Stoppen 3 - Skoger 2 (4-6)

Etter gårdagens visitt i Sande ventet en ny tur til Buskerud fotballkrets denne tirsdagskvelden. Futbology hadde splittet banene på Stoppen idrettspark, og dermed var det mulig å få registrert kamp på gressbanen der. (Kunstgresset besøkte jeg for flere år siden). Jeg plukket opp Terje på veien, og sammen forserte vi en rimelig grei trafikk vestover. Like før vi kom til Drammen svingte vi av, og etter å ha passert den i seniorsammenheng ubrukte (iallfall siden 2011) Liungbanen (Kom igjen, Stoppen, ett av de tre herrelagene deres kan vel spille en kamp eller to der nede?) kom vi fram og parkerte ved åstedet for kveldens sjuendedivisjonskamp mellom Stoppen 3 og Skoger 2.

Stoppen 3, eller Gæmliss FK som de omtaler seg som i sosiale medier, er ikke samme lag som det Stoppen 3 vi var en gjeng som dro til Flå for å se i fjor (De er nå blitt Stoppen 2, men kaller seg fortsatt Stoppen D-lag på Instagram. Et salig kaos for uinnvidde, med andre ord!) At kallenavnet Gæmliss var fortjent så vi raskt, da det var opplagt at snittalderen hos svarttrøyene var rimelig høy, noe som kombinert med at de ikke hadde noen tilgjengelige innbyttere kunne bli spennende utover i kampen.

Da avspark ble tatt var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var ikke spilt to minutter engang da de gikk opp i 1-0. Ti minutter senere ble ledelsen doblet til 2-0, og ikke lenge etter kom de også til en helt vanvittig sjanse som det var helt utrolig at ikke gikk i mål. En litt spydig kommentar fra Stoppens støtteapparat til han som på mystisk vis avsluttet i tverrliggeren oppsummerte det meste: «Har du blitt forsvarsspiller?»

Skoger 2, som hadde en betydelig yngre gjennomsnittsalder enn sine motstandere, arbeidet seg etter dette mer inn i kampen, og med halvspilt omgang fikk de en redusering, før ballen med 34 spilte minutter på min stoppeklokke igjen havnet i mål etter litt ikke spesielt elegant kaos etter et frispark. 2-2, og kampen var igjen vidåpen!

Etter utligningen prøvde Stoppen 3 seg på en frekkas ved å prøve å score direkte fra avspark. Forsøket var svært nær å lykkes, men ballen traff stolpen og trillet på tvers av mål så Skogers keeper fikk plukket den opp. På den litt rufsete gressmatta fortsatte kampen å bølge fram og tilbake, og jeg var nok ikke den eneste av de ca 7 tilskuerne som mistenkte at vi ikke hadde sett kveldens siste mål. Tre minutter før pause gikk min forventning i oppfyllelse da hjemmelaget et hjørnespark som spratt innom en uheldig Skoger-spiller og gikk i mål.

Jeg forventet etter dette at vi skulle gå til pause med 3-2, men i det vi gikk inn i overtiden ble en ball bare nesten reddet fra å passere målstreken. Nesten er som kjent ikke nok, og dermed var pausestillinga 3-3!

Pausen ble brukt til å skaffe meg en vaffel i kiosken, og når denne var konsumert tok vi igjen plass ved banekanten. Sola var i ferd med å forsvinne bak Finnemarka, noe som fikk temperaturen til å droppe en hel del. Jeg sier ikke at Gæmliss-ene var vekselvarme, men i takt med at temperaturen gikk ned gjorde også vertskapets prestasjonsnivå det samme. Det var derfor ikke ekstremt overraskende da Skoger satte inn 3-4 og for første gang i kampen tok ledelsen rett før timen var spilt.

Fem minutter senere kom også 3-5, før grønntrøyene i det 79. minutt gikk opp i 3-6. Vi hadde så akkurat gått inn i overtiden da en av Stoppenspillerne kjempet seg forbi alt og alle og satte inn 4-6, som ble sluttresultatet i en kamp som var mer preget av underholdningsverdi enn av kvalitet!

Hjemturen gikk deilig begivenhetsløst, og jeg kunne snart ta kveld mens jeg lurte på hvilke groundhoppingeventyr jeg skulle klemme inn i helga som venter noen dager unna.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stoppen 3 - Hallingdal 2 (0-4)

Da jeg ble gjort oppmerksom på at et svært lite brukt stadion skulle brukes en uke etter at jeg skulle kjøre opp til minibusslappen begynte jeg umiddelbart å mobilisere, og etter noen siste liten-forfall og noen siste liten-påmeldinger var vi til slutt 12 banehoppere fra fjern og nær som satte kursen forbi Tyrifjorden og oppover langs Krøderen. Etter hvert kunne vi svinge av hovedveien, og finne oss en parkeringsplass for minibussen jeg hadde leid like ved banen i Flå hvor det skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Stoppen 3 og Hallingdal 2.

Grunnen til at det var laget fra Lier som var hjemmelag var litt komplisert, men det handlet til sist om at sesongslutt nærmer seg, og alle hengekamper måtte være gjennomført før en viss dato, og dermed hadde det blitt slik denne gangen. Vi som samler på fotballbaner var selvsagt ikke misfornøyde med dette. og så oss glade rundt på anlegget som besto av en ganske standard kunstgressmatte med noen relativt fine løpebaner rundt. På den sida av banen hvor det ikke var noe særlig publikum var det et par små tribuner som stort sett ble brukt som innbytterbent, mens de fleste som hadde tenkt å se kampen tok plass ved gjerdet på motsatt side.

Det ble raskt etter avspark klart at det var det kortreiste bortelaget som så sterkest ut, men vi måtte faktisk vente en god stund før de fikk uttelling for overtaket. Faktisk sto det 26:40 på min stoppeklokke før stillinga ble 0-1, men da kom til gjengjeld 0-2 også ganske nøyaktig to minutter senere.

Stoppen-spillerne prøvde, men forskjellen i nivå var såpass stor at de burde prise seg lykkelige for at det fortsatt bare sto 0-2 da en omgang jeg hadde fått med meg rekordlite av ble blåst av. Grunnen til at jeg hadde fått konsentrert meg så lite om kampen var at lokalavisa ville ha en prat med Terje og meg. Meg fordi jeg hadde organisert turen, og Terje fordi han i kveld passerte 1000 baner i Futbology!

Etter pause fortsatte hallingdølene å kontrollere kampen, og syv og et halvt minutt etter hvilen økte de ledelsen til 0-3, før de drøye ti minutter senere også satte inn 0-4. Underveis i omgangen kom det også et frispark helt på grensa til sekstenmeteren, samt en felling i motsatt ende av banen som jeg er sikker på at dommeren ville gitt straffe på dersom han hadde dømt hendelsen like før til å være innafor.

Er det VAR-rommet som ringer?

Flere passasjerer var ute
i et nødvendig ærend
da dette bildet ble tatt

Flere scoringer ble det imidlertid ikke, kampen endte 0-4, og mens spillere og dommer satte kursen mot den lokale burgersjappa for et bedre måltid fikk jeg igjen folk inn i banehopperbussen og satte kursen tilbake samme vei vi hadde kommet, nå med et mål om å rekke første togavgang mot Skien så Mads skulle komme seg sørover igjen, noe som endte med å gå helt fint ettersom toget var litt forsinket!

Etter også å ha kvittet meg med de fleste andre passasjerene fikk Sören og jeg levert tilbake leiebilen, og i den vante groundhopping-Subaruen kunne vi ta fatt på siste etappe opp Groruddalen etter en særdeles vellykket tur!

Flere bilder kan du se på Google photos.

Lier - Stoppen 3 (3-1)

Etter flere solide turer i det siste tok jeg fotballfri torsdag, før jeg på fredagskvelden bestemte meg for å velge det nærmeste alternativet blant de mange turene jeg kunne tatt. Etter en bedre middag satte jeg derfor kursen vestover, og svingte av på Liertoppen og kom til Tranby idrettspark hvor det var klart for sjuendedivisjonskamp mellom Lier og Stoppen 3.

Etter å ha hilst på dommeren som satt i bilen og slappet av litt før han skulle varme opp gikk jeg opp til banen, og vakte umiddelbart oppsikt med mine to kameraer. Flere av de involverte visste hvem jeg var og hva jeg drev med, men jeg fikk også fortelle noen av de involverte litt om hobbyen groundhopping, og at dette i dag ble min bane nr 534.

Etterhvert var oppvarminga ferdig, dommeren tok myntkast, og jeg tok plass sammen med det som viste seg å være omtrent halve staben hos Monday Productions, som hadde tatt ukas fredagspils her for å støtte tre av sine kolleger som spilte for bortelaget. I dette lokaloppgjøret mellom øst og vest i Lier var det hjemmelaget som også leder serien som så farligst ut, selv om spillet ute på banen framsto ganske jevnt. Scoringer måtte vi likevel vente på, og med regn som truet i bakgrunnen var jeg litt bekymret for om andre omgang skulle la seg gjennomføre tørrskodd da dommeren blåste til pause.

Jeg trodde opprinnelig ikke det var noen kiosk på stadion, men det viste seg å være, så jeg fikk sikret meg en vaffel, og i skarp konkurranse med en veps fikk jeg også tak i litt jordbærsyltetøy. Riktig så god vaffel (men til deg fra Sjåstad jeg snakket med: Dere har fortsatt årsbeste på vaffelfronten)!

Ryktene blant bortesupporterne tilsa at det med å la Lier skape mye, men prøve å ri av stormen var en bevisst strategi hos karene fra Stoppens tredjelag, men etter pausen feilet dette ganske raskt. Et frispark etter bare tre minutter snek seg forbi de rødkleddes forsvarere og ble stanget i mål av en Lier-spiller som smatt inn bak dem. 1-0!

Etter scoringen ble hjemmelagets dominans enda større, og for de nær seksti tilskuerne ble det ganske klart at skulle Stoppen få med seg noe måtte de både heve nivået, og i tillegg ha litt flaks. I det 75. minutt skjedde derimot det motsatte, og Lier fikk økt sin ledelse til 2-0. Etter dette var det nok ikke spørsmål om noe annet enn hvor stor seieren skulle bli.

Rødtrøyene innså nok også at dette var tapt, men ga likevel ikke opp å prøve å i det minste få med seg et trøstemål. I tillegg så de nok på dette som en slags treningsøkt nå, men da ballen aldri ble klarert etter et innkast, og det til slutt ble 3-0 ut av det ble veien fram enda tyngre.

Serieleder Lier senket nok skuldrene noen hakk nå, noe som slapp Stoppen 3 (Som i sosiale medier er kjent som Stoppen D, så de har tydeligvis en fortid enda lenger ned på rangstigen i klubben) litt mer inn i kampen på slutten. Etter en lang rekke hjørnespark traff det siste i rekka en av Liers spillere på låret rett før klokka passerte 90 minutter, og ballen spratt i mål. 3-1, og stor jubel blant bortefansen!

Dette ble omtrent det siste som skjedde i kampen før dommeren blåste av, og spillerne takket hverandre for kampen. Jeg slo av noen fler ord med Monday-gjengen før jeg satte kursen tilbake til hovedstaden, klar for nye eventyr i morgen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.