Åfoss - Skotfoss 3-0

Etter å ha tatt en liten powernap etter jobb fordi Bane NOR (Som nå har lansert Banepodden, en podkast som skandaløst nok ikke handler om banehopping!) eller noen av deres medsammensvorne hadde holdt meg våken store deler av natt til tirsdag satte jeg i femtida kursen vestover. Etter å ha plukket opp Jon Are og Terje fortsatte ferden via en bensinstasjon i Drammen i retning Skien. Her tok vi «the scenic route» siste del av ferden og passerte noen voldsomt smale veier over et sluse- og demningsanlegg før vi kom fram til åstedet for «El Fossico», lokaloppgjøret mellom de to klubbene Åfoss og Skotfoss.

Anlegget viste seg å være en liten perle, tross en litt snodig variant hvor alle publikumsfasilitetene var klemt inn på kortsida. Dette var nok et resultat av nødvendighet, og ikke drømmesituasjonen, fordi langs den ene langsida gikk det bratt oppover, mens på andre sida av ballnettet fra den andre gikk det enda brattere nedover. Mens de andre tok plass sammen med både lokale og mer langveisfarende fotballinteresserte (Oddvar hadde tatt turen opp fra Sørlandet) tok jeg plass for å sikre meg bilder ved banekanten mens dagslyset enda var godt.

Vi hadde på forhånd ventet at det kanskje skulle være litt derbystemning her langs Farelva, men med unntak av en voldsomt høytsmellende fyrverkerieffekt som forsvant til værs like før dommeren blåste var det overraskende rolig blant de 30-40 frammøtte. Dessverre viste det seg raskt at det var ganske rolig ute på kunstgresset også, og med unntak av noen svært solide blokkeringer fra Åfoss-forsvaret skjedde det lite å skrive hjem om i denne førsteomgangen.

Da det ble pause sto det fortsatt 0-0, og jeg tok meg en tur i kiosken, hvor jeg fikk servert en forhåndsstekt vaffel som lå i stekeovnen og ble holdt varm. Ikke optimalt, men jeg tror faktisk at dette gjorde den bedre enn den ville ha vært om den var stekt like tidlig og ble servert kald. Det gjorde seg uansett med litt påfyll nå.

Ute på publikumsbalkongen gikk praten livlig, og det gode selskapet fra nær og fjern var nok det som gjorde at turen ikke føltes helt bortkasta, for det var skjønn enighet om at det vi hadde fått servert ute på banen ikke var noen spesielt minneverdig opplevelse. Tempoet var lavt, presisjonen var fraværende, og generelt føltes det som om spillerne alt var i feriemodus

Dette gjorde sitt til at da vi passerte 60 spilte minutter ytret jeg en reell bekymring for at min snart ett år lange rekke med kamper med scoring i skulle ta slutt i kveld, men så fikk hjemmelaget et hjørnespark i det 63. minutt. Ballen ble slått inn, headet ned, og et forsøk på redning på strek endte i stedet med at ballen ble hamret i nettaket til 1-0 med 63:05 på stoppeklokka!

Skotfoss, som for anledningen var henvist til å spille med gule vester, måtte nå begynne å kjempe for æren her. Laget var alt klare for opprykkssluttspillet i 7. divisjon, så det var ingenting sportslig som sto på spill her. Dette medførte nok både at kampen så langt hadde vært ganske traurig, men også at selv om de nå hadde havnet under medførte dette ikke allverdens mobilisering.

Da vi nærmet oss slutten av kampen åpnet det seg litt bak hos bortelaget, og plutselig i det 89. minutt smatt en av de blåhvitstripete gjennom og satte ballen i mål til 2-0! Jeg følte meg ganske sikker på at oppgjøret nå var avgjort, men det hadde både vært vannpause og noen fler stopp i spillet, så om Skotfoss klarte å slå tilbake med en gang kunne det bli litt nerve inn i overtidsminuttene.

Spoiler alert, som de sier: det lyktes ikke å slå raskt tilbake. Tvert imot hadde overtida såvidt startet da en Åfoss-spiller ble felt ute ved kanten av sekstenmeterfeltet, og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble trygt plassert i mål i det klokka passerte 91 minutter, og med 3-0 var all spenning borte.

Kampen endte 3-0, og en stort sett ganske seig affære hadde endt på et litt livlig vis, noe som gjorde at stemninga da vi forlot anlegget og ruslet bort mot bilene igjen var noe bedre. Etter å ha fotografert noen nyfrelste Åfoss-supportere ble det et lite stopp på en burgersjappe før vi tok samme vei tilbake som vi hadde kommet (Foruten den nær obligatoriske, men akk så irriterende, kveldstidsomkjøringa fra Sundbyfoss til Hanekleiva), og snart var jeg trygt hjemme i min egen seng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.