Viser innlegg med etiketten vinje. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vinje. Vis alle innlegg

lørdag 2. mai 2026

Sauherad - Vinje 5-0

Helt siden jeg i 2019 litt spontant dro til Nordagutu på kamp har det irritert meg at jeg ikke har fått sett kamp på gressbanen der. Etter å ha gjort meg ferdig med frokostarrangement og togfotografering på arbeidernes internasjonale kampdag hoppet jeg derfor i bilen og satte kursen vestover. Etter et par timer på veien svingte jeg inn og parkerte rett ved banen hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Sauherad og Vinje.


I forhåndsomtalen var det lovet at speakerne skulle kjøre i gang alt en time før kamp, og da jeg ankom skjønte jeg fort at speakertjenesten her var noe for seg selv. Flere mystiske (og høyst humoristiske) klubblåter ble avløst av kommentarer som «Dagens dommer er fra Skarphedin, så det er lov å bue på ham». (Skarphedin er altså klubben fra kommunesenteret Bø(som før 2020 var i nabokommunen))


Det var et helt eksepsjonelt fint vær denne første maidagen, og jeg må innrømme at den elektronisk styrte «juksepyroen» så litt malplassert ut i solskinnet. Da kampen kom i gang ble det raskt klart at hjemmelaget var sterkest, men tross alskens oppmuntringer fra speakertjenesten tok det sin tid før de fikk noen uttelling. Vi nesten 200 som hadde møtt opp for å se kampen måtte vente helt til det 33. spilleminutt før vi fikk se en scoring, og som forventet var det Sauherad som tok ledelsen 1-0.


Vel ti minutter senere ropte de svartkledde høyt etter straffespark, men dommeren bare vinket spillet videre. Det skulle vise seg at det ikke hadde noe å si, for selv om de ikke fikk straffe satte hjemmelaget ballen i mål, og det sto 2-0.

2-0 var også stillinga til pause, og etter å ha fått smakt de lokale vaflene (Helt nystekt, definitivt et bonuspoeng) slo jeg mot slutten av pausen av en prat med speaker og fikk fortalt lokalbefolkningen litt om groundhopping, og at jeg syntes det var riktig så fint her på idrettsplassen til Kjapp, en av klubbene som i 2019 gikk sammen og dannet samarbeidsklubben Sauherad.

Etter hvilen fortsatte spillet mye i samme spor som i første omgang. Sauheringene holdt et solid grep rundt det som skjedde ute på gresset, men fortsatt slet de med å overliste gjestenes målvakt. Vi måtte vente helt til omgangen nærmet seg å være halvspilt før vi igjen fikk scoring, men med 3-0 mistenkte jeg at det hele var avgjort.


Hadde det ikke vært klart før at det ble hjemmeseier i dag, så ble det iallfall det da hjemmelaget med et drøyt kvarter igjen av kampen fikk straffe. Denne ble satt i mål så Per Arne Rugaas som alt hadde scoret to spillemål fikk seg et hattrick, og det sto 4-0.


Bare to minutter senere kom også 5-0 da et skudd snek seg inn ved stolperota, og dermed ble slutten av kampen en ren transportetappe. Sauherad satte innpå reservekeeperen de siste ti minuttene, og han kunne etter en rolig økt fastslå at han hadde holdt nullen, og dermed endte kampen med femmålsseier.

Mens spillerne takket hverandre for kampen hoppet jeg i bilen og satte kursen i høy hastighet østover igjen, jeg hadde nemlig funnet enda en mulighet for å få besøkt gressbanen på et anlegg jeg tidligere hadde sett kunstgress-kamp på.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

torsdag 9. mai 2024

Vinje - Sannidal 2-3

Under en uke etter jeg sist krysset Haukeli satte jeg på ny kursen vestover på E134. Etter et lite minneverdig måltid i Seljord hvor jeg da jeg planla turen hadde håpet å få sett en fotballkamp denne onsdagskvelden med fredagsfølelse. Dessverre ble kampen flyttet til tirsdag, så jeg hadde derfor bestemt meg for å ta en revisit litt lenger opp i dalen, og etter et besøk på butikken svingte jeg inn ved stadion i Åmot for å se sjettedivisjonskampen mellom Vinje og Sannidal.


En annen som hadde tatt turen var Telemarkfotball-Mads, så jeg hadde dermed shortskledd selskap under kampen. Sammen fikk vi se hjemmelaget komme best i gang, og alt etter fem minutters spill overrumplet grønntrøyene gjestenes forsvar. 1-0, og stor jubel fra de nærmere sytti frammøtte.


Vinje fortsatte å være det førende laget, og deres lynraske spiller Nuhu Musa som hadde scoret det første målet kom til flere gode muligheter, blant annet en situasjon der han alene med keeper avsluttet i tverrliggeren. Ikke lenge etter fikk vi en ny situasjon som var nesten helt lik den forrige, og denne gangen gikk ballen innafor alle stenger, og det sto 2-0 med 18 minutter spilt.


Etter dette slapp Vinje foten litt av gasspedalen, og Sannidal fikk også gjennomført noen angrep, men flere mål ble det ikke i første omgang. Mens lagene tok en kjapp pause tuslet jeg bort og kjøpte en vaffel med en overflod av syltetøy på, og før denne var spist opp var spillet igang igjen.

Etter pausen hadde de tilreisende fra Sannidal sett mye friskere ut enn i første omgang, og da vi nærmet oss en time spilt kom i rask rekkefølge først 2-1 i det 58. minutt før vi to minutter senere også fikk utligningen til 2-2. Skulle vi få se en smått sensasjonell snuoperasjon?

Anført av ivrige tilrop fra tribunen prøvde Vinje å komme tilbake, men det virket nytteløst.


I det 70. minutt ble så snuoperasjonen for de blåkledte fullført. Ballen ble satt i mål til 2-3, og Mads begynte å snakke om en treningskamp han hadde sett i vinter der Sannidal hadde snudd fra å ligge under 2-0 til 2-6. Riktig så ille ble det ikke denne gangen, men da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen hadde Sannidal fortsatt ett mål mer enn vertskapet, og kunne dermed juble for at den lange kjøreturen hjem kanskje ble bittelitt lettere enn den ville vært uten poeng i bagasjerommet.

Jeg takket Mads for selskapet, og mens han satte kursen sørover i omtrent samme retning som bortelaget fortsatte jeg vestover for en overnatting på høyfjellet før nye baner skulle erobres på vestlandet de neste dagene.

fredag 24. juni 2022

Vinje - Brevik 3-1

Ei lenge planlagt fotballhelg ble innleda med at jeg forlot hjemmekontoret litt etter tolv og satte kursen vestover. I Drammen svingte jeg inn på E134, og hadde på veien haugevis av stopp for stadionhjerte-fotografering og små avstikkere, fram til jeg kom til Åmot i Vinje, lengst vest i Telemark. Her slo jeg etter en enkel middag ihjel et par timer med å sitte i bilen og se tv-stream fram til jeg gikk ut og plugget kjølebagen i en stikkontakt på veggen utafor svømmehallen, og gikk opp til kunstgressbanen for å se femtedivisjonskampen mellom Vinje og Brevik.

Grenlendingene hadde busset i drøyt et par timer for å komme seg opp hit, og hadde også tatt med litt bortesupportere i bussen. Da kampstart nærmet seg begynte jeg å lure på om det var disse som skulle komme til å dominere tribunen, men da det rett før avspark ble foretatt en nødreparasjon på det ene målet hadde haugevis av vest-telemarkinger dukket opp, og det skulle vise seg at enda flere kom til underveis.

Innledningsvis var det ikke mye som tydet på at gjestene var stive og støle etter timesvis på buss. Rødtrøyene var klart best i solskinnet, men foran mål skjedde det likevel ikke stort av betydning. Noen halvsjanser kom det nok, men da vi endelig etter omlag halvspilt omgang fikk en scoring var det litt overraskende at det var hjemmelaget som fikk den, etter at de nådeløst utnyttet en liten glipp i de bakre rekker hos bortelaget. 1-0 og stor jubel.

Etter scoringen kom hjemmelaget langt mer med i kampen enn de hadde vært første halvdel av omgangen, men heller ikke de klarte å score flere ganger før pause. Det sto dermed fortsatt 1-0 da dommeren blåste så jeg kunne snike meg i bilen og spraye litt sårt tiltrengt myggspray over ankler, armer og nakke.

På det meste var det nok noe over 50 tilskuere tilstede på det sjarmerende lille stadionet, og da kampen igjen ble satt i gang var det bare snakk om sekunder før hjemmelaget satte Brevik-keeperen på prøve. Til frustrasjon for flesteparten av de frammøtte klarte han å avverge sjansen, og spillet fortsatte å bølge fram og tilbake.

En av de tingene som er fint med breddefotball er at man hører så mye av det som blir sagt ute på banen. Et av høydepunktene i så måte i dag var nok da en Brevik-spiller i frustrasjon over at man måtte vente så lenge på å få satt i gang spillet etter et skudd utenfor lurte på om det ikke var flere baller tilgjengelig, men kjapt fikk i retur fra hjemmelagets keeper at «Nei, dere har jo skutt bort alle!».

I det 69. minutt kom så 2-0, i det jeg sto med hodet ned i mobiltelefonen for å skrive en tweet, så jeg aner ikke hva som skjedde, annet enn at det ble svært god stemning hos de grønnkledde.

Den gode stemningen gikk dog fort over, da gjestene gikk rett i angrep og bare to og et halvt minutt etter forrige scoring fikk kriget inn reduseringen sin etter en sjansebonanza av de sjeldne. 2-1, og vidåpen kamp.

Kampen ble herfra og inn ganske oppstykket. Omtrent på hvert eneste stopp i spillet foretok minst ett av lagene et bytte, og det ledende hjemmelaget gjorde jo i tillegg alt de kunne for å få tida til å gå. Det ble likevel ny spenning da en Vinje-spiller rett før full tid pådro seg et rødt kort (Jeg trodde det var hans andre gule, men hos NFF er det registrert som direkte rødt, så da stemmer sikkert det), så hjemmelaget ble redusert til ti mann.

Gjestene kjempet heroisk for å få utligningen sin, men vel fem minutter på overtid fikk så Vinje et frispark fra omtrent førti meters hold. Han som skulle ta dette så at keeper sto litt langt ute og fyrte avgårde en lobb som snek seg under tverrliggeren.

Med 3-1 var det bare å blåse av kampen ganske kjapt etter at spillet igjen var satt i gang, så jeg småjogget tilbake til bilen, og satte kursen videre vestover mot Haukeli, hvor jeg skulle overnatte før lørdagens tre kamper i Bergen.