommeren mer, og blåste umiddelbart av, så spillerne kunne takke hverandre for kampen. Ray hadde nå også dukket opp fra den kampen han hadde vært på, så vi stakk ned til byen og fant oss ei sjappe å spise litt på før vi returnerte til herregården for å ta kveld og lade opp til morgendagens kamper.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.