Skoger 2 - Rundtom 2 (1-7)

Etter en fotballfri kveld for å spille inn podkast var jeg onsdag igjen på farten. Kursen ble satt vestover, og etter en liten time på veien var jeg kommet til Skoger på Drammens sørkant. Her hadde et knapt tosifret antall personer samlet seg for å se sjuendedivisjonskamp mellom andrelagene til Skoger og Rundtom.

Etter å ha hilst på dommeren og hjemmelagets back Sondre ble myntkast foretatt, lagene byttet side, og kampen sparket i gang. Innledningsvis var det ganske mange som virket å ikke være veldig gode venner med ballen, men etter fem minutter klarte endelig hjemmelaget å få såpass kontroll på lærkula at de fikk produsert en ganske bra sjanse.

Det skulle likevel være bortelaget som kom først i målprotokollen, da de kontret inn 0-1 etter drøyt ti minutters spill. Etter dette så blåtrøyene seg aldri tilbake, og kampen handlet egentlig ikke om stort annet enn hvor stor seieren skulle bli.

Tross at de grønnkledte nå hang litt i tauene tok det sin tid før det skjedde særlig mye mer å skrive hjem om, men like etter at halvtimen var passert kom 0-2, og bare to minutter senere kom også 0-3 etter litt veritabel tikitaka i feltet foran Skoger 2s keeper.

Like før pause var det endelig hjemmelagets tur å få ballen i mål, men det ble blåst for offside, og denne gangen mistenkte jeg at avgjørelsen var helt korrekt, noe den stakkars alene-dommeren umulig kunne få til hver gang.

Lagene tok dermed pause med 0-3 i boka, og i fravær av serveringstilbud gikk jeg i bilen og tok meg en slurk brus fra ei flaske jeg hadde vært forutseende nok til å kjøpe. I tillegg benyttet jeg anledningen til å bytte ut hatten som hadde beskyttet meg mot sol med myggspray som skulle beskytte meg mot andre ting nå etter at sola hadde forsvunnet bak tretoppene i nordvest.

Spillerne kom etterhvert tilbake på kunstgresset, og tross sin nokså solide ledelse ble bortelaget litt usjarmerende i sine forsøk på å få straffespark. Dommeren bet heldigvis ikke på, men kunne nok etter vertskapets smak nok gjerne delt ut noen gule kort.

Den tidligere nevnte tikitaka-scoringen som ga 0-3 var første innskudd på målkontoen fra Rundtoms nye spiller Moe som hadde fått sin debut da han kom inn som innbytter, men knapt tjue minutter inn i andre omgang ble han liggende nede, og etter at en lagkamerat kom til ham ble det ropt «strekk» og signalisert etter bytte. En kjedelig slutt på en ellers fin debutkveld!

Andre omgang var for så vidt jevnere enn den første hadde vært, men dette skyldtes nok til en viss grad at Rundtom 2 hadde tatt foten litt av gasspedalen. Om det var dette som gjorde at en noe agitert spiller på benken truet en lagkamerat med juling etter kampen fordi han ikke skjøt vet jeg ikke, og ei heller vet jeg om det var truslene som virket, slik at i det 71. minutt ble et frispark omsatt til scoring og 0-4.

Det bredte seg nå såpass med frustrasjon i hjemmelaget at jeg fryktet for at det var helt kjørt for dem, men da klokka mi viste 78:45 kom plutselig en scoring nesten ut av det blå, og det sto 1-4. Skulle vi få en legendarisk opphenting? Under to minutter etter at ballen igjen var satt i spill kom svaret. 1-5, og sjansene for noen opphenting var nå omtrent ikkeeksisterende.

Det skjedde nå veldig mye, og etter to nye minutters effektiv spilletid var det igjen tid for scoring. Denne gangen fikk gjestene et straffespark, som ut fra reaksjonene fra Skoger-spillerne må i beste fall ha vært tvilsomt. Straffesparket ble uansett omgjort til scoring, og det sto 1-6.

Fem minutter senere beveget vi oss med stormskritt mot full tid, men da et skudd mot mål gikk i armen på en Skoger-forsvarsspiller ble det på ny blåst straffe, og denne gangen var jeg helt enig med dommeren. Jeg mistenker at også hjemmelaget innså at dette var greit, for de protestene som kom denne gangen lot til å være mest bare formaliteter. (Man kan vel ikke ta imot en straffe helt uten å protestere?) Også denne gangen ble det mål, og 1-7.

Det ble spilt et lite minutt overtid, og så blåste dommeren av kampen. Det beste laget hadde nok vunnet, men om 1-7 egentlig gjenspeiler styrkeforholdet mellom lagene vet jeg ikke om jeg vil påstå.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Rundtom 2 - Glassverket 2 (4-2)

Jeg hadde egentlig tenkt å ta turen til Gjøvik denne mandagskvelden, men fikk det litt for hektisk på jobb til å komme meg avgårde i tide, så da ble det heller en snartur i retning Drammen i kveldinga. Etter å ha forsert trafikken svingte jeg inn i noen smågater og krysset på ny kommunegrensa tilbake til Lier. Bragerøen KG var kveldens destinasjon, og her var det duket for sjuendedivisjonskamp mellom andrelagene til Rundtom og Glassverket.

Etter avspark ble det raskt klart at tabellsituasjonen ikke kom til å bli gjenspeilet ute på banen. Hjemmelaget hadde bare tatt fem poeng før denne kampen, mens gjestene hadde tre ganger så mange. Likevel var det vertskapet som sto for det aller meste som skjedde, og i det sjuende minutt lyktes de med å overliste lillatrøyenes forsvar og sette ballen i mål til 1-0, uten at jeg så så mye av hva som faktisk skjedde siden jeg sto med lav motsol i den retningen.

Etter nye sju minutter fikk vi så en ny scoring. Muligens noe uortodoks, og neppe noen kandidat til Puskas-prisen, men mål er mål. 2-0.

Den solfylte vestenden av banen var omtrent ikke i bruk den første halvtimen, og da vi såvidt hadde passert 19 spilte minutter fikk de blåsvartstripete igjen grunn til å juble etter at et frispark ble plassert i nettet så det sto 3-0.

Nå så det ut som om gjestene endelig var i ferd med å våkne, men da de knapt to minutter etter frisparkscoringen endelig fikk etablert noe som lignet på et angrep, så mistet de ballen, og Rundtom-spillerne kontret inn 4-0.

Da vi nærmet oss en halvtime spilt kommanderte dommeren drikkepause. Dette framsto noe merkelig, da det ikke var spesielt varmt nå som sola var i ferd med å forsvinne i Finnemarka. Uansett, etter dette oppholdet bedret Glassverkets spill seg voldsomt. Om dette skyldtes at de faktisk hevet nivået, eller om det var Rundtom som tenkte at nå var jobben gjort og slapp seg ned vet jeg ikke, men faktum er uansett at herfra og ut fikk vi en langt jevnere kamp.

Det ble likevel ikke flere scoringer før pause, og etter et ganske kort stopp i spillet ble andre omgang sparket i gang. Knapt fem minutter etter hvilen ble så en av hjemmelagets spillere felt foran mål, og dommeren pekte på straffemerket. Det ble litt diskusjoner mellom dommeren og han som utførte fellingen, men dommeren lot seg ikke affisere av det. Han som ble felt hadde vært utrolig rask å sprette opp og ta ballen og gjøre seg klar for straffen, og da dommeren blåste i fløyta var han også lynkjapp å sparke ballen, noe som kanskje ikke var så lurt. Straffen ble nemlig reddet, og det sto fortsatt 4-0.

Det var etterhvert blitt ganske kjølig, og jeg så at spillere som var byttet ut tok på hettegensere for å holde varmen, mens en fyr som hadde møtt opp i basket-singlet og flipflops for å se kampen så ut til å være på hypotermiens rand. Likevel fikk vi etter halvspilt omgang igjen et stopp for å drikke litt.

Etter denne tredje pausen i kampen fikk gjestene virkelig opp dampen. Etter å ha fått flere offsideavgjørelser mot seg kom det i 77. minutt et gjennomspill der han som fikk ballen for meg så langt mer offside ut enn han hadde vært i angrepet som ble avblåst like før. Denne gangen ble han ikke avblåst (Kompensasjonsdømming?), og han fikk avsluttet i mål til 4-1.

Sju minutter senere kom også 4-2, og nå hadde bortelaget virkelig fått ferten av blod. I det vi gikk inn i det 89. minutt gjorde de så noen bytter, og det ble ropt beskjeder om formasjonsbytte. Jeg er på ingen måte noen ekspert på fotballtaktikk, men dersom man ønsket effekt av disse endringene burde man kanskje gjort dem litt tidligere? Tross mer offensiv fotball (Noen på sidelinja spøkte med at de burde prøve 3-4-4-formasjonen), flere scoringer fikk ikke de lilla, og dermed endte kampen med en solid hjemmeseier.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.