Gais - Qviding 4-0

Etter en kort kjøretur fra dagens første kamp fulgte jeg de siste svingene etter en bil med et Gais-merke i bakvinduet. Vi passerte Nya Ullevi, som nå er blitt så gammel at den ikke brukes til fotball lenger, og jeg fant en parkeringsplass, og kom meg videre til Gamla Ullevi som er blitt revet og bygget helt ny. Forvirrende, men sånn er det altså. Her var det klart for kamp i Ettan Södra mellom Gais og byrivalene fra Qviding.

Hjemmelaget er i ferd med å seile gjennom nivå tre etter fjorårets nedrykk, mens gjestene (som så vidt jeg kunne se ikke hadde med seg en eneste bortesupporter) sliter rundt nedrykksstreken. Inne på det flotte nye stadionet fant jeg plassen min, og fikk se en overraskende jevn start på kampen. Som sagt var det ingen bortesupportere å se, så om det var jevnt på banen, så var det definitivt ikke jevnt på tribunen. Det Gais-supporterne leverte her på randen av breddefotballen er noe de fleste supportergrupperinger i norsk eliteserie kunne lært av. Meget imponerende, og klart bedre enn da jeg sist så Gais, da de spilte på lånt bane på Hisingen.

Qviding leverte et par hjørnespark som satte vertskapet litt på prøve, men etter halvspilt førsteomgang fikk de grønnsvarte nok. Kampens første mål kom i det 26. minutt, og heretter var det «no looking back». 2-0 kom bare to og et halvt minutt senere, og supporterne kunne synge både målfeiringssangen sin og at Gais skal rykke opp i år.

Göteborgs Atlet- och Idrottsselskap fortsatte å styre kampen, og fem minutter før pause økte de til 3-0. I begge de to forrige kampene jeg hadde sett hadde det ene laget hatt en solid ledelse, som så ble hentet inn til 3-3, men det så jeg virkelig ikke for meg at jeg skulle skje her.

I pausen så jeg meg litt rundt på stadion, og oppdaget at det var ganske mange publikummere oppe på andre nivå på tribunen. Da andre omgang startet sto jeg etter å ha hilst på medgroundhopper Bjørn jeg fortsatt i pølsekø (Pølsene var for øvrig laget i kommunen jeg ikke hadde hørt om før jeg var der på kamp tidligere på dagen, Partille), så da jeg hørte jubel i det 48. minutt måtte jeg stikke bort og se hva som skjedde. 4-0 hadde skjedd, og var ikke håpet om poeng for Qviding lite fra før virket det helt ikkeeksisterende nå.

Etter å ha spist pølsene oppdaget jeg at en av de 2436 andre speaker hadde sagt var tilstede hadde tatt plassen min, noe jeg ikke anså som et stort problem. Jeg trakk opp på øvre nivå for å se resten av omgangen, og fikk derfra se Gais' supporterkultur på litt nærmere hold. Som sagt tidligere var det imponerende greier, men innimellom dukket det opp noen merkelige engelskinspirerte greier, men hver sin lyst.

Etter et par småampre episoder på gressmatta (Blant annet en anledning hvor det var så nær å smelle at AD2 stormet inn på banen for å avverge bråk) ebbet kampen ut uten at vi kom nærmere scoring enn at gjestene nesten reduserte med en super kontring på overtid. Ballen smalt i tverrliggeren, og dermed sto det fortsatt 4-0 da dommeren blåste av så seieren kunne feires av opprykkskåte spillere og supportere.

Selv satte jeg kursen nordover igjen etter å ha funnet tilbake til parkeringa (hvor det sto en Gais-lakkert Mustang!), og etter min femte sverigetur denne uka ble det ikke stort med harryhandel denne gangen, bare en liten halloumiost med tilbehør som ble kveldsmat da jeg kom hjem.