Aalesund - Tromsø 2-2

Etter denne andrepåskedagens oppvarmingskamp satte jeg kursen inn mot sentrum av Ålesund igjen, stoppet på et nes litt før jeg kom inn til byen, fant en plass å dumpe bilen, og spaserte ned mot stadion populært kjent som «Danskebåten». Her inntok jeg bortefeltet, og alt var klart for selve rosinen i pølsa på min sunnmørske groundhoppingspåske: Aalesund - Tromsø.

I steiksola på det vestvendte bortefeltet sjekket jeg inn i Futbology-appen, og fikk heder og ære for å (nok en gang) ha fullført alle Eliteseriens 16 stadioner. Etter en markering til støtte for Ukraina ble så kampen satt i gang, og min noe avventende optimisme ble raskt omgjort til regelrett håp. Tromsø lot til å ha ganske god kontroll ute på banen, selv om de store målsjansene lot vente på seg.

Etter et drøyt kvarter ble så håpet snudd til frustrasjon og gremmelse. Etter 17 minutter med nordorsk storspill slapp AaFK gjennom, og vips sto det 1-0. Skulle dette være en av de dagene?

I pausen ble det klargjort for noe slags hiphopshow ute på kunstgresset, så jeg trakk meg tilbake til kioskområdet hvor det var en langt mer levelig temperatur, og jeg så fram til å skulle innta en solid kjøttpølse jeg hadde vært og inspisert at de hadde før kampen ble satt i gang. Hadde skuffelsen vært stor da hjemmelaget tok ledelsen ble den ikke mindre nå: Det viste seg at siden vi ikke var mer enn omlag 25 personer på bortefeltet hadde pølsene fra kiosken «vår» blitt omprioritert til andre salgssteder på stadion! Hårreisende, og nesten på høyde med piggtråden i Bodø hva angår dårlig behandling av bortesupportere (neida). (Det må her sies at kioskpersonalet faktisk etter en stund tilbød seg å ta en runde til de andre kioskene og se om noen av dem hadde av disse pølsene til overs, men all den tid det sto folk ved skillegjerdet mot vårt område og ropte og spurte om de kunne få kjøpe pølser herfra, så anså jeg sjansene for så små at jeg sa det ikke var nødvendig.)

Jeg gikk etterhvert ut igjen og gjorde meg klar for andre omgang, og fant ut jeg skulle teste øvre avdeling på feltet. Det er mulig det kom av at jeg sto alene her, men jeg opplevde akustikken her langt dårligere, så jeg gikk ned igjen og fortsatte synginga der. Jeg fikk så sammen med både Moddi og Mikkel Gaup etter ca 6 minutters spill hoppe av glede og juble etter at Sakarias Opsahl hamret ballen forbi en sjanseløs Sten Grytebust til 1-1.

TIL etablerte nå en ny svært god periode, og som i første omgang endte det med baklengsscoring. Skulle det virkelig glippe i dag også?

«Gutan» ga heldigvis aldri opp å overliste tangotrøyene. Dessverre for oss hadde den tidligere Ellingsøy-keeperen en svært god dag på jobb, og leverte flere storredninger. Da klokka tikket mot 90 minutter sto det derfor fortsatt 2-1, men verken de rødhvite på banen eller vi på bortefeltet (hvor det nå var blitt en saliggjørende skygge) sluttet å håpe, og da det vi alle trodde var spikeren i kista viste seg å treffe tverrliggeren var det bare å gi jernet, og trener Gaute Helstrup hadde da også byttet ut nesten hele forsvaret med mer offensivt anlagte spillere. Her skulle det hentes poeng!

Noen minutter på overtid kom så kampens mest kontroversielle situasjon. TILs kaptein Ruben Yttergård Jenssen satte inn en knallhard takling omlag 20 meter fra eget mål, og dommer signaliserte krystallklart at taklingen var på ball. Mens spilleren som var blitt taklet lå igjen og vred seg i smerte, og hjemmelagets supportere ropte og pep som gale for å få stoppet spillet satte TIL igang en kontring, Byttene til Helstrup viste seg å gi effekt, for det var innbytter Felix Winther som la inn foran mål, og innbytter Jostein Gundersen som traffballen perfekt og overlistet AaFK-keeperen. 2-2, og igjen jublet vi som gale på bortefeltet. Jublet ble det også gjort på TIL-benken, og jeg så minst en person iført svart jakke som var ca på midtbanen for å feire sammen med spillerne. Vakkert!

Sunnmøringene var selvsagt veldig opptatt av å krangle med dommeren om taklingen i forkant av scoringen, men dømt er dømt, og TIL klarte å stå imot presset de siste minuttene etter spillet ble satt i gang igjen, og vi kunne dermed feire et poeng som føltes minst like godt som tre før vi forlot stadion. Jeg rasket med meg Arne som skulle være med tilbake til hovedstaden, fant igjen bilen, og så til min store glede at AaFK hadde leid inn trafikkdirigenter til å sikre en effektiv avvikling av tilskuerlogistikken vekk fra stadion. Dette er det mange klubber i Eliteserien som kunne lært av!

En ganske begivenhetsløs kjøretur hjemover (Høydepunktene var kanskje en veldig glad gjeng UFC på bensinstasjonen på Åndalsnes, samt en stadig mer overtrøtt Arne) ankom jeg knapt 48 timer etter jeg dro ut på påsketur igjen kåken min, og kunne innta en sårt etterlengtet horisontal posisjon.