Etter en produktiv jobbformiddag tillot jeg meg å avspasere et par timer på slutten av dagen for å se litt fotball i dag også. Etter en liten svipp østover befant jeg meg utenfor LSK-hallen, hvor det skulle spilles tredjedivisjonskamp mellom andrelaget til Lillestrøm og Mosjøen.
Da jeg kom inn i hallen slo jeg meg ned sammen med Runar som var på østlandsturné, og noterte meg at Marcus og Martinus-effekten definitivt levde. Foran oss satt det tilsammen åtte jenter som så voldsomt malplasserte ut på en LSK 2-kamp. Da jeg hørte noen av dem begynne å diskutere hvilke lag det egentlig var som spilte kampen ble ikke min mistanke om at det var noe helt annet enn fotball som lokket ungjentene fram i dag.
Da kampen kom i gang tok det ca 4 minutter før ballen første gang lå i nettet. 1-0, og Mosjøens forferdelige 2024-sesong fortsatte i samme spor som før.
Etter syv minutter av kampen fikk gultrøyene så tildelt et straffespark, og da dette gikk inn sto det 2-0 med 7:20 på klokka.
Hjemmelaget fortsatte å være totalt overlegne, og den innlånte Västerås-spissen Jabir Abdihakim Ali som fikk sine første minutter i kanaritrøya i dag herjet stadig med Mosjøens forsvarsspillere. Han hadde alt scoret dagens første mål, men både straffen og 3-0 som kom etter 12 minutter av kampen var det andre som tok seg av, det siste riktignok på en retur etter at svensken hadde levert et stolpetreff.
Mosjøen vartet innimellom opp med noen halvanstendige kontringer, men sluttprodukt ble det lite av, og når et hjørnespark i det 36. minutt også ble til scoring og 4-0 så det voldsomt tungt ut for gjestene, selv om vertskapets kaptein hadde måttet forlate banen med en skade i ankelen.
Jeg hadde alt spist en vaffel (svært god, hadde den vært nystekt hadde den vært helt i toppen) underveis i første omgang, så da det ble pause med 4-0 på tavla tok jeg turen ut i friluft, hvor jeg fikk bekreftet fra den ene gjengen med ungjenter at det var et visst tvillingpar fra Trofors som var grunnen til at de hadde kommet på kamp i dag. Før pausen var over avla jeg også en visitt oppe på mediaplattformen for å veksle noen ord med Steinar som selvsagt var på plass med videokameraet.
Da kampen kom i gang igjen hadde jeg knapt rukket å komme ned trappa fra plattformen før en LSK-er var i ferd med å storme framover og komme alene med keeper. Heldigvis eller dessverre for gjestene ble han mer eller mindre utilsiktet snublet, og dermed ble det rødt kort til Mosjøen i stedet for scoring til LSK.
Når sant skal sies virket vefsningene mye friskere etter pause enn de hadde gjort i første omgang. Noe skyldtes kanskje både at LSK 2 hadde byttet seg litt ned, men også nok følte at jobben var gjort. Med ti mann mot hjemmelagets elleve ble det likevel for tøft her i hallen i dag.
Vi måtte tross overtallet vente helt til det 66. minutt før 5-0 kom, og innimellom leverte Mosjøen fortsatt høyst akseptable kontringsforsøk. Den kanskje farligste av dem endte med en felling som ingen kunne skjønne hvorfor ikke ble til enten frispark på sekstenmeter eller straffespark, men dommeren mente at dette ikke var noe å blåse for.
Litt inn i overtiden kom så også 6-0, og etter dette ble kampen blåst av med en gang. Nok en tung langtur for MIL, mens LSK 2 ga klubben sin en god start på ei uke som med to a-lagskamper kan bli svært skjebnesvanger for de gulsvarte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar