Etter gårdagens visitt i Sande ventet en ny tur til Buskerud fotballkrets denne tirsdagskvelden. Futbology hadde splittet banene på Stoppen idrettspark, og dermed var det mulig å få registrert kamp på gressbanen der. (Kunstgresset besøkte jeg for flere år siden). Jeg plukket opp Terje på veien, og sammen forserte vi en rimelig grei trafikk vestover. Like før vi kom til Drammen svingte vi av, og etter å ha passert den i seniorsammenheng ubrukte (iallfall siden 2011) Liungbanen (Kom igjen, Stoppen, ett av de tre herrelagene deres kan vel spille en kamp eller to der nede?) kom vi fram og parkerte ved åstedet for kveldens sjuendedivisjonskamp mellom Stoppen 3 og Skoger 2.
Stoppen 3, eller Gæmliss FK som de omtaler seg som i sosiale medier, er ikke samme lag som det Stoppen 3 vi var en gjeng som dro til Flå for å se i fjor (De er nå blitt Stoppen 2, men kaller seg fortsatt Stoppen D-lag på Instagram. Et salig kaos for uinnvidde, med andre ord!) At kallenavnet Gæmliss var fortjent så vi raskt, da det var opplagt at snittalderen hos svarttrøyene var rimelig høy, noe som kombinert med at de ikke hadde noen tilgjengelige innbyttere kunne bli spennende utover i kampen.
Da avspark ble tatt var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var ikke spilt to minutter engang da de gikk opp i 1-0. Ti minutter senere ble ledelsen doblet til 2-0, og ikke lenge etter kom de også til en helt vanvittig sjanse som det var helt utrolig at ikke gikk i mål. En litt spydig kommentar fra Stoppens støtteapparat til han som på mystisk vis avsluttet i tverrliggeren oppsummerte det meste: «Har du blitt forsvarsspiller?»
Skoger 2, som hadde en betydelig yngre gjennomsnittsalder enn sine motstandere, arbeidet seg etter dette mer inn i kampen, og med halvspilt omgang fikk de en redusering, før ballen med 34 spilte minutter på min stoppeklokke igjen havnet i mål etter litt ikke spesielt elegant kaos etter et frispark. 2-2, og kampen var igjen vidåpen!
Etter utligningen prøvde Stoppen 3 seg på en frekkas ved å prøve å score direkte fra avspark. Forsøket var svært nær å lykkes, men ballen traff stolpen og trillet på tvers av mål så Skogers keeper fikk plukket den opp. På den litt rufsete gressmatta fortsatte kampen å bølge fram og tilbake, og jeg var nok ikke den eneste av de ca 7 tilskuerne som mistenkte at vi ikke hadde sett kveldens siste mål. Tre minutter før pause gikk min forventning i oppfyllelse da hjemmelaget et hjørnespark som spratt innom en uheldig Skoger-spiller og gikk i mål.
Jeg forventet etter dette at vi skulle gå til pause med 3-2, men i det vi gikk inn i overtiden ble en ball bare nesten reddet fra å passere målstreken. Nesten er som kjent ikke nok, og dermed var pausestillinga 3-3!
Pausen ble brukt til å skaffe meg en vaffel i kiosken, og når denne var konsumert tok vi igjen plass ved banekanten. Sola var i ferd med å forsvinne bak Finnemarka, noe som fikk temperaturen til å droppe en hel del. Jeg sier ikke at Gæmliss-ene var vekselvarme, men i takt med at temperaturen gikk ned gjorde også vertskapets prestasjonsnivå det samme. Det var derfor ikke ekstremt overraskende da Skoger satte inn 3-4 og for første gang i kampen tok ledelsen rett før timen var spilt.
Fem minutter senere kom også 3-5, før grønntrøyene i det 79. minutt gikk opp i 3-6. Vi hadde så akkurat gått inn i overtiden da en av Stoppenspillerne kjempet seg forbi alt og alle og satte inn 4-6, som ble sluttresultatet i en kamp som var mer preget av underholdningsverdi enn av kvalitet!
Hjemturen gikk deilig begivenhetsløst, og jeg kunne snart ta kveld mens jeg lurte på hvilke groundhoppingeventyr jeg skulle klemme inn i helga som venter noen dager unna.
Etter en fotballfri kveld for å spille inn podkast var jeg onsdag igjen på farten. Kursen ble satt vestover, og etter en liten time på veien var jeg kommet til Skoger på Drammens sørkant. Her hadde et knapt tosifret antall personer samlet seg for å se sjuendedivisjonskamp mellom andrelagene til Skoger og Rundtom.
Etter å ha hilst på dommeren og hjemmelagets back Sondre ble myntkast foretatt, lagene byttet side, og kampen sparket i gang. Innledningsvis var det ganske mange som virket å ikke være veldig gode venner med ballen, men etter fem minutter klarte endelig hjemmelaget å få såpass kontroll på lærkula at de fikk produsert en ganske bra sjanse.
Det skulle likevel være bortelaget som kom først i målprotokollen, da de kontret inn 0-1 etter drøyt ti minutters spill. Etter dette så blåtrøyene seg aldri tilbake, og kampen handlet egentlig ikke om stort annet enn hvor stor seieren skulle bli.
Tross at de grønnkledte nå hang litt i tauene tok det sin tid før det skjedde særlig mye mer å skrive hjem om, men like etter at halvtimen var passert kom 0-2, og bare to minutter senere kom også 0-3 etter litt veritabel tikitaka i feltet foran Skoger 2s keeper.
Like før pause var det endelig hjemmelagets tur å få ballen i mål, men det ble blåst for offside, og denne gangen mistenkte jeg at avgjørelsen var helt korrekt, noe den stakkars alene-dommeren umulig kunne få til hver gang.
Lagene tok dermed pause med 0-3 i boka, og i fravær av serveringstilbud gikk jeg i bilen og tok meg en slurk brus fra ei flaske jeg hadde vært forutseende nok til å kjøpe. I tillegg benyttet jeg anledningen til å bytte ut hatten som hadde beskyttet meg mot sol med myggspray som skulle beskytte meg mot andre ting nå etter at sola hadde forsvunnet bak tretoppene i nordvest.
Spillerne kom etterhvert tilbake på kunstgresset, og tross sin nokså solide ledelse ble bortelaget litt usjarmerende i sine forsøk på å få straffespark. Dommeren bet heldigvis ikke på, men kunne nok etter vertskapets smak nok gjerne delt ut noen gule kort.
Den tidligere nevnte tikitaka-scoringen som ga 0-3 var første innskudd på målkontoen fra Rundtoms nye spiller Moe som hadde fått sin debut da han kom inn som innbytter, men knapt tjue minutter inn i andre omgang ble han liggende nede, og etter at en lagkamerat kom til ham ble det ropt «strekk» og signalisert etter bytte. En kjedelig slutt på en ellers fin debutkveld!
Andre omgang var for så vidt jevnere enn den første hadde vært, men dette skyldtes nok til en viss grad at Rundtom 2 hadde tatt foten litt av gasspedalen. Om det var dette som gjorde at en noe agitert spiller på benken truet en lagkamerat med juling etter kampen fordi han ikke skjøt vet jeg ikke, og ei heller vet jeg om det var truslene som virket, slik at i det 71. minutt ble et frispark omsatt til scoring og 0-4.
Det bredte seg nå såpass med frustrasjon i hjemmelaget at jeg fryktet for at det var helt kjørt for dem, men da klokka mi viste 78:45 kom plutselig en scoring nesten ut av det blå, og det sto 1-4. Skulle vi få en legendarisk opphenting? Under to minutter etter at ballen igjen var satt i spill kom svaret. 1-5, og sjansene for noen opphenting var nå omtrent ikkeeksisterende.
Det skjedde nå veldig mye, og etter to nye minutters effektiv spilletid var det igjen tid for scoring. Denne gangen fikk gjestene et straffespark, som ut fra reaksjonene fra Skoger-spillerne må i beste fall ha vært tvilsomt. Straffesparket ble uansett omgjort til scoring, og det sto 1-6.
Fem minutter senere beveget vi oss med stormskritt mot full tid, men da et skudd mot mål gikk i armen på en Skoger-forsvarsspiller ble det på ny blåst straffe, og denne gangen var jeg helt enig med dommeren. Jeg mistenker at også hjemmelaget innså at dette var greit, for de protestene som kom denne gangen lot til å være mest bare formaliteter. (Man kan vel ikke ta imot en straffe helt uten å protestere?) Også denne gangen ble det mål, og 1-7.
Det ble spilt et lite minutt overtid, og så blåste dommeren av kampen. Det beste laget hadde nok vunnet, men om 1-7 egentlig gjenspeiler styrkeforholdet mellom lagene vet jeg ikke om jeg vil påstå.
