Vågå - Dombås/Lesja/Lesjaskog 2-3

Da dagens plikter på jobb var tilbakelagt satte jeg kursen nordover fra hovedstaden, passerte i tur og orden kommunene Nittedal, Lunner, Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vang og litt mer Øystre Slidre før jeg plutselig var inne i Vågå kommune. Etterhvert kom jeg også til kommunesenteret Vågåmo, hvor jeg slo ihjel en liten time med en av de beste Pyro & Pivo-episodene på lang lang tid før jeg gikk bort til banen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Vågå og samarbeidslaget Dombås/Lesja/Lesjaskog.

Stadionanlegget viste seg å være svært imponerende, og i tillegg til gressbanen hvor det skulle spilles i dag var her også et mindre gressfelt med to femmer- og en sjuerbane, og en 11-er kunstgressbane, alt på rekke og rad langs elva Finna som deler Vågåmo sentrum i to. Litt før avspark dukket så Espen og Sandra som også var på rundtur i fjellheimen opp, og sammen tok vi plass for å se kampen komme i gang.

Innledningsvis var det ganske jevnt ute på gresset, men jeg fikk inntrykk av at gjestene kanskje hadde et lite knepp høyere nivå inne. Likevel var det vertskapet som kom til den første store sjansen, men Dombås-keeperen avverget på mesterlig vis at Vågå skulle ta ledelsen. Vi måtte vente tjue minutter før vi endelig fikk et mål, og da var det bortelaget som kunne juble etter at et fint angrep endte med at ballen ble satt i mål til 0-1.

Da vi passerte en halvtime spilt begynte det å regne litt, og mens jeg utførte mitt gamle triks med å henge paraplyen i et av ekstramålene rundt banen så jeg slapp å holde den, så klarte gultrøyene fra Vågå å slå tilbake og utligne til 1-1 rett før det var spilt 36 minutter av kampen.

Før det ble pause pådro begge lag seg en annullert scoring hver, og dermed sto det fortsatt 1-1 da aktørene fikk en liten rast. Jeg rakk bare såvidt å besøke kiosken og konstatere at pølsene som figurerte på prislista dessverre ikke var å finne i pølsekokeren før kampen igjen var i gang.

Etter pause lignet mye på hvordan første omgang var, og igjen var det bortelaget i sine svarte drakter med orange detaljer på som tok ledelsen. 1-2 kom i det 54. minutt, og denne gangen var det et hjørnespark som ble utnyttet på beste vis.

Jeg konkluderte nå med at om ikke noe høyst merkelig skjedde, så ville det beste vertskapet kunne oppnå være et uavgjort resultat. Det overtaket jeg hadde ant i starten av kampen hadde de tilreisende absolutt videreført nå, og da de satte inn et langskudd med 72:50 på min stoppeklokke føltes ikke 1-3 som ufortjent på noe vis.

Jeg hadde som sagt vært framme i god tid før kampen, og tida hadde jeg blant annet brukt til å se litt på troppene til de to lagene, og jeg tror jeg sjelden har sett så mange spillere som bare har vært i én klubb gjennom den registrerte karrieren hos NFF. Dombås/Lesja/Lesjaskog hadde én spiller fra Trondheim som hadde spilt for Byåsen, og begge lag hadde noen få som hadde spilt litt for Otta, men ellers var det kun «hjemmeavla» på begge lag. På en måte litt imponerende, men på den annen side sier det kanskje noe om hvilken vei flyttestrømmene i distriktsnorge stort sett går.

Jeg hadde inn mot slutten av kampen begynt å forberede meg på at kampen skulle ende 1-3, men rett før vi gikk inn i overtiden kom litt ut av intet nok et mål, og det var hjemmelaget som med 2-3 fikk tent et nytt håp. Dessverre for hjemmefansen var det for lite, for sent, og etter drøyt tre minutters overtid blåste dommeren av kampen uten at vi hadde fått se flere scoringer.

2-3 ble altså sluttresultatet i en kamp som hadde vært preget av en tidvis fæl mangel på presisjon, men som likevel hadde vært spennende og for det meste ganske jevn. Min opprinnelige plan denne kvelden hadde for øvrig vært å se kamp like utenfor Vinstra, så jeg måtte nå kjøre feil retning fra dit jeg skulle dagen etter, ettersom jeg hadde booket meg overnatting der nede.

Da jeg var på plass på overnattingsstedet fikk jeg beskjed om at de hadde overbooket, så jeg måtte hoppe i bilen igjen og kjøre et drøyt kvarter unna. Jeg har sjelden gledet meg så mye til jeg får mail fra booking.com med ønske om tilbakemelding om overnattingen, for her blir det slakt!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.