Lillestrøm - Tromsø 0-1

Søndag og kampdag, og attpåtil tidligkamp. Jeg forlot derfor etter en solid frokost min ringe bolig men kurs mot Romerikes hovedstad. Da jeg fant en kremparkering like ved bortefeltet satte jeg bilen der, og ble sittende og prate med faren til Vetle Skjærvik mens vi ventet på å få slippe inn for å se eliteseriekamp mellom Lillestrøm og Tromsø.

Etter litt venting og en prematch-vaffel dukket fler og fler andre opp på kortsida, og da alt av bannere var hengt opp, flagg klargjort og struper renset var vi nok noen hundre som var klare for å støtte «Gutan» i denne viktige kampen. Jeg hadde inn mot kampen vært litt bekymret ettersom Lillestrøm etter å ha tapt den publikumsløse kampen mot RBK nok var å regne som et skadeskutt dyr, som man aldri kunne vite hvordan reagerte.

Ute på den helt sjukt fine gressmatta skjedde det innledningsvis ikke allverden, men mens vi sang og sang og sang kom det faktisk noen halvsjanser til de rødhvite, og etter 25 minutter av kampen skjedde det! Et innlegg fra Runar Norheim fant panna til Vegard Erlien, og mens LSK-keeperen sto og så på seilte ballen i mål! 0-1, og stor jubel på bortefeltet.

Etter en lynkjapp VAR-sjekk ble spillet igjen satt i gang, og bortsett fra noen helt enorme LSK-sjanser som heldigvis endte utenfor målet syntes jeg TIL så bra ut nå. Det som ikke så like bra ut var at det satt en fyr lenger bort på bortefeltet iført et LSK-skjerf. Da jeg gjorde vaktene oppmerksom på dette ble han vennlig men bestemt oppfordret til å flytte seg over til langsida. Jeg fikk etter kampen høre at det var snakk om en nederlender som var på besøk, og hva som hadde fått ham til å ha med et hjemmelagsskjerf til bortefeltet må man bare lure på.

Det sto iallfall fortsatt 0-1 da lagene tok pause, og jeg slo av en prat med en RBK-supporter som var på jobb som politi på stadion. Plutselig var det tid for kamp igjen, og det ble opplyst at det var solgt 7315 billetter til dagens kamp.

Slik jeg fryktet ble andre omgang i stor grad en ren forsvarskamp for Tromsø. Lillestrøm presset og presset og presset, men avslutningene ble stort sett for dårlige, eller så ryddet bortelagets menn dem unna. Etter en fæl regnbyge som passerte like før slutt var det så duket for noen enda mer intense overtidsminutter, men til slutt blåste dommeren av, og vi kunne feire tre nye poeng!

Før den «offisielle» feiringen foran bortefeltet tok til ble det litt tumulter da ex LSK-spiller Vetle Skjærvik valgte å feire litt foran hovedtribuna, noe verken tilskuerne eller motspillerne hans satte spesielt stor pris på. Det ble når gemyttene roet seg litt delt ut gule kort i begge retninger, samt et rødt kort til kanarienes keepertrener som valgte å blande seg inn i det hele på en måte dommeren fant uakseptabel.

Den tradisjonelle «sa-sa-sa»-feiringa ble gjennomført, og så kunne vi forlate stadion med masse politi i nærheten, fordi noen LSK-ultras hadde samlet seg på hjørnet der TIL-spillerne skulle komme ut. Det var altså neppe oss supportere de var ute etter, men mer sannsynlig nevnte Skjærvik som var målet i dag.

Vi kom oss iallfall uskadd vekk, og jeg kunne dra hjem og snekre sammen en herlig rødhvit middag.

PS: TILs nyervervede svenske David Edvardsson fikk sin debut mot slutten av kampen. Sist jeg så ham var han 16 og spilte for moderklubben Grebbestad på svensk nivå tre!