Da jeg kom tilbake til Praha etter dagens første kamp var jeg bare såvidt innom der jeg skulle bo de neste nettene før jeg snudde og la ut på jakt etter en trikk østover. Etter en lang trikketur hoppet jeg over på en buss, og gikk til slutt av ved åstedet for Slaget om Praha i 1757. Her lå det et idrettsanlegg med en hall, tennisbaner, en gressbane og en kunstgressbane, og det var på sistnevnte det nå skulle spilles kamp på nivå 8 mellom PerfectLanD FC (Ja, navnet har en sånn skrivemåte) og SK Hostivař.
Gjestenes hjemsted lå ikke veldig langt unna, mens hjemmelaget egentlig ikke hadde den helt sterke tilhørigheten her. Jeg så på nett at de omtaler seg selv som en internasjonal klubb, men navnelista avslørte at her var det en kraftig overvekt av ukrainere som utgjorde laget som jakter sitt andre strake opprykk.
Mens det på de andre kampene jeg hadde sett på turen hadde vært kiosk, inngangspenger og et opplegg rundt kampen var det lite som minnet om sånt her. Stadionanlegget tilhører egentlig klubben Viktoria Štěrboholy, og selv om det var en liten restaurantgreie ved gressbanen var det svært få av de knapt 50 frammøtte som benyttet seg av dette.
Da kampen var blåst i gang av kveldens svært unge hoveddommer var det en fra hjemmelaget som innså at det kanskje var en god idé å sette opp cornerflaggene nå. Mens han tok runden ble det raskt klart at det var hjemmelaget som var sterkest her, og jeg skjønte at det sannsynligvis bare var et spørsmål om tid før de gulsvarte tok ledelsen.
Før vi fikk noen scoringer måtte vi gjennom veldig mye kjefting. Først fikk vi en situasjon hvor dommeren valgte å holde det gule kortet i lomma etter en takling som ga Hostivar et frispark. De svarthvitstripete spillerne ble så misfornøyde med dette at til slutt var det en av dem som fikk se det gule kortet. Ekstremt smart. Ikke lenge etter skjedde det et eller annet et sted hvor ballen ikke var, og etter å ha konferert litt med sin assistent valgte dommeren å dele ut et gult kort til synderen, noe som igjen fikk sinnene i kok hos gjestene som mente kortet burde hatt en annen farge.
Etter at hodene hadde kjølnet litt fikk faktisk Hostivar en ganske god periode, men da de ikke klarte å utnytte denne anledningen til å score endte det som det så ofte gjør: Hjemmelaget scoret. Det var nå spilt knapt 39 minutter, og sto 1-0. I det 44. minutt fikk så gjestene et frispark som endte med en slags kontring, og 2-0.
2-0 var også stillinga da det ble pause. Jeg så at det var en betongkant langs gressbanen, så jeg gikk ned dit og satte meg nedpå litt, og klatret så opp den lille trappa mellom banene igjen da jeg så bortelaget og dommerne komme tilbake til fotballbanen etter en visitt i garderobene.
Etter hvilen fortsatte PerfectLanD å ha styringen, og da de med 63:40 på stoppeklokka ikke bare økte ledelsen til 3-0, men også fikk ses gjestenes målvakt som gjennom første omgang hadde levert en rekke gode redninger måtte forlate banen med en skade i armen innså jeg at sjansene for at dette skulle bli noe annet enn hjemmeseier var heller små.
Hostivař skal ha for at de aldri ga opp, men det ville seg ikke for dem denne søndagskvelden. Underveis i forsøkene fikk jeg nok en gang bekreftet min teori om at i breddefotball har det svært sjelden noe for seg å ta raske frispark, fordi medspillerne dine som oftest er minst like uoppmerksomme som det motspillerne er.
Etter å ha fått en vakker solnedgang over de bøhmiske slettene gikk det etterhvert mot slutten av kampen. Jeg hadde bevegd meg mot det hjørnet av banen som var nærmest der jeg tenkte å gå ut, og fikk herfra se en av gultrøyene løpe inn 4-0 ett minutt før full tid.
Dette var omtrent det siste som skjedde i kampen. Dommeren så ingen grunn til å legge til noe, og jeg kunne snart stikke, mens spillerne takket hverandre for kampen. Jeg la turen innom en Lidl hvor det var fullt politioppbud fordi noen hadde prøvd å stjele uante mengder sjokolade, før det ble buss og trikk tilbake dit jeg skulle sove.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar