Etter å ha sittet i bilen og varmet meg litt gikk jeg opp til stadion hvor den siste av kampene i anledning «Stoppendagen» pågikk, og sørget for å kjøpe meg noen lodd i det fantastiske lotteriet klubben hadde stelt i stand. Jeg tuslet deretter inn på baneområdet, og oppdaget til min store glede at rett over fra innbytterbenkene sto det en enkel liten benk jeg kunne innta.
Før avspark fikk Stoppen overrakt KM-pokalen fra en representant fra NFF Buskerud. Denne seremonien gikk veldig raskt, og dermed startet kampen flere minutter før planlagt. Hjemmelaget stilte med flere gamle storheter på banen. Peter Kovacs (ex Tromsø, Viking, Strømsgodset, Odd, Lierse, Sarpsborg 08), Thomas Sørum (ex Strømsgodset, Haugesund, Helsingborg) og Magnus Sylling Olsen (ex Aalesund, Sarpsborg 08, Mjøndalen) var blant de 11 utvalgte fra start, så det var ingen tvil om at her fantes det rutine tilgjengelig.
Det ble raskt klart at vi her hadde med en kamp mellom topp og bunn i divisjonen å gjøre, og før fem minutter var spilt kom kampens første mål etter et flott raid på Stoppens høyrekant.
Etter 13 minutter syntes Vikersund det var synd og skam at bare hjemmelaget skulle få oppmerksomhet for stjernene sine, så de byttet inn Vegard Hansen (Mjøndalen-trener, ex Strømsgodset, Kongsvinger, Bristol City). En svale gjør ingen sommer, sies det, og Hansens inntreden fikk heller ingen stor påvirkning verken på utetemperaturen eller på stillingen på måltavla.
Hjemmelaget fortsatte å dominere det som skjedde på kunstgresset, og før halvtimen var spilt sto det 2-0. Knappe ti minutter før pause kombinerte så to av de gamle heltene i Stoppens angrep. Kovacs spilte Sørum gjennom, og det sto 3-0, en stilling som sto seg til pause.
I pausen avla jeg en kort rapport til Schau og Aune, samtidig som speaker kunngjorde hvem som hadde vunnet hva i lotteriet (Jeg vant ingenting).
Da andre omgang kom i gang kom 4-0 etter bare knappe fem minutter, og så raskt etterpå at speaker gikk glipp av det kom også 5-0.
Det var nå opplagt at Vikersund umulig kunne klare å få annet enn i beste fall et trøstemål med seg fra Lier stadion, og da de like før det var spilt ti minutter av omgangen fikk inn en corner trodde nok mange at det var det de hadde fått. Til store protester viste det seg at assistentdommer hadde vinket for offside, og dermed måtte de rødkledde vinke farvel til scoringen de trodde de hadde sikret.
I det 60., 61. og 67. minutt kom så mål nummer 6, 7 og 8 for Stoppen, og ikke lenge etter ble det ropt etter nummer ni. Det som skjedde var at keeper tok ballen helt på streken, og jeg ser ikke bort g fra at store deler, og kanskje hele, ballen var inne. Assistentdommer hang her ikke helt med, og det var umulig for ham å vite sikkert om den var inne eller ei, siden han var iallfall ti meter unna dødlinja da dette skjedde.
Dette fikk heldigvis ingen betydning, da 9-0-scoringen kom like etterpå, og like før kampen var ferdigspilt kom også 10-0. Stoppen viste med all kraft hvorfor de var blitt seriemestere, mens Vikersund hadde max uflaks med de andre bunnlagenes resultater, og endte sesongen på nedrykksplass.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar