Viser innlegg med etiketten ämtervik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ämtervik. Vis alle innlegg

søndag 25. august 2024

Rottneros - Ämtervik 1-1

Da jeg og André var i Ämtervik på kamp i juni innså jeg hva som kom til å være sommerens store happening i Fryksdalen, så da det ble klart at det ble mer enn én dato med mulighet til å se kamp på Veum ble ny planer raskt lagt. Jeg la opprinnelig en plan som innebar mulighet for en revisit på en annen bane tidligere på dagen hvis jeg fikk med noen passasjer(er) som manglet banen, men da det ble klart at jeg ble alene tok jeg en litt roligere lørdagsmorgen før jeg satte kursen østover, og etter litt shopping og mat på veien til slutt kom fram for åstedet for dagens derby i division 5 mellom Rottneros og Ämtervik.


Lagene, som har hjemmebane bare 9 minutters kjøring fra hverandre, har i år havnet i hver sin ende av tabellen. Mens Rottneros lever en litt utrygg tilværelse som det hittil beste av de fem nederste lagene kjemper Ämtervik om andreplassen bak tilsynelatende utilnærmelige Värmlandsbro. I anledning dagens derby hadde hjemmelaget mobilisert voldsomt, og kampen ble arrangert som en såkalt «kronekamp», hvor det var gratis inngang og for hver frammøtt sjel hadde en rekke sponsorer lovet å gå inn med mindre beløp.

Alt lå med andre ord til rette for en skikkelig folkefest, og inn mot kampstart strømmet det på med kamp. En hel del av de frammøtte hadde bortelagets røde trøyer på seg, og de fleste av disse samlet seg på en særdeles falleferdig tribune på motsatt langside fra der klubbhuset lå. Etter hvert marsjerte lagene inn på banen, myntkast ble tatt, og kampen kunne starte.


Innledningsvis skjedde det ikke allverden ute på banen, men jeg fikk kanskje et lite inntrykk av at tabellsituasjonen gjenspeilet styrkeforholdet mellom lagene ganske bra. Etter en stund la jeg merke til at i tillegg til alle de rødkledte på tribuna, så var det også en liten gjeng ved kortsida som hadde et banner som tilsa at det var det gjestende laget de holdt med. «Röda Slaktarna» hadde kanskje et av de kuleste supporterklubb-bannerne jeg har sett på dette nivået, selv om de utenom dette foreløpig ikke gjorde allverden av seg.

Mens kampen forløp gjorde jeg et forsøk på å telle antall publikummere, og kom fram til at det nok var godt over 300 til stede. Da det staselige analoge matchuret hadde passert 36 spilte minutter ble et frispark slått inn foran mål, og etter litt kaos kriget inn til 0-1 hørte man også tydelig at det var en god del bortefans også utenom feltet på tribuna.


0-1 sto seg til pause, og etter å ha bivånet helt ville tilstander blant de yngste besøkende i forbindelse med godisregn på klubbhustrappa konkluderte jeg at jeg ikke var sulten nok til å orke å stille meg i den lange kioskkøen for å få kjøpt en hamburger. Jeg ventet heller til andre omgang var i gang, og skaffet meg så en boks brus for å døyve tørsten. De tidligere nevnte ÄFF-ultraene hadde for øvrig sluppet løs litt røyk i hjørnet sitt da lagene entret banen for andre halvpart av kampen, så det eneste som manglet var egentlig at de turte å slippe løs sine indre sangere også.


Etter pause virket hjemmelaget mye mer med på notene enn de hadde gjort i første omgang, og etter elleve minutter fikk de endelig uttelling. Ikke direkte i form av mål, men de fikk tildelt et straffespark, og da dette ble skutt knallhardt forbi keeper sto det 1-1 til stor glede for hjemmefansen!


Utover i omgangen ble det etterhvert virkelig derbystemning, med masse knallharde taklinger, gule kort i alle retninger, og ikke minst masse munnhuggeri mellom de to lagenes trenere. Scoringer fikk vi derimot ikke flere av, men det var nå vertskapet som kom til de største mulighetene.

Litt inn i overtiden skjedde så det jeg hadde ventet på i snart en halvtime, en spiller fikk sitt andre gule kort og måtte gå i garderoben. Det var en Ämtervik-spiller som var den utvalgte, og dette medførte også at Rottneros fikk en siste mulighet til scoring med et frispark fra ganske farlig posisjon helt på tampen av kampen. Dessverre for de blå ble det ikke noe mål av dette heller, og dermed sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste av oppgjøret.

Jeg forlot raskt stadion, priset meg lykkelig at jeg hadde kommet så tidlig at jeg sto strategisk parkert for å komme meg effektivt ut av parkeringsplassen, og satte kursen mot norskegrensa igjen for litt mer shopping før jeg fullførte kjøreturen hjemover.


søndag 30. juni 2024

Ämtervik - Hertzöga 2 (1-0)

Etter å ha forlatt stadion i Grums gikk ferden nordover langs E45, og etter vel førti minutter kom vi fram til dagens andre destinasjon. Etter å ha trålet gjennom sentrum på jakt etter en butikk (Vi fant ingen) inntok vi et nydelig lite stadion, hvor det attpåtil gikk fint å betale med kontanter for å slippe inn. Akkompagnert av duften av en rykende grill var vi nå klare for å se kamp på nivå sju mellom Ämtervik og Hertzöga 2.


På grillen var det hamburgere i kjømda, så jeg og André holdt oss i dette området fram til kampen var i gang. Vi hadde sett i Futbology-appen at det var noen tyskere på plass, så da André så en fyr med Hansa Rostock-genser skjønte vi at dette var Ulf som er den med flest registrerte kamper med dette nokså utskjelte laget. Det dukket også opp noen fler etterhvert, men dem så vi dessverre ikke noe til blant de rundt 100 frammøtte.

Vi fikk etterhvert skaffet oss hver vår svært gode hamburger, noe som var svært etterlengtet etter en lang dag med lite annet enn flytende føde. Vi startet deretter å bevege oss rundt banen, og fikk etter en drøy halvtime se hjemmelaget ta ledelsen 1-0 etter et frispark.


1-0 sto seg til pause, og vi så fram til flere mål i andre omgang. Det skulle dessverre vise seg at slik ble det ikke. Hjemmelaget virket svært så komfortable med ettmålsledelsen de hadde skaffet seg, og gjestene klarte ikke å trenge gjennom rødtrøyenes forsvar.

Noen skadesituasjoner samt store mengder drøying av tid medførte at sluttsignalet lot vente på seg til min stoppeklokka var nærmere tolv minutter på overtid, men da dommeren endelig blåste for siste gang sto det fortsatt 1-0. Ämtervik kunne dermed feire tre poeng inn mot sommerferien.


Jeg satte kursen tilbake mot Töcksfors for å gjenforene min passasjer med bilen hans, og kom meg deretter trygt tilbake til hovedstaden etter en svært vellykket groundhoppingdag.

søndag 7. juli 2019

Örnen - Ämtervik 1-0

Etter fem dager på rad med fjerdedivisjonsfotball var det blitt helg, og tid for litt ordentlig breddefotball. Jeg satte kursen østover, og kom etter å ha bevitnet en rekke hasardiøse forbikjøringer fram til Charlottenberg. Etter en grusom kø i McDonalds-drivethruen kom jeg fram til Örnvallen, hvor det var duket for kamp i Division 5 Västra Värmland, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Inntok først en benk, hvorfra jeg fikk se hjemmelaget ta ledelsen etter omlag 40 sekunders spill. Stor jubel, og ditto frustrasjon hos de tilreisende fra Mellan-frykens vestbredd. (Og så tidlig at jeg ikke fikk tatt noe bilde)

Hjemmelaget fortsatte å være det dominerende laget på banen, men de hvitkledde arbeidet seg gradvis mer og mer inn i det som skjedde. Det hele holdt dog på å være forgjeves da Örnen fikk en kjempesjanse da keeper etter å tilsynelatende ha hatt full kontroll glapp ballen, men til alt hell for bortelaget endte det hele uten scoring.

Hjemmelagets spillere i oppvarming brukte noen overtrekksvester jeg må si var usannsynlig stygge, nesten så ille at de ble litt kule. Til gjengjeld har klubben en av de feteste logoene jeg har sett noensinne1 Om det var vestenes eller logoens skyld vet jeg ikke, men flere mål fikk vi ikke før pause.

Pausen benyttet jeg til å teste ut det lokale breddesnadderet. Korv og Trocadero er aldri feil, ei heller i Charlottenberg! Tilsynelatende ville også de truende regnskyene som hadde omkranset oss holde seg unna også. Slo i løpet av pausen også av en liten prat med en med «Jag ❤️ Örnen»-t-skjorte som hadde lagt merke til meg i Koppom 17. mai, og med en eldre herre som syntes det jeg drev med hørtes fantastisk ut.

Andre omgang kom i gang, og etter hvert ble det mer og mer synlig at vi nå befant oss langt ned i seriesystemet. Blant mye annet rart som skjedde hadde begge lags keepere i rask rekkefølge noen svære tabber, som de på merkelig vis unnslapp ustraffet fra.

Med et kvarter igjen av kampen havnet ballen igjen i mål etter et langt frispark, men dommer blåste av enten for offside eller for angrep på keeper. Dette medførte protester fra nøyaktig ingen av spillerne, så avgjørelsen var nok høyst riktig.

Like etter dette kom det en horribel regnbyge, alle de som satt på benkene ved banen og ikke hadde paraply flyktet under trær eller tak, mens noen faktisk forlot stadion.

Selv gjorde jeg etter noen minutter det smarte trekket å tro at bygen var over så jeg gikk bak mål for å fotografere litt. Bygen var ikke over. Jeg ble våt.

Heldigvis var snart kampen over, og siden det ikke hadde blitt flere scoringer siden kampens åpningsminutt, så vant hjemmelaget 1-0. Jeg satte kursen mot kjøpesenteret for hamstring av vaniljecola før jeg fortsatte hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.