Sävedalen - Hittarp 3-3

Søndagen startet med en tretimers kjøretur, før jeg ved et lykketreff svingte av på feil avkjørsel i Göteborg. Dette gjorde at jeg fikk fylt bensintanken og tømt en annen tank før jeg tok de siste par kilometrene inn til Sävedalen i storbyens nabokommune Partille (Som jeg aldri hadde hørt om før), og fant fram til Vallhamra hvor det var klart til division 2-kamp mellom Sävedalens IF og Hittarps IK.

Etter å ha funnet riktig parkeringsplass gikk jeg rundt hjørnet av en kunstgressbane og så inn på selve stadionområdet. Her fant jeg en flott (men kanskje litt ujevn i kantene) gressmatte omgitt av et noe slitent friidrettsanlegg. Det var også en liten betongtribune, men de fleste av de frammøtte hadde plassert seg litt høyere enn denne var plassert. (En av de som satte seg på den ble for øvrig overfalt av maur, så han valgte å gå over til å være stående supporter i stedet).

Etter å ha fått hørt en herlig klubblåt på lydanlegget fikk vi så høre speaker prøve å introdusere lagene. Ikke vet jeg hva grunnen kunne være, men der musikken slett ikke låt så verst, så var speakerlyden helt grusom. Det skurret, og hørtes ut som om noen hadde kastet et vepsebol ned i en sousafon, eller noe sånt.

Ute på banen skurret det derimot ikke så mye. Hjemmelaget kom best i gang, men slet en stund med å utnytte overtaket. Etter 12 minutter fikk de derimot en corner, som effektivt ble stanget i mål til 1-0.

Rødtrøyene fikk derimot ikke være særlig lenge i paradis. Det tok ikke mer enn to minutter før gjestene fra Helsingborgs utkant kom i et angrep som fikk Sävedalsangrepet til å kollapse totalt. 1-1, og vi var like langt.

Etter dette bølget spillet fram og tilbake, men igjen syntes jeg hjemmelaget hadde et lite overtak, som de ikke klarte å gjøre noe ut av. De hvitkledde fra Skåne (Ja, det var enkelt å høre hvem av de vel 50 frammøtte på tribunen som var bortesupportere) lot på sin side til å slite litt, men så, i det 42. minutt, var det deres tur til å konvertere et hjørnespark til scoring, og vips sto det 1-2.

Bare halvanna minutt etterpå kom så Hittarp på nytt i angrep, og fra like innenfor hjørnet av sekstenmeteren ble ballen presis plassert i krysset, og dermed sto det 1-3 da lagene gikk til pause. Kunne hjemmelaget komme tilbake fra den kalddusjen de hadde fått rett før hvilen?

Etter å ha fått kjølt seg litt ned inne i garderoben kom lagene tilbake, og det var tydelig at hjemmelaget hadde lyst å klare å komme inn i kampen igjen. Tross et voldsomt press kom det ikke noen scoringer, og Hittarp kom etter hvert mer med i spillet igjen.

Om det var varmen som gjorde det eller bare generell frustrasjon vet jeg ikke, men det ble etter hvert ganske ampert ute på banen, og ved en anledning kalte dommeren til seg begge lags kapteiner etter å ha delt ut et par gule kort, og tok en lang prat med dem. Dette lot til å virke noe nedkjølende på temperaturen i spillernes hoder, for det ble litt mindre bråk etter dette. Så, etter vel 73 minutters spill fikk hjemmelaget et hjørnespark som etter masse kaos i feltet ble kriget i mål til enorm jubel.

Drøyt to minutter senere skulle så vertskapet slå et frispark fra litt distanse. Jeg er usikker på om noen flikket det videre på veien, eller om det bare gikk direkte i mål. Mål ble det uansett, og opphentingen var fullført! 3-3, og igjen var det vidåpent hvordan kampen skulle ende.

SIF hadde nok et lite overtak det siste kvarteret, men også bortelaget fikk noen muligheter til å avgjøre, men da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen sto det fortsatt 3-3. Jeg hastet mot bilen og satte kursen ned mot sentrum for å se dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.