SK Slavia Vejprnice - SK Horovice 1-3

Etter å ha slappet av noen timer etter gåturen fra dagens første kamp labbet jeg på ny ut i Plzens gater, denne gangen med kurs mot togstasjonen hvor jeg håpet å få meg en matbit før jeg bestemte meg for om det skulle bli taxi eller tog videre. Jeg konkluderte med at togtidene passet fint, gikk innom KFC, og hoppet på et tog vestover. Etter knappe ti minutter hoppet jeg av igjen, og begynte å gå det siste stykket. Jeg måtte snart fiske fram paraplyen fordi det begynte å regne, og snart regnet det van(n)vittig mye! Jeg hadde heldigvis vært smart da jeg valgte kamp for ettermiddagen, og snart satt jeg trygt plassert under taket på stadionet hvor det var klart for kamp på nivå 4 mellom nedrykksklare Slavia Vejprnice og SK Horovice.

Jeg hadde da jeg kom sett at det ble grillet også her, så den eneste bekymringa jeg hadde var om regnet kom til å roe seg såpass at jeg ville klare å gå tilbake bortover for å få handlet litt. Kampen kom snart i gang i pissregnet, og innledningsvis virket det ganske jevnt ute på gressmatta. Det var derfor på ingen måte ufortjent da de rødhvite fra Slavia tok ledelsen 1-0 i det tiende minutt.

Selv om regnet etter hvert ga seg, så var spillet lenge preget av det våte været. Ikke bare fikk vi en rekke mer eller mindre frivillige sklitaklinger, vi fikk også se en av hjemmelagets menn demonstrere i praksis hvorfor Fredrikstads Daniel Eid er så opptatt av håndklær når han skal ta de lange innkastene sine. Jeg fikk tross de vanskelige spilleforholdene etterhvert litt inntrykk av at forskjellen i tabellplassering hos de to lagene ikke var tilfeldig. Laget fra byen omtrent halvveis mellom Plzen og Praha så noe sterkere ut, og det forbauset meg absolutt ikke da de ti minutter etter det første målet utlignet til 1-1.

Jeg hadde akkurat begynt å glede meg til å gå og kjøpe pølse i pausen da det så smått begynte å regne igjen. Dette var absolutt en strek i regninga, og det samme tenkte nok hjemmelaget da Horovice med 42:25 på min stoppeklokke gikk opp i 1-2 på et hjørnespark.

Lagene gikk til pause med ett måls ledelse til bortelaget, og jeg bet tennene sammen, slo opp paraplyen og gikk og hentet meg en pølse fra grillen som var så lang at hun som serverte meg den skar den i to for enklere transport.

Før andre omgang av kampen kunne blåses i gang måtte det gjennomføres en liten nødreparasjon på det ene målnettet, men så startet spillet igjen. Utover ble det stadig nokså ampre situasjoner, og spesielt etter en situasjon ca halvveis i omgangen ble jeg overrasket over at dommeren endte opp med å bare dele ut ett gult kort.

Foran drøyt 70 frammøtte kjempet hjemmelaget desperat for å få tatt avskjed med divisjonen på en ærefull måte, og det hadde nok ikke vært ufortjent om de hadde karret til seg ett poeng i dag. I stedet skjedde det som ofte skjer, litt over ett minutt på overtid kom det et mål i motsatt ende av banen. 1-3, og god natt.

Det ble spilt litt til etter scoringen, men til slutt sa dommeren at nok er nok, blåste av, og skuffet måtte vertskapet takke gjestene og dommerne for i år.

Da jeg forlot stadion begynte det selvsagt igjen å regne, men jeg kom iallfall nogenlunde tørr fram til togstasjonen, og etter hvert kom toget og tok meg tilbake til Plzen hvor jeg igjen kunne gå den knappe halvtimen til der jeg holdt hus.