Svarteborg - Munkedal 4-0

Etter en halvtimes kjøring over skog og hei fra Hunnebostrand kom jeg fram til tettstedet Hällevadsholm. Her var det et voldsomt folkeliv i anledning Svarteborgdagen, og etter å ha innsett at på parkeringsplassen var omtrent halvparten av bilene inneparkert dumpet jeg heller Subaruen i veikanten og tok bena fatt de siste hundre metrene bort til åstedet for ettermiddagens division 6-kamp mellom Svarteborg og Munkedal.

Munkedal så jeg jo i fjor spille i division 4, så det at de nå var to divisjoner lavere antar jeg betyr at de har hatt noen form for restart i klubben. Jeg lette lenge på facebook for å finne nyheter om dette, men det eneste jeg fant var en invitasjon til et møte i desember 2021 om herrefotballen i klubben, så jeg antar noe hadde skjedd da. Det var iallfall som sagt et yrende folkeliv her i nordenden av Munkedal kommune foran lokalderbyet, og stor var min forundring da det plutselig dukket opp en liten gjeng syngende Munkedal-supportere i blå trøyer!

Etter ett minutts stillhet for en ildsjel i Svarteborg som hadde gått bort ble kampen satt i gang, solid akkompagnert av de syngende, som noe overraskende lot til å ha et hovedsaklig engelskspråklig repertoar. 

Gjestene fra kommunesenteret fikk tross støtten fra tribunen en tøff start da det gikk under to minutter før ballen første gang lå i nettet, og det sto 1-0. Hjemmelaget hadde stort sett kontroll på det som skjedde ute på banen, og med unntak av en corner hvor keeper gjorde en svært god innsats for å avverge scoring var de blåkledde langt unna å få til noe. Lenge var faktisk den største beholdninga hos bortelaget at en av spillerne så opplagt overspilte og filmet ved en hver anledning at det var helt uforståelig at dommeren ikke ga ham gult kort.

Helt inntil banen var det en lang benk på den ene langsida, og det var i enden av denne bortesupporterne hadde plassert seg. I tillegg var det på andre sida av veien bak denne benken et godt stykke opp i bakken en liten tribune med en lang trapp som adkomst. Her hadde jeg før kampstart observert en del kjølebager, og det begynte etterhvert å virke som om innholdet i disse hadde fått også hjemmesupporterne til å tine opp litt. Vi fikk rett og slett noe så sjeldent som litt tribunekamp på nivå 8!

I varmen dabbet nivået på fotballen vi fikk se noe av etterhvert, så jeg tuslet i retning av en grill jeg hadde observert og oppdaget at her lekte de ikke butikk. Her ble det grillet både pølser, små hamburgere og store hamburgere, og attpåtil ble det grillet på kull! For å slippe køen i pausen kjøpte jeg noen minutter før halv tid en stor hamburger, og her snakker vi rett og slett årsbeste på breddesnadderfronten!

Med kun ett mål på scoringstavla kom og gikk pausen, og fra spillet igjen ble satt i gang tok det bare 70 sekunder før Munkedals keeper kolliderte med en av sine medspillere, noe som ble nådeløst utnyttet av en av Svarteborgs angrepsspillere som satte inn 2-0.

Dette gikk faktisk enkelte av bortesupporterne glipp av da de et par minutter etterpå kom traskende tilbake mot plassene sine, søkkvåte etter å ha tatt seg en svipptur ned til badeplassen like ved stadion for å kjøle seg litt ned. Tross at det så vanskeligere og vanskeligere ut å få noe med seg fra kampen fortsatte de blåkledde supporterne å synge, og jeg trakk etterhvert bort til dem for å prøve å finne ut hva dette var slags gjeng, jeg hadde jo ikke sett antydning til noe slikt da jeg var i Munkedal på kamp i fjor.

Det jeg omtrent samtidig som 3-0 kom med et drøyt kvarter igjen av kampen fant ut, var at denne eksklusive supportergrupperinga besto av en kompisgjeng fra Berlin som etter eget utsagn reiste til Sverige hver sommer for å støtte Munkedals IF! Dette forklarte valget av internasjonalt forståelig sangrepertoar, og da jeg sto rett ved dem hørte jeg også at noen av sangene jeg hadde trodd kanskje var på svensk uten at jeg klarte å fange opp teksten faktisk var på tysk. (Som jeg egentlig ikke kan).

Med 3-0 og ingen overflod av målsjanser begynte supporterne uansett å innse hvordan det ville gå i dag, og «We're not winning, but we're having fun» runget flere ganger utover gressteppet.

I det 84. minutt gikk det så fra vondt til verre for gjestene, da et hjørnespark ble stanget i mål til 4-0. Stillinga sto seg til kampen var over, og begge lags spillere trakk bort mot sidelinja for å takke sine respektive supportere.

Selv fant jeg veien tilbake til bilen og satte kursen tilbake over Svinesundbrua etter to flotte dager i Bohuslän.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.