Hødd 2 - Lillehammer (1-2)

Etter et par dagers fotballfri sto jeg 1. påskedag opp grytidlig og satte kursen nordover fra hovedstaden. Etter knappe sju timers kjøring ankom jeg Ulsteinvik, hvor jeg planla å ta en liten lur i bilen mens jeg ventet på avspark, men jeg kjente snart at kroppen min hadde andre behov, så jeg fant noen å spørre pent om jeg kunne få låne et do, og jeg ble vist hvor jeg skulle gå. La meg derfor si det viktigste først: Jeg kårer herved Høddvoll til vinnere av den lite kjente men svært prestisjefulle prisen «Fotball-Norges fineste tribune-toaletter»! Etter å ha blitt et nytt og bedre menneske gikk jeg tilbake mot bilen og slappet litt av til Arthur kom og ga meg en guidet rundtur på stadionområdet, før det endelig nærmet seg kampstart i tredjedivisjonsoppgjøret mellom Hødds andrelag og Lillehammer.

Da kampen var satt i gang kunne det se ut som om gjestene fra andre siden av fjellene var i ferd med å feste et lite grep om det som skjedde ute på kunstgresset, men så viste det seg at all snøen på fjellet hadde gjort det vanskelig for Lillehammers keeper å få plukket bær på vei nordvestover. Han valgte derfor å dra på en liten bærtur nå i stedet, og med 4:45 på min klokke markerte dommeren for scoring og 1-0.

Spillet jevnet seg nå noe ut, men like før det var spilt 18 minutter kom en av lillehamringene seg gjennom Hødd-rekruttenes forsvar, og hamret inn 1-1 forbi fingertuppene til hjemmelagets keeper. Vi var like langt igjen.

Resten av omgangen skjedde det ikke veldig mye spennende. Høydepunktet var utenom en situasjon der det ble litt knuffing kanskje da en av blåtrøyene fikk et skrubbsår på kneet og prøvde å ta snarveien tvers over banen for å bli plastret etter først å ha gått ut motsatt fra trenerbenken. Dommeren ga klar beskjed om at han måtte gå rundt, noe den blødende var lite fornøyd med. Mål kom det uansett ikke flere av før hvilen, og lagene tok pause med 1-1 på storskjermen.

Jeg valgte å besøke kiosken, hvor jeg kjøpte en «Mør» i brød, noe som viste seg å være en grov kjøttpølse fra lokal produsent. Veldig veldig god, og absolutt noe å prøve om du befinner deg på disse kanter.

Andre omgang kom i gang, og etter drøyt ti minutter twitret jeg at det var vanskelig å utpeke noe lag som førende så langt. Dette må noen ha fanget opp, for etter dette overtok de unge sunnmøringene mer eller mindre helt ute på banen. Hødd-spillerne satte Lillehammers forsvar og keeper på prøve etter prøve, og når forsvaret klarte å lure gudbrandsdølene offside ble det feiret nesten på linje med scoringer. Fotballkamper vinnes dog ikke på dominans, og i en kamp mellom to nyopprykkede lag vil det alltid være sånn at noe annet enn seier ses som et lite nederlag. Det begynte nok derfor å bre seg noe frustrasjon, og det hele toppet seg da en ball som så ut til å gå i mål i stedet traff stolpen og så ble klarert.

Lillehammer klarte på sin side å ikke få panikk, men holde hodene kalde, og dette skulle med seks minutter igjen av ordinær tid vise seg å gi uttelling. Et Lillehammer-angrep endte med at en spiller fikk stå upresset på ca 20 meter og skyte, og der Hødds beste forsøk i omgangen hadde endt stolpe ut smøg denne ballen seg på innsida av stolpen til 1-2.

Lillehammers spillere var naturlig nok svært fornøyde nå, og gjorde resten av kampen alt i deres makt for å holde på ledelsen. Det lyktes de med, og da dagens gode dommer etter noen minutters overtid blåste for siste gang var det klart at tre poeng ville bli med i bussen sørøstover igjen. Dette kunne nok betegnes som et lite ran, men samtidig var det kanskje også det faktum at LFK hadde noe mer rutine på banen som spilte inn.

Mens hjemmelagets spillere og over hundre publikummere satte kursen hjem til søndagsmiddagen og bortelaget gjorde seg klare for den lange bussturen hjem fikk jeg en liten omvisning inne på Hødds klubbhus hvor jeg også fikk overrakt et skjerf fra NRK-veteran, Leeds-supporter og Hødd-patriot Arne Flatin, før jeg satte kursen mot Ålesund for overnatting og to nye kamper neste dag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.